Barselomsorg-quo vadis...?

I går satt jeg i møte hele dagen, i en gruppe jeg er med i, som skal jobbe frem en ny plan for barselomsorgen i Norge. Stor jobb og ansvar?-JA!

I går gikk hele dagen på Kunnskapssenteret i Oslo med på å prøve å lære seg å lese og finne forskningsartikler innen ulike temaer som omhandler barsel, både for mor og barn.
Fy søren det var tungt og intenst! Jeg har aldri vært noen kløpper til å lese lange avhandlinger og forskningsrapporter, og det kan være dørgende kjedelig også.
Når man blir med i en slik gruppe, så har man jo masse ideer, engasjement og tanker om hva som er en god barselomsorg, og føler at man har masse å komme med.

Men så enkelt er det ikke... For å lage nye retningslinjer er man bare nødt til å forholde seg til forskning forskning og forskning. Man kan (desverre) og så klart ikke lage offentlige planer og råd som bare går på hva vi syns og mener, det blir for subjektivt og tilfeldig.
MEN , det er jo kjempeviktig å også få med det vi har erfart og opplevd gjennom generasjoner og mange år, og vektlegge det også, selvfølgelig.
Vi vet feks at det er lurt å trene bekenbunnen etter fødselen, vi vet at amming er sunt, og vi vet at det er lurt å legge babyen på ryggen når den skal sove.
Men hvor lurt er det, hva er bevisene og forskningsresultatene på det? Er det bare synsing og råd på gammel vane?
Det er mange ting i medisinen vi gir råd om og anbefaler fordi vi mener å ha erfaring med at det hjelper. Og det er bra det! Men skal man lage en nasjonal retningslinje, må man støtte seg til forskning.

Men man blir litt tankefull når man tenker på hvor mye som blir iverksatt av reformer, også innen barselomsorgen, uten at det er testet ut og forsket på. Bl.a. tidlig hjemsending av mor og barn, før amming har startet ordentlig, og uten at det er etablert et godt mottakeraparat i kommunene.
Det minner meg om et stort eksperiment hele greia, og hvem vet hva som blir resultatet..?

Men nå blir det lesing av artikler fremover, iallefall! Spennende det, og jeg lærer masse nytt, som jeg får god nytte av i jobben min også.
Så håper vi det blir et bra resultat for mor barn i siste ende:-)

Hurra for deg...

Da er nok en bursdagshelg over. Denne gang var det minstemann som fylte år, og han har hatt nedtelling helt siden jul.
Og når barna i huset har bursdag, så blir det jo ikke med bare én feiring; neida, først må det jo være familieselskap på selve dagen, etter at det har vært markering med krone på hodet og is i barnehagen.
Så må man jo ha barneselskap også... Så i dag har huset vært fullt av smågutter og -jenter!

Når de er bare 4-5 år og barnehageunger, så går det som regel greit å "bare" ha pølser, gelé og kake, så leker de seg greit resten av bursdagen, uten behov for program.
Når de blir større, blir "kravene" stadig høyere, og innimellom syns jeg det begynner å ta litt av.


Det er absolutt tendenser til at det ikke er bra nok med en gammeldags bursdagsfeiring hjemme, og i en viss alder er det kinobursdag, cageball- Laser-X- eller bowlingbursdag som gjelder..
Jeg forstår godt at det ikke er alle som verken vil eller kan ha særlig med unger hjemme i huset sitt pga begrenset plass. Men det blir raskt andre typer begrensninger hvis man skal "kjøpe" seg ut av bursdagsfeiringen, så det er ikke alle som får til det heller.

Dette med bursdagsfeiringer er et stadig tilbakevendende tema på foreldremøter på skolen. Det er jo også et viktig og et sårt punkt. I allefall for dem som kanskje aldri blir invitert i selskap, enten det nå er hjemme eller på byen. Det er ikke lett å legge føringer for alle, og jeg forstår at noen kan reagere på det. Samtidig er det vi voksne som har ansvaret for at barna er ok mot hverandre, og at det ikke er noen som bevisst eller ubevisst blir holdt utenfor.
Eneste måten å unngå at det ikke alltid er den samme jenta eller gutten som står der uten invitasjon, så må man invitere alle, iallefall av samme kjønn. Ellers har ingen oversikten. Jeg syns iallefall man kan prøve å håndheve dette de første par-tre årene på skolen. Det er så fælt å være den som ikke blir plukket ut.
Og det hjelper ikke at det er en regel om at invitasjoner ikke skal leveres påskolen; ungene snakker seg imellom uansett...!

Bursdag skal være gøy, både for hovedpersonen og for gjestene. Og her i huset var det iallefall en svært fornøyd 5-åring som la seg i kveld:-)