Fra pilletrilling til parfymeri...

Jeg har en stund frustrert meg over apotekene.
Som lege har jeg automatisk en del å gjøre med apotek, særlig gjennom at jeg daglig sender pasienter dit for å hente ut medisiner jeg har skrevet resept på.

Men jammen er apotek ikke det de var en gang!
Da jeg selv var liten var et apotek som å komme inn i en egen verden; med en steril lukt av medikamenter og kjemi, alt var ryddig og renslig, og man handlet stort sett det man skulle ha over disk.
Og det man skulle ha på et apotek var kort og godt medisiner, plaster, halstabletter og bandasjer, pluss kanskje bitre mandeldråper før jul.
I dag kan det virke som om disse artiklene har kommet i bakgrunnen, og når man går inn i et apotek kan det kjennes som om man har kommet inn i en hvilken som helst fargerik butikk, der det selges alt fra kosmetikk og tannkoster til strømper og solkremer. Ikke minst kosmetikk; hyllene er fulle fra topp til tå med alle slags hudpleiemerker, og det er jammen ikke langt fra at man tror man har havnet på et parfymeri. Den største forskjellen er kanskje graden av sminke og pynt på damene som jobber der.

Det som har frustrert meg en del, og ikke minst mine pasienter, er at det virker som om mange apoteker stadig er tomme for helt ordinære medisiner som jeg skriver resept på. "De har det ikke på lager", selv om det er medikamenter som er brukt støtt og stadig. Dette medfører at pasientene enten må vente i dagevis på å få medisinene sine, eller så må de gå fra apotek til apotek, i håp om å finne det de har fått skrevet ut av legen.
Jeg syns dette har blitt et stadig økende problem, og det er faktisk ikke noen kjekt for gamle Olga på 80 å måtte gå fra sted til sted når de trenger tablettene sine.

Er det pga trange marginer de har så lite lager?
Er det andre prioriteringer de har på varelageret?
Jeg aner ikke jeg, og det er med forbehold om at jeg tar riv ruskende feil at jeg skriver dette.

Det er heller ikke uproblematisk at en del pasienter får anbefalt å skifte merke eller type medisin innen samme gruppe. Dette er tabletter som har samme virkning, men det er ulike firmaer som har samme type medikamenter. Dette kan medføre at eldre pasienter blir forvirret, og i verste fall så blir det feilmedisinering av det. Slik kan det bli dersom apotekene har bedre avanse på enkelte av typene. Apotekene skylder gjerne på at det er staten som har bestemt at man skal tilbys rimeligste alternativ av synonympreparat, men det er ikke uten utfordringer.

Men jeg har et klart inntrykk av at et apotek er blitt en butikk, der de kommerse interessene avgjør hvilke medisiner som er "lurest" å selge, og at vi dyttes på av kampanjer for ditt og datt av varer de selger.

Og nå er det stadig nye tilbud de annonserer med. De måler blodtrykk, blodsukker og jammen kan man få sjekket føflekkene sine også!
I og for seg så er det helt sikkert mye bra med at folk kan få ulike tilbud som et "lavterskeltilbud". For noen er det tungvint og en dørstokkmil å komme seg til fastlegen.

Noe av det jeg reagerer på er prisen! Jeg så i dag en annonse fra et apotek, der de tar 350 kroner for å sjekke 1 føflekk!! Og så 150 kroner for de neste man vil ha sjekket.
Dette syns jeg høres ut som flåing, og jeg syns det er så rart hvordan folk oppfatter enkelte tjenester og kjøpe som helt greie, mens de syns andre ting er veldig dyrt.
Noen kommer til oss leger og har ikke med seg penger, og syns det er dyrt med 186 kroner. Det er vel ingen som ikke hadde hatt med seg penger til frisøren eller apoteket, og sagt at de ikke har penger...?

Jaja, folk må gjerne bruke 4-500 kroner på en føflekksjekk for meg, og dersom dette medfører at flere blir oppdaget før de får alvorlig sykdom, så er det bra.

Men jeg syns nok at apotekene burde ha et enda større fokus på å se til at gamle, syke og svake skal få slippe å gå fra apotek til apotek, og slippe å skifte til nye tabletter med andre farger og navn, fordi det er noen som tjener på det.

Så det så!

Det vanskelige valget...

Da er valget tatt.
Det er valgkveld, og valgvake over det ganske land.

Tenk så heldige vi er som kan ta det som en selvfølge å kunne våre med og stemme på hvilke mennesker og partier vi ønsker å ha til å bestemme over oss og for oss her i Norge.
Det er så utrolig lett å ta dette for gitt, her vi bor i trygge, lille og beskyttede Norge.

Jeg har gjort min borgerplikt, og gjorde det med glede.
Det ble et valg ut fra hjertet denne gangen. Og å følge hjertet er kanskje det mest ærlige man kan gjøre.
Kanskje ikke alltid så strategisk eller smart. Men for meg er det ikke riktig å være strategisk og smart alltid. Dette gjelder også innen politikken.

Jeg har noen hjertesaker. Dem håper jeg mine kandidater og parti vil kjempe videre for i årene som kommer.

Jeg håper også at menneskene som i kveld blir valgt inn for å sitte i landets Storting vil kjenne på ansvaret de har; ikke bare for å sikre oss som er stemmeberettiget nå flere goder og rettigheter.
Jeg håper de vil ta ansvaret for å sikre våre barn og etterkommere en like trygg og god hverdag som vi selv lever i.

Jeg har selv mange barn. Det som går igjen hos dem er at de er opptatt av miljøet vårt og klodens fremtid.
Dette har dessverre ikke blitt de store og viktigste temaene blant journalister og politikerene på alle valgmøter og debatter.
Men vi plikter å ta barna våre på alvor, i deres bekymring for miljøet, og for det grunnlaget vi skal legge for dem.

Om noen år skal de få stemme med. Det er fint å se hvor engasjert de allerede er. Da er det håp for årene som kommer óg:-)

Godt valg!