VG har desverre ikke lagt ut reportasjen på nettet, men jeg har klippet og limt litt, og viser det her på bloggen i en litt veingeklippet form. Men det kan da være noe gode tips å få med seg:-)
Hva er best for barna
når det er kaldt?
Fastlege og
fembarnsmor Kari
Løvendahl Mogstad
gir deg svar.
– Hvorfor skal mødre på død og
liv pakke på barna så mye klær?
– Det stemmer nok at mødre
har en tendens til å kle på barna
mer enn fedrene gjør. Det er ikke
godt å si hva hovedårsaken er,
men kanskje det ligger et eller
annet genetisk her; at dette er et
uttrykk for en type omsorg som
kvinner viser mer enn menn? Det
å pakke inn barna i klær, og passe
på at de ikke skal fryse, er en
form for «beskyttelse» som kan bli
til overbeskyttelse noen ganger.
– Hvorfor har fedrene en mer
avslappet holdning til hva barna
har på seg i kulden?
– Dette blir nok litt synsing,
men det kan jo være at testosteronet
hos menn gjør at de liker å
ta mer sjanser, risiko, og regner
med det går bra allikevel. Menn er
nok ikke så hysteriske som oss
kvinner på at barna absolutt må
ha på seg lue hver gang de går ut
for døren. Og det går som regel
bra, det og!
– Hvor mye klær er passe i
vinterkulden?
– Dette avhenger helt av hvor
kaldt det er; luftfuktighet, vindforhold
og alder på barnet, for å
nevne noe. Ikke glem vinden, for
den kan virkelig få det til å bli kaldt
når man er ute en stund. Passe er
det når ungen trives med å være
utendørs, og hverken har for mye
eller for lite på seg til at det er fint
å leke og drive med aktiviteter.
– Ved hvilken temperatur bør
barnet ta på seg lue?
– Jeg kjenner ikke til at det er
noen medisinsk «lov» på dette.
Men generelt kan man si at barn
har et stort hode i forhold til resten
av kroppen, og det kan gi varmetap
å gå uten lue i kulden. Små
barn har en dårligere varmeregulering,
og da er det fornuftig å
bruke en liten lett lue på babyer
også når det ikke er vinter. Jeg
syns det er fornuftig å ha på
ungene lue uansett, når det er
vinter og de er ute og leker, også
om det ikke er særlig kaldt. Så
kan man heller variere luetype, fra
en tynn ull- eller bomullslue i
plussgrader, til finlandshette eller
pelslue når gradestokken viser en
del minusgrader, eller det er vind.
– Enkelte ungdommer liker å
ha på lue når de er inne. Bidrar
det til bedre helse?
– Haha, nei, jeg kan ikke komme
på en god helsemessig grunn
til å ha på lue innendørs. Det er
vel «in» og trendy, så da blir vel
selvfølelsen til tenåringene bedre.
Det må være det nærmeste vi
kommer en helsegevinst på dette.
Det er litt komisk egentlig, at de
heller vil gå med lue inne enn ute,
selv om kulden biter i ørene, og
de ser helt blåfrosne ut. Men slik
har det vel alltid vært å være
tenåring.
– Blir barna forkjølet av å
være ute i kulden?
– Ja og nei. Stort sett kan man
si at man ikke blir forkjølt av å
være ute i kulden. Går man
imidlertid og brygger på en luftveisinfeksjon
eller forkjølelse, kan
det fortere vippe over til å bli
sykdom dersom man fryser på
bena, eller har store variasjoner i
temperatur.
– Kan barna være ute når det
er kaldere enn minus 10?
– Det går fint hvis luften er tørr
og fin luft, uten bitende vind, og
barna er friske og ikke har
sykdommer der de blir verre av en
slik kulde. Men det gjelder vel å
merke bare en liten stund, og de
bør være over 2 år før man sender
dem ut i barnehagen i 10–15
minus. Det er også viktig at barna
er godt og riktig kledd, og holdes i
aktivitet.
– Hvor lenge kan en baby
ligge ute i vognen når det er
noen få minusgrader?
– Hvis babyen ligger inne i en
barnevogn, inni en varm
vognpose, og eventuelt oppå en
skinnfell, så kan vel en baby fra
den er noen måneder ligge utendørs
en stund. Men ikke i timevis,
nei. Og man må alltid passe på,
og kjenne etter i halsgropen for
eksempel,
at barnet er varmt og godt. Det
samme gjelder i pulk; man kan
gjerne ta med barnet i pulk fra det
er cirka 6 måneder, men det er
viktig at ungen ligger på et varmt
underlag, som en skinnfell. Man
må også da passe på å se etter
babyen ofte, at barnet er varmt og
ligger godt, og ikke har blitt skjøvet
under selen i pulken.
– Hvordan unngår vi at barna
får frostskader?
-Man må følge med at barnet
er varm på fingrene, kjenn gjerne
etter i halsgropen om det kjennes
for kaldt eller for klamt og varmt.
Hvite flekker i ansiktet, særlig på
kinn og nese, kan være tegn på
frostskade. Det er også viktig med
godt fottøy, for det er fort gjort å
fryse på bena, og det er ikke godt.
Man bør ha romslige sko og
støvler, der det er plass til et
ekstra par ullsokker. Klærne bør
også være romslige, slik at det er
litt luft mellom lagene. Ull innerst
på kroppen er det beste. På hodet
er det smart med en finlandshette,
eventuelt en god lue som går ned
over ørene, og en buff eller skjerf.
– Hva er det dummeste foreldre
kan gjøre med barna i kulden?
– Dette avhenger av hvor kaldt
og vindfullt det er. Men å ta dem
med ut uten ordentlige klær og
sko i bitende kulde er dumt. Man
får i alle fall ikke glade barn og en
god utestund av det.
– Hva er det smarteste foreldre
kan gjøre med barna i kulden?
– Kle deg selv og barna i forhold
til været og kulden, og kos
dere ute i vinterværet. Har man
de riktige klærne på seg, så er det
herlig å være ute når kulden river i
neseborene, og man føler seg så
fresh og fornøyd etterpå. Det er
viktig å finne på aktiviteter hvor
man holder seg i gang, og ikke
blir sittende på rumpa.
– Du skal kle opp en 5-åring
for å leke ute i snøen. Hva gjør
du?
– Da passer jeg på at han har
på seg ullundertøy innerst, både
genser og longs eller strømpebukse.
Så har han gjerne et par
sokker med ull, og en fleecejakke
og eventuelt ullbukse eller lignende,
dersom kulden krever det.
Ytterst en parkdress som er fôret,
og romslig, slik at det er luft
mellom kleslagene, og det kjennes
komfortabelt for barnet. Det
er også viktig å huske på å trekke
dressen over skoene, for det er
fælt å få snø nedi skoene.
Jeg ville også minne ungen på
å gå og tisse før vi går ut, for det
er kaldt og ekkelt å tisse seg ut,
og det er et styr å gå inn ti
minutter etter at vi endelig har
kommet oss ut!
Om kuldekremer:
Salget av kuldekremer
eksploderte fra
2009 til 2010. Men
hjelper det? Legene
har ulikt syn.
– Jeg anbefaler aldri kuldekrem
og har aldri brukt det på egne
barn, sier hudlege Berit Rustenberg.
Gjennom 25 års privat
praksis i Larvik har hun sett
frostskader i ansiktet hos barn
kun en eneste gang.
– Derimot har jeg flere ganger
sett frostskader på lårene til jenter
som har vært ute og ridd, legger
hun til.
Kari Løvendahl Mogstad, som
gir legeråd på de foregående
sidene, gir dette svaret når VG
spør om kuldekremer bare er tull:
– Både ja og nei. Dette er individuelt
og er et omdiskutert felt.
Noen har bedre hudbarriere enn
andre. Spesielt for folk med eksem
og atopisk hud er det viktig å
smøre med krem når det er kaldt.
Tall VG har innhentet fra to av
de store grossistene, Norsk Medisinaldepot
og Boots apotek, dokumenterer
veksten i forbruket.
Vitus-kjeden solgte 46 000 enheter
i 2009, 75 000 i 2010.
Omsetningen i Boots økte fra
25 000 til 45 500 i samme periode.
Veksten har dermed vært henholdsvis
63 og 82 prosent hos de
to grossistene.
Ifølge kommunikasjonssjef
Vibeke Hoff Nordbye i Boots Norge
kan noe av veksten forklares
med at januar og november 2010
var vesentlig kaldere enn året før.
Dermed økte etterspørselen etter
slike kremer.
På Vitus apotek på Majorstua i
Oslo viser apotektekniker og
hudpleier Silje Skålevik frem de
mest omsatte kremene.
– Disse anbefaler jeg til barn,
sier hun og tar frem to tuber som
er klassifisert som salve. Det
betyr at de ikke inneholder vann,
og de hindrer huden i å puste.
Hvis barna begynner å svette,
blir væsken stengt inne bak
salven.
– Og disse anbefaler jeg hvis
brukeren skal svette og være
aktiv, sier hun og peker på tre
fetekremer med vann.
Hudlege Rustenberg anbefaler
heller foreldre å ta noe varmt
rundt ansiktet til barna, slik at
kroppsvarmen legger seg som et
varmt lag rundt huden. I forrige
uke deltok hun på et møte med
hudlegene i Buskerud, Telemark
og Vestfold.
– Vi var enige om at kuldekremer
ikke er nødvendig. Likevel trenger
huden mer smøring med fete
kremer i kjølig vær, ettersom
kulden vil tørke ut overhuden.
Løvendahl Mogstad viser til
forskning som er utført på militært
personell, der det fremgår at
vannfri kuldekrem, altså en salve,
kan gi falsk trygghet.
– Man får en følelse av å være
varm i huden og er dermed lenger
ute i kulden enn det man bør.
Uansett bør kremen påføres en
liten halvtime før man går ut,
enten kremen virker eller ei!
Tekst: JOHN BONES
epost: john.bones@vg.no
Foto: MARIUS KNUTSEN
epost: marius.knutsen@vg.no