Befriende likestillingsbrøl...

For noen dager siden hadde Kjetil Østli en kronikk i Aftenposten, der han fikk brølt ut sin frustrasjon mot likestillingsombudet og andre som han mener innehar patent på hva som er "korrekt" likestillingskamp.

Jeg syns det var et herlig innlegg, og smilte godt da jeg leste det!

http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/article4073555.ece

Og reaksjonene har ikke latt vente på seg!! Han har fått så hatten passer, men han har også fått masse støtte, og det er mange som syns det var treffende og gjenkjennbart.

Jeg syns Østlis innlegg illustrerer noe av det som jeg selv er frustrert over i likestillingsdebatten og -kampen; hvorfor skal vi tvinges til å bli så j.... like?? Det kan virke som om noen mener at all ulikhet mellom det kvinnelige og mannlige kjønn bør viskes bort, for det er mest rettferdig!
Alt skal deles på midten; fødselspermisjoner, hvor mange ganger gulvet skal vaskes, osv osv. Fordi det er likestilling det!
Og skulle en kvinne ha ønske om å jobbe redusert en tid etter at hun er ferdig med permisjonen, så er det totalt politisk ukorrekt. Fordi da taper hun alt mulig, både pensjonspoeng, posisjon i samfunnet, penger og personlig anseelse. Fordi det er mannens tradisjonelle verden som er målestokken!
Det er alltid snakk om at det er kvinnen som må endre seg, bli mye mer opptatt av karriere, titler og lønn. Forståelig nok det, så lenge samfunnet premierer disse tingene så mye mer enn såkalt "myke" verdier. Men da må kvinner versågod ha disse ambisjonene!


Hva så hvis det er slik at dette ikke er veien å gå da? At noen kjenner at de ikke vil ha det slik, eller at kanskje naturen (biologien) kjører litt på tvers av hva som er politisk korrekt og riktig i vår kapitalistiske verden?


Det trenger da ikke være så himla truende at det faktisk er forskjell på kjønnene! At det er naturlig at mor er hjemme med barnet sitt mye lenger enn far, i stedet for at dette skal bli den nye kampareneaen for "likestillingen".
Skal kvinner og menn tvinges inn i en kjønnsløs støpeskje, så tror jeg man kan få masse frustrerte mennesker etterhvert. Er det pga av dette at vi ser en rosa bølge skylle over landet, med rosa og lyseblått i alle hyller på barnebutikkene, og egne eventyrbøker for gutter og for jenter??
Det syns jeg ikke er en heldig utvikling, iallefall. Men kanskje blir det resultatet når samfunnet maser om at foreldreskapet skal være så fordømt likestilt og "rettferdig" hele tiden...?!