fredag 16. november 2012

Vin og vordende mammaer hører ikke sammen...!


En god ting kan ikke gjentas for ofte! Dette gjelder i mitt tilfelle temaet alkohol og svangerskap.
Man skulle tro at dette burde være et unødig tema å ta opp gang etter gang, og mange syns sikkert det er rart og unødvendig at Helsedirektoratet driver og maser med kampanjer rettet mot gravide, med advarsler mot å drikke alkohol i graviditeten.

Men det er nå kommet nye forskningsresultater fra England, som underbygger rådene om at det er lurt å ha "nulltoleranse" for alkohol mens man er gravid, fordi man ikke vet hvor nedre grense ligger for det enkelt fosteret når det gjelder skader.

 http://www.ox.ac.uk/media/news_stories/2012/121115.html

http://www.dagbladet.no/2012/11/15/nyheter/graviditet/helse/barn/gravid/24375203/

Men dengang ei... Det er heldigvis tegn til at stadig flere har fått med seg at man ikke bør drikke alkolhol i svangerskapet, men desverre så hersker det en del uvitenhet omkring temaet fortsatt.
Og ikke minst så hersker det en del  uforsiktighet, for det er fortsatt en del kvinner som ikke gidder å forholde seg til advarsler og råd om at man bør stå helt over å drikke i disse begrensede månedene, mens man er bolig for et lite barn som vokser og utvikler seg hver eneste dag inne i magen.
Jeg snakker med en del gjennom legejobben min, og det er en del jenter som forteller at det i deres venninnegjeng er gravide som blåser i advarslene, og velger å fortsette å "kose" seg med et glass vin eller to når man møtes på kafé eller fest.
Dette sier også noe om at det gjerne er andre som rapporterer, mens få forteller til legen eller jordmoren at de selv tar seg en øl eller glass vin.




Jeg har skrevet og vært intervjuet om dette temaet flere ganger, og vært engasjert i Helsedirektoratets kampanje de siste årene.

http://www.dagbladet.no/2010/11/11/tema/foreldre/klikk/helse/gravid/14257843/


En av grunnene til at jeg tror at en del gravide gir litt blaffen, og velger å ta seg et glass på julebord eller fest, er at de mener dette umulig kan være særlig skadelig for ungen. Og det kan være sant det. Men hvorfor iallverden ta sjansen? Er det virkelig så hardt å stå over noen glass vin i disse månedene, når man kan drikke vin i mange år ellers? Man skal ikke glemme at fosteret får akkurat samme promille som en selv får, og det er vel ingen som serverer et glass vin til toåringen sin heller...??

Vi snakker gjerne ikke om de synlige eller store skadene eller misdannelsene. De såkalte FAS-barna, som får spesielle særtrekk utseendemessig, er det få av, og det er skader man ser etter stort misbruk hos mor.
Nei, det dreier seg om små og nokså diffuse endringer, som kanskje arter seg som atferdsforstyrrelser hos barna i form av nedsatt konsentrasjon, uro, lett reduserte lærevansker og andre slike faktorer som ikke er alvorlige, men ille nok for utviklingen av barnet det gjelder. Slike endringer er det jo mange unger som strever med når de begynner på skolen uansett, og det er ikke lett å skille hvem som får slike endringer pga mors vinglass.

Men jeg står nå på mitt standpunkt som jeg har gjort før jeg, at det er veldig veldig lurt å la vinglasset stå til barnet er ute, og slipper å ta ufrivillig del i vinkosen....!





tirsdag 13. november 2012

Litt syk, mye kos...

Som vanlig nå på høsten går det mye rart av virus på skoler og i barnehager.
For et par dager siden var det vår tur til å få telefon fra skolen om at minstemann i 1. klasse hadde blitt smittet i likhet med halve klassen, og endt opp over doskålen...

Så nå har det vært hjemmeliv sammen med mamma, og i dag er det far og sønn skal ha hjemmedag.
Minsten ble kjapt bedre, så det ble mye kos i går allerede, og det er jo rene luksusen for en lillebror med fire storsøsken å ha mamma for seg selv en hel dag!

Innimellom litt TV-titting ble det tid til både lesing og brettspill, og jeg fikk til og med frisket opp gamle sjakkunnskaper, med en liten 6-åring som læremester...;-) Det er flere tiår siden jeg har spilt sjakk, og det var både skremmende om imponerende å se hvordan en slik liten tass har dreisen på sjakkbrettet, og forklarte og viste mamma hvordan brikkene kunne flyttes hit og dit, og hva som var smarte trekk for å vinne.




Jeg slutter aldri å la meg forundre over hva som bor i en slik liten kropp, bare de får utfordringer og lov til å prøve seg og være nysgjerrige.
Ungene er så mye mer kompetente enn vi voksne gjerne tror. Men så er det dette med å ta seg tid i hverdagen til å sette seg ned ved sjakkbrettet, i sofaen med en god bok, eller til en fin prat om stort og smått.

Slik sett er et par "sykedager" med ungene faktisk veldig fint...!