Statoilkoppens forbannelse...

I mitt nabolag har vi en Staoilstasjon. Vi har også en ungdomsskole i samme nærområde.
Jeg har selv hatt barn på denne ungdomsskolen, og et av de vanligste spørsmålene det ble mast om i en periode, var at poden skulle få seg en "Statoilkopp". Et veldig vanlig syn er nemlig unger som stikker innom Statoil i langfri for å fylle koppen sin med varm drikke, helst kakao.

For 199,- i løpet av et helt år kan man fylle opp koppen sin så mye man vil dersom man stikker innom en Statoilstasjon. Flotte greier for folk som kjører mye, og liker en kopp kaffe.

Grunnen til at jeg i det hele tatt skriver om noe så kuriøst som en "Statoilkopp", er at jeg faktisk lenge har tenkt på denne som en av mange "syndere" når det gjelder barn, unge og overvekt.
Det er et faktum at mange barn og tenåringer er overvektige, og har i seg alt for mye "crap", for å si det rett ut.

Det kan umulig være sunt å helle i seg minst en kopp søt kakao hver dag, og ha en slik lett tilgjengelighet som en slik kopp fører til.

Jeg hadde nylig en 14-åring på besøk på kontoret. Han var litt lei seg fordi han hadde lagt på seg en del kilo det siste året, og hadde lyst til å få hjelp til å gå ned igjen.
Han likte å være i aktivitet, og var mye ute med kompisene og spilte ball og andre ting.
Så gikk jeg litt innpå hva han brukte å spise i løpet av en dag, og da fortalte han om forsåvidt greit kosthold, men litt av det typiske innslaget av nudler, osteloff og annet "godt" innimellom.
Jeg er også opptatt av hva de drikker, og spør alltid om brusforbruket, og informerer om det negative ved  mye brusdrikking. For ham var ikke det noe problem, men da jeg spurte om det var noe annet han drakk mye av, så kunne han fortelle at han så og si daglig var innom Staoil med kompisene, og hentet seg en kopp kakao. De gikk rundt med koppene sine, og drakk dette, og han hadde ikke tenkt på at det var noe problem!

Det var en skikkelig vekker for ham da jeg informerte om alt sukkeret og de tomme kaloriene han fikk i seg ved å drikke kakao støtt og stadig, og han ble veldig motivert til å kutte det med en gang.

Så folkens, Statoilkopp er sikkert bra på mange vis det, men jeg syns ikke det bør være et fast innslag i hendene på skoleungene...!

Kraften av sårbarhet

I dag har jeg hatt et innlegg i Adresseavisen, der jeg filosoferte rundt temaet sårbarhet.

Dette begrepet har fascinert meg lenge, og jeg har i en del år bevisst kjent på sårbarheten, hva den gjør med meg og hvordan jeg klarer å håndtere den.

http://www.adressa.no/meninger/annenside/article7439209.ece

Alle har en sårbarhet de bærer med seg. Vi "liker" å tenke på dette som et svakt punkt hos oss og andre; tenkt bare på hvordan vi bruker bekrepet om mange ting. Det er gjerne forbundet med noe som er skjørt, kan ødelegges og må tas på med "silkehansker".
Det er også gjerne noe man kanskje må snakke lite om eller ihvertfall være varsom med å konfrontere.

Selv mener jeg å tro at jeg ikke har vært så redd for å kjenne på dette, og sterke livshendelser har vært med på å måtte møte sårbarheten virkelig ansikt til ansikt.
Når man kommer over terskelen for at det kjennes skummelt å bruke sårbarheten, og å studere den mer inngående ved å oppsøke den på ulike måter, da er det en berikelse å ha den med i livet.
Den får oss til å kjenne oss som mennesker på godt og vondt, og vi lærer oss  kanskje å akseptere oss selv som den vi er, med både gode og mindre gode sider.

Jeg tror iallefall selv at min nysgjerrrighet og åpenhet for sårbarheten gjør meg bedre i stand til å møte pasientene mine, når de kommer til meg med problemer, sykdommer og bekymringer de kanskje har grudd seg til å dele med andre.
Jeg håper det iallefall!


Som nevnt i kronikken min, anbefaler jeg å ta en nærmere titt på disse flotte kvinnene, og det de har skrevet og delt om temaet sårbarhet.

 Brené Brown:
http://www.ted.com/talks/brene_brown_on_vulnerability.html

Kristin Flood
Kathrine Aspaas