En verden av fantasi og drømmer...

Hvilke barn er det ikke som drømmer eller har drømt om Disneyland; selve symbolet på fornøyelser, prinsesser, eventyr og drømmer?
I over 60 år har "Disney" vært et symbol og en merkevare for store og små over hele kloden, og noe av det mest "amerikanske" man kan tenke seg. Her har man alt hva små hjerter begjærer; vakre prinsesser, helter og eventyrfigurer, med noen "slemme" innimellom, som alltid taper i kampen mot de rettskafne og snille.

Og selve Disneyland er bygget opp genialt, helt fra man ankommer til man vandrer rundt i parken, på de ulike attraksjonene eller alle andre tingene man kan se og gjøre der. Og det lyser kjøp kjøp overalt! Butikker med Disney-kosedyr, klær og alle mulige og umulige effekter som ser ut som Mikke Mus, Askepott eller Toy Storyfigurer; slik at man halve dagen går rundt og sier NEI til ungene, som selvsagt har lyst å kjøpe alt de ser. Og de vet å ta seg betalt! For taksameteret begynner å løpe så snart man bare nærmer seg Disneyland, og halve feriebudsjettet er brent i lommen før man har kommet seg ut av de "magiske" portene...

Og-det er ikke bare barnas øyne som funkler, når Disney-paraden kommer forbi et par ganger om dagen; der alle prinsessene, Ole Brum, Minnie Mus eller Peter Pan kommer forbi i en stor og glamorøs prosesjon, med dundrende "hjernevask"-musikk på høytaleren. Neida, det er like mange voksne, både mødre og fedre, som står fascinert og betrakter sine favortittfigurer fra barndommen. Figurer fra ulike fortellinger og eventyr som laget en "rosa" fantasiverden for mange av oss i en kanskje ellers svært så allminnelig hverdag.
Ja, jammen tror jeg Disney helt bevisst spiller på foreldrenes (mødrenes...?) følelsesregister, for jeg tror mange av prinsessekjolene og kosedyrene i plysj kjøpes like mye pga foreldrenes tilfredsstillelse. Je g kjenner meg forsåvidt igjen i det...;-)Det er iallefall også forbausende mange velvoksne mennesker som går rundt med fleecegensere og t-skjorter med Mikke Mus på brystet; ikke vet jeg hvor mye de får brukt det når de kommer hjem...?

Men, det er nå fint da, og man forstår fascinasjonen, og at tusener etter tusener, fra alle verdens hjørner, besøker Disneyland daglig.

Men, det er jammen helt greit at vi er ferdig med våre to dager der for denne gang. Vi føler oss absolutt i familie med alle de andre foreldrene som ser nokså dratt og slitne ut på slike fornøyelsesparker rundt omkring.
Jeg tror faktisk barna syns det er helt greit; de har visst fått sin dose Disney også....;-)

Barn+vann=sant...!

Ingen ting er som å høre glade barn, der latteren triller ut som erter av en sekk, eller gleden lyser ut av øynene på et barnefjes.
En av de gangene at mine barn hviner av glede og latter, er nå vi har et basseng i nærheten! Jeg må innrømme at bassengliv hjemme i Trondheim ikke blir fór ofte, for jeg ser ikke helt sjarmen med å være sild i tønne i en svømmehall. Så mine små klager stadig over at vi er ALT for sjelden på bading.

Her i Frankrike har ungene kommet til Paradis, med basseng utenfor døra på sommerhuset, og de får snart svømmehud og -føtter:-)

Og så er det godt å se at de blir trygge i vann, og at svømmeferdighetene blir bedre dag for dag.
Akkurat dét må jo vi foreldre i Norge ta ansvar for selv; med det skandaløst dårlige tilbudet som norsk skole tilbyr barna når det gjelder svømmeundervisning, så er vi nødt til å lære barna svømmedyktighet selv.
Her må de skjerpe seg!

Men enn så lenge, så koser vi oss med deilig varmt badevann, utendørs:-)