Tung bør og liten rygg...

Det er et ordtak som sier at "Kunnskap er ikke tung å bære".
Jeg er forsåvidt veldig enig i det, og gjentar stadig det til mine egne barn også, at det er aldri bortkastet å lære nye ting, og det er en fin ballast å ha med seg.

Men faktisk så kan kunnskapen veie litt tungt, iallefall hvis man ser litt bokstavelig på det, og tar en kikk på barnas skolesekker.
Jeg har mang en gang sendt barna avgårde på skolen og tenkt at stakkars dem, så tungt det må være til de stakkars unge ryggene deres...!

NHI (Norsk helseinformatikk) forteller i dag om en studie som er gjort i Spania, som viser at barna veldig ofte har alt for tunge og dårlige sekker, og at dette har en klar sammenheng med ryggsmerter hos barn.

http://nhi.no/forside/er-skolesekken-for-tung-38548.html


De elevene som hadde de tyngste sekkene hadde en 50% økt risiko for å få vedvarende ryggsmerter enn de som hadde de letteste sekkene.

Anbefalingene som går ut som følge av denne studien, er at skolebarn ikke skal bære sekker på ryggen som er tyngre enn 10 prosent av sin egen kroppsvekt. Har du en jente på barneskolen som er rundt 30 kilo, så skal altså sekken ikke veie mer enn 3 kilo.

Det er nok mange andre foreldre enn meg som kjenner seg igjen i at denne tiprosent-regelen syndes det ofte med! Det er ikke måte på hva de drasser med seg innimellom, og i tillegg vanker det gymtøy, innesko og alskens ting og tang.

Men det er faktisk viktig å bli påminnet at vi må være mer påpasselig med ryggene til våre håpefulle! Som fastlege syns jeg at jeg ser flere barn og unge som sliter med ryggvondt og dårlig holdning. Dette kan nok skyldes flere faktorer, alt fra at de kanskje sitter mer på rumpa si foran dataen, at de er mer passive og dårlig trent generelt, og blant tenåringer er jeg overbevist om at det skyldes den elendige skomoten som herjer og har herjet i årevis, med flate sko uten noen som helst form for støtte, eller oppbygget såle. Dét er svineri for rygg og bekken det!

Men tilbake til skolesekkene. Her kommer noen tips om hva vi kan bidra med, for at ungene skal bære litt lettere og sunnere. Noen av tipsene gjelder allerede når dere skal kjøpe sekk:

# Oppfordre barna til å rydde sekken innimellom, og å ta ut bøker de ikke trenger
#Spør om lekser, og hjelp dem å planlegge
#Bruk alle rommene i sekken. Det er viktig å legge de tyngste bøkene nærmest ryggen
# Minn på barna at de skal bruke begge skulderstroppene, ikke bare en skulder
#Ta med barna for å prøve sekk når den skal kjøpes, det er viktig med riktig størrelse
#Sekken skal ligge mest mulig inntil ryggen
#Dra skulderstroppene inn mot ryggen, så ikke sekken henger bakover
#Små barn bør bruke brystremmen
# Skulderstroppene bør være godt polstret

Det er veldig mange sekker ute på markedet, og veldig mange i fancy farger og med trendy og populære mønstre og bilder.
Men det viktigste er at sekken passer og at den er solid og god for ryggen!

Ryggen skal vi ha med oss hele livet, og det er så viktig å bli tidlig bevisst på å ha en god kroppsholdning, og å ta vare på ryggen sin.
Ryggplager er blitt en folkesykdom her til lands.

Med litt økt bevissthet fra starten av så kan vi være med på å forhindre at våre egne barn blir en del av den statistikken:-)

Lillebror blir stor...!

Så har forsyne meg minstemann blitt 6 år også...!

Lillebror og minstemann. Det er så rart at han også skal bli skolegutt over sommeren, at min laaange karriere som barnehage- og småbarnsmor snart er over.
Med så mange år i gamet, og på baken, så blir det jo nesten en del av identiteten, og litt rart at det blir slutt.
Jeg nyter hver en gode barnlige klem, hvert våte nuss, og lesestund. Jeg samler barnetegninger, "kunst" som er laget i barnehagen og skolen, og dveler ved det å være mamma på den måten man er mamma til små barn.

Jeg hører stadig dem som sier de er så glade for at barna blir store, at de "endelig" får tid til seg selv, og at de er lei av å følge opp små barn.
På en måte forstår jeg hva de mener, for det å ha barn, og små barn især, betyr en total type oppofrelse, i form av at man ikke bare kan tenke på seg selv, eller koble ut ungene. Det er barna som styrer tilværelsen, på et vis, selv om man som voksen lever sitt liv, på jobb eller med andre aktiviteter.
Har man barn, så må man alltid ha det fremst i tankene, og dette er noe som kommer av seg selv for de fleste av oss.
Selv om det er godt å slippe bleieunger, på- og avkledning, tørking av stumper og mas og kjas, så er det veldig fint og da! Det er noe helt spesielt å være omsorgsperson på denne måten, og jeg må innrømme at jeg som har hatt så mange år som småbarnsmor, er spent på hvordan det skal bli å ikke være det, etterhvert.

Det skal nok gå veldig bra, men jeg kommer til å savne "Bamsekosene", det er jeg ikke i tvil om.
Og så er det heldigvis en god del år til vi sitter her i tosomheten da;-)