Dyr kos å ha dyr...

Jeg har blitt katteeier! For et par måneder siden fikk familien en ny medlem, lille Bacchus. En ekte bygdekatt fra hjembygda Surnadal, uten stamtavle, og helt gratis.
Men du verden så verdifull han er blitt på alle mulig måter for alle her i familien, og nå kan ingen tenke oss et liv uten denne lille kattepusen, som selvsagt er verdens fiiineste katt...!

Jeg ler litt av meg selv, så tussete jeg har blitt, og går rundt og kaller meg selv "mamma" til denne katta. Har prøvd meg på "pss pss-kom til matmor", men det funker liksom ikke...
Som enhver annen baby, så er Bacchus det naturlige midtpunktet, og han blir slept og løftet rundt overalt, og godtar heldigvis det meste, også fra husets lillebror på seks, som løfter katten rundt på ymse måter.

Både jeg om min kjære har vokst opp med katt i huset, så vi har en viss peiling på kattehold.
Eller det vil si kattehold á la en mannsalder siden... For det har visst skjedd en revolusjon i denne bransjen, eller i hva det innebærer å ha et kjæledyr.
Vi tenkte at det liksom var å finne en egnet kasse eller "seng", en matskål og vannskål,dokasse, og that´s it. Og så opp på Rema og handle Friskis og Kitekat, og ellers gi katten litt middagsrester og en melkesvett i ny og ne.
Men NEI, det er ikke å ta verken kattens helse eller dyrevelferd på alvor, fikk vi høre av folk rundt oss, som var mer oppdatert på hvordan man skal behandle husdyrene sine nå til dags!

Så nå har vi fått et lite innblikk i en helt ny verden, nemlig kjæledyrverden, som har blitt BIG BUSINESS! Én ting er at folk bruker mange mange tusen på en katt, for ikke å snakke om en hund.
men så er det fór og mat, kattesand, og "krims-krams"...
Jeg vokste opp med en gammeldags dyrlegefar, som kjørte rundt fra gård til gård og behandlet dyr som var syke, og også tok i mot smådyr på kontoret hjemme. Men for ham var dyr dyr, selv om han og så viktigheten i å behandle både dyr og eiere på en "psykogisk" og forståelsesfull måte. Menman kan trygt si at det er langt mellom den "dyrlegen" jeg har vokst opp med og type Trude Mostue-dyrlege...;-)

Nå sier dagens dyrleger at dette yrket er i ferd med å bli et omsorgsyrke, og de merker en enorm økning i både antall og omsetning på alt som har med kjæledyr å gjøre. Dette har blitt en enorm milliardindustri.

Det er visstnok ikke bra nok å kjøpe mat på Prix eller Rema, for kattene trenger mat med mer riktig næring og riktige tilsetningsstoffer.
Så da er det å dra til dyrlegen eller dyrebutikken da, og det var jeg ikke alene om i dag!
Jeg ble helt fascinert jeg, av å gå rundt på en stor dyrebutikk her i byen i dag, og se på alt de selger på et slikt sted!!

Her var det hyller fulle av "godteri" og til og med Julesokk for kjæledyra. Og ikke nok med det; her var det klesstativer fulle av klær, som til forveeksling lignet på en barnetøysbutikk. For anledningen kunne man få kjøpt nisseutstyr til hunden sin også...

Jeg må innrømme at jeg får en flau smak i munnen, og kjenner på at vi vel har nådd et nivå av velstand og kjøpekraft som er usmakelig når man vet at disse sjappene selger så det hviner, og folk bruker tusener på tusener til kjæledyrene sine; ikke bare på godt og sunt fór og mat, men også på nips og naps som er ren og skjær tull og tøys!

Jeg er fryktelig glad i katten min, Bacchus, men noen nissedrakt eller julesokk med pusegodteri, det får han ikke. Og det tror jeg faktisk han gir blaffen i!
 Det viktigste han vil ha er vel litt kos og klapp, og mat i skålen sin. Det er vi andre tilfreds med også:-)

Å skrive seg innover...

Denne helgen har jeg tilbrakt i kloster.
Fredag pakket jeg bagen og dro til det vakre Birgitta-klosteret som ligger her i Trondheim. Dette stedet skulle danne ramme om skrivekurset jeg har vært med å arrangere. Og en finere ramme for to dager med skriving, tenking, refleksjon, ro og læring kunne vi ikke fått.

To helt spesielle kvinner kom til Trondheim for å øse litt av sin visdom og sine råd om hvordan vi kan bruke det å skrive som et redskap til å nå litt lenger inn i oss selv.
Både Kristin Flood og Merle Levin er forfattere, og bor henholdsvis i Italia og Sør-Afrika. De reiser rundt og holder kurs for mennesker som er nysgjerrige på det å bruke pennen, stillhet og refleksjon som virkemidler til å skrive oss innover, som de også kaller kurset sitt.


"Writing is refined thinking"

Dette sa Stephen King, og jeg syns dette er en fin måte å beskrive det å skrive på. Når man sitter i stille og rolige omgivelser og skal uttrykke noe på papiret så kjenner man hvordan man jobber i sitt indre, og hvordan det å uttrykke seg skriftlig "oppfordrer" hjernen til å fundere, reflektere, ja rett og slett å tenke.

Jeg har selv alltid vært et skrivende menneske, og opplever det å skrive som forløsende og godt. For meg er det å skrive en god form for avslapping og avkobling fra alle andre gjøremål.
Det er en slags uttrykksform, som jeg kjenner at jeg noen ganger må gjøre. Å sette av noen timer til skriving på en fridag, med huset for meg selv, det gir meg en slags lykkefølelse.

Noen ganger kan det gå trått, andre ganger kan man kjenne denne flyten, som Kristin og Merle også snakker om. Det er nesten som ordene bare strømmer ut av hånden, og det som kommer ut har mening og sammenheng.


Det er forsket på det som kalles "Expressive writing", der det å skrive er blitt brukt i terapisammenheng for mennesker som har opplevd traumatiske og vanskelige ting. Det er vist at det å skrive om disse tingene har redusert stress, psykiske vansker og symptomer.
Dette syns jeg er veldig spennende, og jeg syns det er bra hvis flere blir nysgjerrige på å utforske både seg selv og verden ved å sette seg ned å skrive.



Da er et skrivekurs med Kristin og Merle det perfekte sted å være, og det virket som de 35 deltakerene som var sammen på Birgittaklosteret i helgen hadde en fin opplevelse iallefall.

Takk til alle for en helt spesiell helg:-)