En kjærkommen nyhet...!

Her i huset har vi blitt faste abonnenter av Aftenposten Junior!
Eller rettere sagt så er det barna som er blitt abonnenter, og det ferske innslaget i landets papiravis-verden har raskt blitt en suksess blant husets yngre garde.

I likhet med Supernytt i NRK, så har ungene nå kanaler for å motta aktuelle nyheter på en måte som de er i stand til forstå og absorbere.
Det er imponerende hvordan både NRK Super og Aftenposten Junior klarer å formidle alvorlige nyheter og innimellom kontroversielle og innfløkte på en måte som ungene forstår og klarer å ta innover seg.
Det er utrolig hvor mye barn klarer å ta innover seg, uten å ta skade av det, og de fleste er både robuste og kompente små mennesker, som tåler å høre at verden ikke bare er et snilt og uskyldig sted. Det viktgste er hvilken måte de får servert fakta og realiteter på.

Vi har en tendens til å undervurdere barn, og i vår "snillhet" prøver vi kanskje å skåne dem fra livets realiteter.
Men de lar seg ikke lure, og da er det bedre at de får høre sannheten, og får informasjon gitt på en en enkel og konkret måte, som er tilrettelagt deres nivå.

Det er her jeg har inntrykk av at Aftenposten Junior har lykkes bra med å formidle nyheter og aktuelle saker som barn og unge er opptatt av.
I den siste utgaven, som kom i dag, skrives det både om den 14 år gamle jenta i Afganistan, Statsbudsjettet og Nobels Fredspris, i tillegg til at det er intervjuer og reportasjer om barn som har opplevd sorg bl.a.

Heia Aftenposten Junior! Takk til dere for det nye tilskuddet, og vi gleder oss til flere aviser i postkassen fremover.

Sunn egotripp...

I helgen har jeg og min kjære vært på en skikkelig kjærestetur.
Tre fulle dager borte fra kjas og mas, unger og jobb, og bare slappet av og kost oss sammen.
Vi er så heldige å ha spreke og snille besteforeldre som stiller opp, noe som gjør det mulig å stikke av for en helg, og bare være TO!

Jeg elsker barna mine over alt på jord, og jeg går gjennom ild og vann for dem. Og jeg tror de har det ganske allright, selv om jeg er langt fra en "perfekt" mor på noen som helst måte. Jeg nyter også å tilbringe tid sammen med mine håpefulle, både på gråe, travle og kjedelige hverdager og på ferier og helger.

Men for å være helt ærlig så nyter jeg det å kunne være bare for meg selv eller bare kone og kjæreste for mannen min også, og derfor drar vi faktisk bort på en helg i vår tosomhet med ganske god samvittighet.
Jeg velger å tro at barna faktisk drar nytte av dette også, iallefall indirekte. For det er vel en kjensgjerning at en god del kanskje hadde hatt godt av å komme seg litt bort som par, såfremt de har barnepass-muligheter.
Det er noen som ikke har muligheter, og så er det noen som ikke helt tør eller orker å ta seg "fri", og gi ansvaret for barna til noen andre.

Med  tre-fire og fem unger i mange år, så tror jeg en av grunnene til at jeg har holdt energien oppe er at jeg faktisk har tatt noen "friminutt" en gang i blant.

Jeg er ikke redd for å innrømme at jeg innimellom trenger å "Kvila vetet", og ha hodet for meg selv noen ganger. Vi er ganske så flinke til å spise både frokost og middag sammen her i huset, men du verden for en kakafoni det kan være når alle skal ha ordet, og helst overgå hverandre i konkurransen om å få mors og fars fulle oppmerksomhet...!

Det er sikkert ikke politisk korrekt, men jeg må faktisk helt ærlig innrømme at jeg syns det er ganske ok å sitte på et fly uten unger rundt meg, og bare sitte tilbakelent, eller ta opp boken min.
På helgeturen til Skottland denne gangen, så bodde vi på et lite hotell uten et eneste barn, og det var faktisk slik at vi syns det var godt også!
Jeg vet at dette er litt kontroversielt, men at stadig flere reiseselskaper reklamerer med hoteller og turer som er garantert uten barn. Og jeg kan på en måte forstå dem som ønsker å dra på et sted der bassenget ikke er overfylt av lekende barn. Barn tar stor plass, og det skal de få lov til.
Men det kan bli kulturkrasj av sånt, og da får ingen det koselig.

Selv har vi fylt både flyseter og hotellbassenger mang en gang, så jeg har absolutt vært der også! Det er kjempekoselig å være på steder og hoteller der man merker at barna er velkomne og rene maskotene.
Men jeg vet jammen om hoteller og steder der jeg ikke ville tatt med ungene heller, verken for min egen, barnas eller andre gjesters skyld.
Det bør også være greit at barn ikke er med over alt og til alle tider.

Man trenger ikke å dra så langt, eller gjøre det vidløftig, men jeg tror flere familier, og ikke minst par, har hatt godt av å huske på hverandre litt mer, midt i et travelt liv fylt med unger og mange praktiske gjøremål...;-)