I dag kan vi lese en artikkel der bla legen Tine Poole gir gode råd om hvordan man kan leve med migrene, og tips om ting man selv kan gjøre for hindre at denne hodepinen setter sitt plagsomme preg på hverdagen.
http://www.klikk.no/helse/sykdom/article718119.ece
Jeg har selv hatt den tvilsomme "ære" av å arve migrene... Fra å ikke ane hva vondt i hodet var før jeg begynte å få barn, så har migrenen etter mitt første svangerskap preget både meg og familien min med jevne og ujevne mellomrom i årenes løp. Migrene er en type hodepine som for mange som er rammet av det, er så smertefullt og "altoppslukende" at man som regel må avlyse og gi opp planer man har, gjerne i flere dager fremover, dersom man ikke kommer raskt til med behandling.
Smerten sitter gjerne på en side av hode, og gjerne bak ett av øynene, der det kan kjennes ut som en bormaskin gnurer rundt og rundt... Man blir gjerne også lyssky, lydsky, kvalm, snakker sakte, tenker sakte, og har mest lyst til å gå i hi.
Det sier seg selv at dette er en trasig tilstand å ha når huset er fullt av barn, eller man er på arbeid, og enten skal være sosial eller konsentrert. Det preger ikke bare en selv, men også familien eller kollegene.
Migrene kommer gjerne ganske brått, men kan ha forvarsel, enten i form av lysglimt (aura), eller at man kjenner det strammer seg i nakken eller man blir ekstra vár for lyder, lukter eller lys.
Noen ganger når anfallet setter inn, kan det kjennes ut som om man får hjerneslag, og det dundrer og banker i hodet. Noen blir nummen i fingre, og andre blir kvalme og kaster opp.
Det viktigste, og som er Alfa Omega for å få anfallet til å gå over, er å ta medisinen så snart som mulig etter at anfallet melder sin ankomst. Kommer man for sent til kan løpet være kjørt, og det blir for sent å få stoppet anfallet, selv om man tar en tablett. Da kan migreneanfallet i verste fall vare i 3-4 dager, og det ikke er annet å gjøre enn å ta det med ro, og holde ut til det går over...
Personlig så føler jeg meg noen ganger som rene alkoholikeren når jeg kjenner at et migreneanfall er i anmarsj. Jeg begynner å lete febrilsk i vesker, lommer og skuffer etter noe som kan stoppe anfallet i tide.
Jeg har lært at jeg alltid må ha med anfallsmedisiner, og gjerne flere typer, uansett hvor jeg er. Derfor ligger det klart på nattbordet, i kontorskuffen, håndvesken og i fjellsekken. Til og med i toalettvesken til min kjære har han plassert migrenemedisin, fordi han har flere traurige erfaringer med at vi har vært på helgetur et sted, og jeg har glemt medisinen, og helgen har gått med til at jeg har ligget på et mørkt hotellrom i stedet for å ha en koselig weekend...
Etter et migreneanfall som har vart en stund, så kan man gjerne føler seg som om man har "hangover", og det tar litt tid før man er sitt gamle jeg.
Det er mange ting og faktorer som kan utløse et migreneanfall, og dette er individuelt. Man må simpelthen lære seg å finne ut av hva disse tingene er, og prøve å leve deretter. Utløsende faktorer kan bl.a.være rødvin, appelsin, sjokolade, vind, stress, liten søvn, mye raske karbohydrater eller menstruasjon.
Det er veldig kjedelig å alltid være den som går og legger seg først, eller må stå over en deilig sjokoladedessert, men det er jammen bra trasig å bli liggende resten av helgen med en hodepine også...!
Mange kvinner blir kvitt migrenen sin når de kommer i overgangsalderen. En del blir også bedre under svangerskapet, og får en "fristund" da.
På legekontoret er jeg bevisst på at mange har migrene uten at de vet det, og det er viktig å spørre dem de "riktige" spørsmålene. Det er også en veldig stor hjelp at de skriver en Hodepipnedagbok, slik at det er lettere å få et godt bilde av hvordan hodepinen arter seg, og derved kunne gi en riktig diagnose- og behandling.
Det finnes både muligheter for anfallsbehandling og forebyggende behandling. Det er enklere å finne ut av hva folk trenger når vi klarer å fange dem det gjelder!
Det er også viktig å finne ut om hodepiner er migrene, f.eks hos kvinner, som da skal være forsiktige med p-piller i en del tilfeller.
Migrene er vanlig, men invalidiserende i en del tilfeller. Det er mange sykedager som skyldes dette, og mange dager med lidelse for de som er rammet av migrene. Derfor er det veldig viktig at vi oppdager dem som har denne diagnosen.
For hjelpen er der!
