Søppelmat-bedraget...!

Jeg leste i går Dagbladets artikkel om all den søpla vi har i oss gjennom ferdigmaten vi kjøper i butikken, og kjente kvalmen og ubehaget sige stadig sterkere opp da jeg leste det.

http://www.dagbladet.no/2012/03/04/nyheter/innenriks/mat/innholdsbedrag/grandiosa/20525916/

At vi stadig lar oss lure av den sleipe matindustrien har vi vel visst lenge, men har fortsatt med å kjøpe Grandiosa, "Guacamole" og "pizzaost" som før. Men hvor ille det egentlig er, nei det tror jeg egentlig de fleste av oss ikke orker å tenke på en gang.

Det er bare kvalmt å tenke på at de "svarte olivenene" som jeg har puttet i salaten egentlig er billige grønne oliven som er bearbeidet med lut og gass for å se svarte ut. Bare fordi grønne er billigere i innkjøp for produsenten og de  skal tjene mer penger. Og vi kjøper skiten likevel...!

Eller "guacamolen" som folk kjøper som dipp eller tilbehør til fredagstacoen, med 24% innhold av avocado. Min hjemmelagede inneholder stort sett bare avocado, og jeg forstår jo egentlig at det ikke går an å lage guacamole med bare 23% av hovedingrediensen. Så hva er resten? Joda , erter, E-stoffer, vann og tilsammen 22 innholdstoffer!!
Og har dere tenkt på hvorfor i alle dager det er så mye vann som bobler og koker når vi egentlig skal steke kjøttdeig? Eller bacon? Joda, produsentene pumper inn mest mulig vann, slik at de får opp kiloprisen på "kjøttet", og vi lar oss lure..!!
Og hvorfor tror dere at kjøttdeigen er så rød og fin, grovbrødet så fint og "brunt" eller rekesalaten så fin og rosa? Det er jo fordi de kommer i kunstige fargestoffer for å få maten til å se lekker ut, ellers gidder vi jo ikke kjøpe den.
Det tilsettes også masse kunstige smaksforsterkere, for å få oss til å tro at "råvarene" er slik, og det skal virke mer innbydende på oss.

Fyttikatta, det er helt utrolig hvor elendig matkultur nordmenn har opparbdeidet seg, det er helt skammelig hva vi egentlig godtar.
Men folk er så utrolig opptatt at alt skal være så BILLIG, så gir de blanke i hva det egentlig er de putter i munnen, og tilfører kroppen!

Selv om andelen vi faktisk bruker på mat i en husholding bare har gått nedover og nedover, så er vi jo ikke engang tilfreds med de lave prisene her til lands, for grensehandelen har gått opp med 9%, bare i fjor! Så det er tusener av tonn med pumpet bacon, pølser , illrød dansk spekepølse og "evigvarende" polarbrød som kjøres over grensen ukentlig...

Én ting er at alt skal være så billig som mulig, slik at kvaliteten på det vi har i oss blir deretter. En annen ting er at all matlaging og eting skal gå så fordømt raskt...! Det kommer stadig nye produkter der reklamen skryter av at maten kan lages på null komma niks, og det ikke kreves annet enn en mikrobølgeovn, litt tilsetning av vann eller til nød et egg. man får kjøpt ferdiglaget risengrynsgrøt, pannekakerøre, omelettrøre(!) og andre matretter som etter min forstand tar ca 10 minutter å lage fra bunnen av.

Hva er det folk har det så travelt med da, hva er det de skal nå??

Jeg kan godt forstå at det er slitsomt når ungene hyler og sutrer etter mat etter en lang dag i barnehagen, og man kommer sliten hjem fra jobb og skal lage middag. Men dette er ærlig talt en veldig feil utvikling, og tenk hvilken bjørnetjeneste man gjør for ungene sine, ved å lære dem at mat det får vi fra en boks, pose og en mikrobølgeovn.
Jeg vet at jeg overdriver litt nå, men det er desverre en stor kime av sannhet i dette, det viser salgstallene.

Samtidig popper det opp med stadig nye kokebøker, matprogram på TV, og kjendiskokker er i vinden.
Snodige greier..., det henger jo ikke sammen i det hele tatt!

Det tar faktisk ikke så lang tid å steke seg en omelett som er laget fra bunnen, eller å lage en hjemmelaget fiskegrateng. Man må bare planlegge litt, kanskje. Er det det folk ikke orker da...?

 Som lege er jeg bekymret for alle de ulike kunstige tilsetningsstoffene som nødvendigvis er i slik ferdigmat, parfymert mat og "farget" mat.
Næringsinnholdet er også noe som er veldig bekymringsfullt, og det blir ikke mye fiber, vitaminer eller mineraler igjen i noe så kunstig.

Det er skremmende fascinerende å se hvor opptatt folk er av å lese bakpå en matvare hvor mange karbohydrater og fett det inneholder, mens mange ikke ofrer en tanke på å se hvor mange prosent kjøtt det egentlig er i kjøttdeigen, eller avocado i en avocadorett som guacamole er.
Det henger ikke sammen, ut fra et helse- og sunnhetsperspektiv.


Som utvikler og produsent av naturlige hudpleieprodukter kjenner jeg igjen de samme "triksene" fra hudpleiebransjen også.
Innen de store firmaene og merkene gis det ofte et skinn av at de inneholder alle verdens gode, sunne og naturlige ingredienser, og dette slås stort opp. Ved å ta en titt bakpå deklarasjonen, avslører man raskt at det ofte i beste fall er snakk om en dråpe eller to, og det er det som kan kalles villendende reklame.
Jeg tror ikke at Dr. Greves intimsåpe med tranebær inneholder særlig mye tranebær. "Alle" damer "vet" at tranebær er forebyggende mot blærekatarr, og da er det så klart et smart trekk å putte inni litt tranbærekstrakt. Men for det første så er det trolig ikke mange dråpene, og for det andre så stiller jeg meg skeptisk til om denne mikroskopiske tilførselen der nede i de "edlere deler" gjør noe fra eller til om man får blærekatarr eller ei. Men det høres jo fint og tilforlatelig ut da...!

Hadde det vært betydelige mengder av naturlige ingredienser i de kremene og såpene som skryter av det, så hadde prisen vært en helt annen, det ser jeg av erfaring.

Et lite tips er å se hvilke ingredienser som står først og sist. Det det er mest av står først, og så videre.


Verden vil jammen bedras, og spørsmålet er om vi er så "late" at vi faktisk ønsker å la oss bedra i fremtiden også?
Riktignok er ikke Norge kjent for sin matkultur, iallefall når det gjelder kvaliteten på kjøtt eller en del andre ting. Men vi fortjener så mye bedre enn å sitte og ha i oss all den dårlige maten som butikkene faktisk slenger etter oss nå.
De store kjedene tyner marginene, og så lenge vi lar dem fylle matvarene med E-er, farger, vann og juksefarger, så Værsågod for meg.

Men jeg blir skremt av slike oppslag som Dagbladet presentrerte, og har bestemt meg for å skjerpe meg.
Så i dag blir det hjemmelagede fiskekaker...:-)

Klassisk musikk på barnevis...;-)

I dag har jeg og de to minste barna vært på forestilling, der Minken Fosheim hadde "Eventyret om Tsjaikovskij" på programmet. Minken har reist landet rundt med denne typen konsert-forestilling i mange år, og jeg tror det er godt over 10 år siden jeg første gang tok med min eldste dit.
Ungene mine har fått med seg Grieg, Mozart og Chopin også, og Minken Fosheim klarer å formidle historier om kjente komponister, som er bundet sammen med klassisk musikk, på en måte som faktisk fenger de aller minste barna også.
For å få det litt artigere har hun i forestillingen med seg Herr Rosenstjert, som er en dukke med stemme, og i tillegg et orkester, så det er skikkelig musikk og opplegg.

Jeg er selv veldig glad i musikk, også klassisk, og syns det er flott at ungene får et kjennskap til slik musikk. Det kan jo gjerne være forbundet med "kjedelig", "seriøst", og litt "snobbete", og mange både store og små kan ha litt terskel for å gjøre seg kjent med klassisk musikk.
Der har Minken Fosheim gjort en kjempeinnsats gjennom mange år, og disse forestillingene kan også fås på CD.
Hun har reist mye rundt på skoler gjennom Rikskonsertene, og dette er så fint i forhold til at mange barn som ellers aldri ville fått innblikk i klassisk musikk og kultur, får dette gjennom skolen!

Adresseavisen skrev for et par dager siden at det bare i Trondheimskolene er ekstreme forskjeller på hvor  mange av elevene som går på Kulturskolen. Mens det på enkelte grunnskoler er 50% av elevene som spiller et instrument eller driver med en annen kulturaktivitet gjennom den kommunale kulturskolen, så er det på andre skoler bare 3%. Denne forskjellen følger nok en del andre kulturelle ulikheter, viser det seg, og det er vel ikke tvil om at vi i Norge og også i Trondheim har store skiller...

http://www.adressa.no/kultur/article1782103.ece

Det er dyrt å ha barn på kulturskolen, det foregår stort sett på ettermiddag og kveld, og mange barn har foreldre som verken er interessert eller "ser" verdien av at barna skal delta på en slik aktivitet på fritiden.
Mye foregår på steder der foreldrene må kjøre barna, og det er faktisk en del familier, særlig blant innvandrere, som ikke har bil.

Brutalt som det er, så øker nok de sosiale ulikhetene blant folk i Norge også, og deltakelse i fritidsaktiviteter er en av tingene det kanskje synes på.

Det er synd det skal være så dyrt at foreldre faktisk ikke kan melde inn barna til å få lære seg et instrument.
Kanskje skulle mer av slik aktivitet implementeres som en del av skoledagen og SFO-tiden? Et av våre barn har fått pianotimer nettopp i skoletiden, på skolen sin, og jeg må innrømme at jeg er veldig lettet for å slippe å kjøre henne til den store musikkskolen nede i byen på en travel ettermiddag!

Jeg mener det burde satses mye mer på kultur og musikk, gjerne også klassisk, for barn. Vi har jo ikke noen tradisjon for dette i Norge, så det er på en måte forståelig at vi er litt trege her på berget. Og det skal jammen og desverre ikke mye til før tenåringer er redde for å virke nerdete hvis de er med på noe såkalt "høykulturelt".
Bare se lenger nede i Europa, der er museumsbesøk, klassisk musikk og en slik "dannelse" mye mer en del av den kulturen de vokser opp i. Jeg har vært på kunstmuseer i Italia og Frankrike, bl.a., og der bugner det av unger, skoleklasser, og på søndager er det et helt vanlig syn å se mor og far og barn sammen på museumstur.
Så har de jo gammel klassisk kunst og kultur overalt rundt seg og da, og det er en helt vanlig del av hverdagen deres.

Hvis ungene får servert klassisk musikk på en måte som er litt artig, så er det utrolig hvor interessert de er til å høre på og tilegne seg det.
Det tror jeg er noe de kan ha glede av videre i livet også:-)