Alle er med, eller...?

 Denne uken har en av barna her i huset vært med på friidrettsleir. Det har vært populært, og greit for oss voksne, som ikke har sommerferie ennå.
Det er mange slike "leire" rundt omkring, og et fint alternativ til at de bare henger hjemme, og sitter foran TVen eller datamaskinen. 
Men moroa koster; vi måtte punge ut med 800 kroner for at han skulle være med i 3 dager.

NRK fortalte i går om Rolsvøy Idrettsforening, som i flere år har invitert unger på fotballskole, helt gratis. Dette flotte tiltaket har de satt igang, fordi de har opplevd at en del barn og ungdommer har måttet la være å melde seg på sommeraktiviteter, fordi familien ikke har hatt penger til det, rett og slett.
Så i Rolvsøy er alle velkommen, uansett størrelse på lommeboka til mor og far, eller hvilken stilling og stand de kommer fra! Det er så flott å høre, og de har inspirert andre idrettslag til å gjøre det samme, og ta et tak for barn som ellers ha måttet sittet hjemme, og kanskje funnet på en eller annen unnskyldning når vennene har dratt på fotballeir...

http://m.nrk.no/m/artikkel.jsp?art_id=17688207

Det er faktisk så mange som hundre tusen barn som lever under EU sin fattigdomsgrense i Norge. Det er nokså rystende å tenke på. Da sier det seg selv at det ikke akkurat er 800 kroner til en sommer-leir de har mulighet til å prioritere.

Jeg har faktisk tenkt en del på akkurat dette før, og har prøvd å prente inn i mine egne barn at det faktisk koster en del penger å være med i både idrett, musikkskole og sommeraktiviteter. Jeg har også møtt foreldre og barn som ikke har kunnet melde på barnet sitt på den turen eller cupen som mitt barn har tatt for gitt å være med på.
Jeg forstår at det nødvendigvis koster å holde en klubb eller et lag i gang, med utstyr, lønn, baneleie, ditt og datt. I tillegg opplever vi her hjemme at lagene har blitt stadig mer avansert og blasert i forhold til hvilke cuper og lilgnende, som de melder klubben på. Når de kommer litt opp i alder, kan det nesten virke som om gode gammeldagse cuper som Norway Cup, Scandia Cup og Dana Cup blir litt for "kjedelig". Så her i gården er det Barcelona som gjelder i år...! Riktignok er det ungene selv som har jobbet og samlet en del penger, men det gir nå allikevel "kidsa" signaler og forventninger, som stadig må toppes...
Det er faktisk ikke alle som klarer å henge med på slikt, og det igjen går ut over ungene, som kanskje må komme med en hvit løgn, om hvorfor de ikke blir med, eller hvorfor de melder seg ut av laget.

Jeg får helt vondt jeg, når jeg tenker på alle de barna som må se langt etter aktiviteter og artige fritidssysler, som andre barn tar for gitt. Da er det helt fantastisk at slike som dem i Rolvsøy leder an, og tar ansvar for dem, slik at de "er med" også!