Norge gråter...

De fleste ord er sagt, tårer er grått, mange følelser har gått gjennom oss; sjokk, vantro,redsel, frykt, sinne...
Mange spørsmål er blitt stilt, og barna har spurt og spurt om hvorfor en slem og vond mann kunne gjøre noe slikt, her i lille trygge Norge-
Barn, som alltid har sovnet som en sten på puten etter et eventyr og godnatt-sang, har etter den forferdelige fredagen ikke turt å ligge alene på rommet, og har ikke turt å stole på at den vonde mannen virkelig er fanget og sitter i fengsel.

Han har tatt fra Norge uskylden, og han har laget en ny hverdag også for barna våre.
Men tiden leger alle sår, og til tross for et arr i Norges hjerte, så skal vi klare oss gjennom dette.

Vi får så lyst til å gjøre noe, etter en slik hendelse, og blomsterhavet og lystenningen de siste dagene viser dette så godt; både store og små, fremmede og kjente, får på et vis utløp for sine følelser ved å utføre disse handlingene, sammen med andre eller for seg selv.

La oss håpe at alle blomstene og lysene er tegn på at vi klarer å holde sammen som mennesker og land etter denne katastrofen, og at vi er blitt bevisst på at dette er viktig både i den rolige trygge hverdagen, og i krisesituasjoner som dette-