Denne uken er det vennskapsuke på skolen. Da er det fokus på vennskap, og hvordan man oppfører seg og er mot hverandre i skolehverdagen.
Blant annet har de yngste såkalte "hemmelig-venner", der de får en annen person i klassen som de, uten å avsløre seg, skal si noe positivt til og gjerne gjøre noe hyggelig for.
Det blir også arrangert felles turer på tvers av skoleklassene, slik at unger i ulike aldre blir motivert til å være mer sammen.
Én fin lekse etter min mening, er å øve på å si hei til hverandre!
Ungene får simpelthen i oppgave å bli mer bevisste på at de sier hei når de møter en klassekamerat eller en voksen om morgenen.
Dette er faktisk en ting jeg har prøvd å være besvisst på både selv, og overfor ungene mine. Det er ganske trivelig å bli hilst med et hei når man møter hverandre om morgenen, eller en annen gang i løpet av en dag. Det er ikke så sjelden at man opplever at man møter folk, enten det er hjemme, på jobben eller på skolen, og man bare passerer hverandre, eller omgås uten å forholde seg til hverandre med en hilsen eller anerkjennelse på at " her er jeg" eller "fint å se deg".
Det er ikke alle som er like mye opplagt og våken etter man har stått opp om morgenen, og i en familie som vår finnes det eksemplarer på både trøtte morgentryner og på kvitrende morgenfugler. Så det er forståelig at man har ulike måter å møte dagen på, også i forhold til å hilse på hverandre. Men jeg syns faktisk det er et viktig poeng de har på skolen, når de setter dette med å si hei på ukeplanen til syvåringene. Da blir barna bevisste at det faktisk er en form for respekt for hverandre at man ser den man møter ved å hilse.
Akkurat denne lille detaljen tror jeg ikke minst kan gjøre en forskjell for de barna som kanskje ikke blir sett så mye ellers, og som vil ha ekstra stor nytte og glede av å bli hilst på.
Jeg er opptatt av dette når jeg er på skolen, eller i forhold til barn jeg møter på butikken eller i gata og jeg. Det betyr mye for barn at vi voksne tar oss til til et nikk eller en hilsen.
Så en "blomst" til skolen vår, som tar dette med den ordentlig hilsen til hverandre på alvor. Det gir ungene en god ballast, en ekstra porsjon folkeskikk og vanlig høflighet, som ikke alle blir like godt utstyrt med hjemmefra.
Så herved går oppfordringen om et ekstra hei i morgen tidlig, enten ved frokostbordet eller på jobben;-)
Blant annet har de yngste såkalte "hemmelig-venner", der de får en annen person i klassen som de, uten å avsløre seg, skal si noe positivt til og gjerne gjøre noe hyggelig for.
Det blir også arrangert felles turer på tvers av skoleklassene, slik at unger i ulike aldre blir motivert til å være mer sammen.
Én fin lekse etter min mening, er å øve på å si hei til hverandre!
Ungene får simpelthen i oppgave å bli mer bevisste på at de sier hei når de møter en klassekamerat eller en voksen om morgenen.
Dette er faktisk en ting jeg har prøvd å være besvisst på både selv, og overfor ungene mine. Det er ganske trivelig å bli hilst med et hei når man møter hverandre om morgenen, eller en annen gang i løpet av en dag. Det er ikke så sjelden at man opplever at man møter folk, enten det er hjemme, på jobben eller på skolen, og man bare passerer hverandre, eller omgås uten å forholde seg til hverandre med en hilsen eller anerkjennelse på at " her er jeg" eller "fint å se deg".
Det er ikke alle som er like mye opplagt og våken etter man har stått opp om morgenen, og i en familie som vår finnes det eksemplarer på både trøtte morgentryner og på kvitrende morgenfugler. Så det er forståelig at man har ulike måter å møte dagen på, også i forhold til å hilse på hverandre. Men jeg syns faktisk det er et viktig poeng de har på skolen, når de setter dette med å si hei på ukeplanen til syvåringene. Da blir barna bevisste at det faktisk er en form for respekt for hverandre at man ser den man møter ved å hilse.
Akkurat denne lille detaljen tror jeg ikke minst kan gjøre en forskjell for de barna som kanskje ikke blir sett så mye ellers, og som vil ha ekstra stor nytte og glede av å bli hilst på.
Jeg er opptatt av dette når jeg er på skolen, eller i forhold til barn jeg møter på butikken eller i gata og jeg. Det betyr mye for barn at vi voksne tar oss til til et nikk eller en hilsen.
Så en "blomst" til skolen vår, som tar dette med den ordentlig hilsen til hverandre på alvor. Det gir ungene en god ballast, en ekstra porsjon folkeskikk og vanlig høflighet, som ikke alle blir like godt utstyrt med hjemmefra.
Så herved går oppfordringen om et ekstra hei i morgen tidlig, enten ved frokostbordet eller på jobben;-)