Unge globetrottere...

I dag skriver Dagbladet om en familie som har tatt med ungene sine på ryggsekkturer rundt om i verden. Og de har allerede planene klare om nye eventyr i fjerne himmelstrøk, og barna er like ivrige som foreldrene til å komme seg avsted igjen.
Les: http://www.dagbladet.no/2011/04/09/tema/reise/reiseeksperter/15743981/                     

Samtidig advarer en lege i samme avis, at det er lurt å tenke seg godt om før man legger ut på turer til eksotiske strøk med små barn.
Jeg er egentlig enig med ham, og har fått spørsmålet på legekontoret en del ganger også.

I våre dager der det ikke lenger er noen som leer på øyebrynet når de hører at familier skal til Thailand eller Egypt, så er det greit å være bevisst på hva man gjør, iallefall. Så går det stort sett veldig bra!

Jeg er selv nokså reisegal, og dro med eldstemann til Thailand da hun var bare 1 1/2, noe som ikke anbefales av alle mine kolleger... Det gikk bra, og gjør som regel det.

Men; det er greit å ha tenkt gjennom situasjoner som kan oppstå dersom småen blir syk. Hva vil man synes om å ha ungen sin på et sykehus i Thailand, Vietnam eller Mexico? Stort sett er det gode sykehus i de store byene i mange av de landene vi snakker om, og det snakkes engelsk en del også. Men er man på landsbygda, eller oppe i fjellene i Himalaya eller i jungelen i Amazonas, så kan det fort være langt til "sivilert" hjelp. En ting er at vi voksne greier oss fint, men unger er mer sårbare, blir lettere dehydrert, og har et mindre robust immunsystem enn oss. Barns motstandskraft utvikler seg i årene etter fødselen, og en del leger anbefaler at man tenker seg godt om, og kanskje venter med å ta med barn til eksotiske land til de er 4-5 år.

De vanligste "farene" er:

*Dehydrering; barn uttørkes lett pga varme eller diare og evt oppkast. Det er fort gjort å få diare med så mye         fremmed bakterieflora i maten.

*Malaria er utbredt i mange land, og det er absolutt en risiko for å bli bitt av malaria-mygg. Da gjelder det
        å ha på godt med myggmiddel, klær, dekke seg til om natten og huske evt forebyggende medisiner.

*Pass på solen! Selv om vi syns solen kan være sterk her på berget innimellom, så snakker vi om sterk    
        stråling i tropene, ved Middelhavet for den del. Smør og smør med solkrem med høy faktor, dekk til
        barna med klær og hatt/caps, og hold dere borte fra solen midt på dagen!

*Vask hender titt og ofte! Det er det enkleste og beste hygienerådet, både hjemme og ute.

*Unngå at barna klapper og koser med hunder og katter, som det er flust av i mange land.


*Husk å sjekke om det trengs vaksiner i god tid før reisen.

*Det er alltids også lurt å sjekke om det er politisk uro i de områdene man har tenkt seg til.





Jeg har alltid elsket reising, og syns det er topp å ha med ungene på ulike type turer, alt fra "syden"-turer og storbyturer, til mer type opplevelsesturer. Man blir vant til å drasse på vogner, bleier, barn og det ekstra som hører med når man reiser hele familien. Barna blir også vante, og de får etterhvert en bra toleranse for å sitte mange timer i bil, eller å vente i timevis på en flyplass. Jeg vet ikke hvor mange ganger vi har lekt "Mitt skip er lastet med", talt røde, hvite og grå biler langs veien, eller hatt vitsekonkurranser med barna. Det er utrolig hvor mye fortere timene går langs landeveien da...:-)
Jeg tror barn har veldig godt av å se hvordan andre mennesker lever, og ikke minst å se at de aller fleste andre i verden klarer seg på så mye mye mindre enn vi omgir oss med i vår privelegerte del av kloden.
Det er vanskelig for ungene å fatte hvor godt de har det, og reising er en veldig fin måte å lære om andre, og sette ting litt i perspektiv.

Så, mine unger slipper ikke unna; de må fortsette å bli med på turer til "rare" steder. Drømmen er en flere måneders reise til Asia, med sekk på ryggen og "skolebøkene" underveis.
Det er bare å begynne å spare og drømme!