"Barnediskriminering"...?

Paris; vakkert og storslått.
Men jammen dyrt, og innimellom arrogant også...

Vi har fartet rundt i hovedstaden i to dager, og både små og store føtter har fått kjørt seg!
Til tross for metrokort og bussrundtur, så blir det mange skritt å gå, og lange køer å vente i. Men det er alltids noe fint og flott og se og ta seg til.

Men herregud så arrogant franskmenn kan være! Da vi skulle finne oss en resturant forleden kveld, var vi fornøyd da vi fant Hippotamus, en fransk familierestaurant-kjede. Men det ble fort en skuffelse; da han så hvor stor familie vi hadde, fikk vi blankt avslag i døra!

"No, no" sa han, de hadde ikke plass. Men to minutter etterpå kom det en familie med to barn; de ble raskt anvist til et bord, og enda så vi flere ledige bord.

Da ble "tigermor" sinna og irritert, og jeg spurte hvorfor iallverden vi ikke fikk komme inn, vi kunne gjerne sitte på to forskjellige bord. "No no", med et oppgitt og indignert blikk, de hadde ikke plass til så stor familie, og han begynte å jage meg ut, og kjefte og si at "der er metroen, kom deg ut!"

Det er sjelden vi opplever å bli diskriminert. Mange opplever desverre det daglig, og det må være fælt.

Denne gangen var de helt tydelig, og det var veldig ubehagelig følelse, bare fordi vi var mange i en familie.

Ja, ja, det ordnet seg til slutt, da vi fant en koselig italiensk restaurant. Ungene fikk pizza, og alle var fornøyde...:-)