Er det så bra å bli født keiserlig...?

I dag skriver Aftenposten om at fire av ti gynekologer mener at kvinner skal betale for keisersnitt som ikke er medisinsk nødvendig.
Slikt blir det debatt av!

http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article4205841.ece

Stadig flere norske kvinner ber om å få foretatt keisersnitt, i stedet for å "måtte" føde vaginalt, selv om lege eller jordmor har funnet noen ren medisinsk grunn til det. Nå er det over 17% av alle fødsler som er "keiserlige", og dette er en kraftig økning på noen tiår, og alt tilsier at tallet bare kommer til å øke. Det er bare å se på andre land; bare i Danmark er tallet mye høyere enn her, og i USA og Australia kommer over hvert tredje barn til verden via et operasjonssnitt på magen, i stedet for den naturlige veien gjennom skjeden til mor.
I USA får man jo som kjent det meste for penger, også helsetjenester, og der er det bare å bestille seg en "time" til keisersnitt, og plotte det inn i almanakken...

Som både lege og mor, så må jeg ærlig innrømme at jeg er skeptisk, og til dels skremt over denne utviklingen. Men desverre så står den sørgelig i stil med så mye annet vi ser innen "kropp, sjel, helse og sånn..." !
Vi fjerner oss stadig mer vekk fra vår "natur", vi har fått et svært unaturlig forhold til kropp, smerter, naturlige kroppsfunksjoner, og vi er vante til å kunne kontrollere både oss selv og tilværelsen ned til minste detalj. Vi er blitt perfeksjonister i forhold til hvordan vi skal se ut, og slike voldsomme endringer som både et svangerskap og en fødsel medfører for oss, så er jeg ikke forundret over at en del opplever en uberegnelig og ukontrollerbar situasjon som en fødsel er, som veldig skremmende og overveldende.
Da tror en del at keisersnitt er en fin og grei måte å komme seg unna på. Ingen revne underliv, ingen ukontrollerte utbrudd på fødestuen, og man må ikke utlevere seg selv så sterkt som i en fødeprosess.

Og ja, keisersnitt er en flott fødemetode i veldig mange sammenhenger, absolutt! Det er mange situasjoner og tilstander som krever at man må foreta "sectio", og det er helt naturlig i at det i en gitt befolkning er en viss andel som føder barna sine på denne måten. Vi har helt innlysende helsetilstander, som feks forliggende morkake, sykdom hos mor eller barn, enorm fødselsangst, veldig stort foster, noen ganger seteleie, relevante tidligere traumatsiske opplevelser, og en del andre tilstander, som legen vurderer i hvert enkelt tilfelle, også sammen med den gravide kvinnen. Noen gravide er livredde for å føde, både førstegangs- og flergangsfødende. Det som er viktig da er å ta denne kvinnen på alvor, og gi henne masse tid og rom for å kunne komme med sine bekymringer. Da ser man faktisk at en god del av dem som egentlig har "bestemt seg" for keisersnitt, klarer å føde vaginalt, under nøye oppfølging, og de kjenner virkelig på at de har mestret noe etter dette.

Det er ingen absolutte regler, og det er nettopp her utfordringen ligger...! Mange leger opplever at stadig flere pasienter kommer med klare bestillinger og forventnigner, både når det gjelder innen dette og andre felt. Folk er ofte svært oppdatert fra nettet, bøker og media, og de har dannet seg klare formeninger om hva de ønsker både av oss leger og helsevesenet generelt.
Dette er jo også i tråd med hva helsemyndighetene ønsker; det er stadig mer fokus på såkalt brukermedvirkning, der pasienten skal lyttes til og høres, for det er jo tross alt kropp og sjel til denne personen det angår.

Men mange medisinske spørsmål og avveininger er kompliserte og ofte finnes det ingen enkel fasitløsning, men den beste løsningen finnes gjerne etter en grundig vurdering av ulike ting, satt sammen. Mye av det faglige innen legevitenskapen er jo komplisert, selv for oss som er fagfolk, så da kan man heller ikke forvente at "menigmann" skal kunne klare å holde seg oppdatert. Så dette med brukermedvirkning kan jammen være vanskelig for den det gjelder også, og jeg opplever støtt og stadig at folk rett og slett ønsker at jeg tar valg og avgjørelser for dem.

Selv om keisersnitt er et fint alternativ i en del tilfeller, så tror jeg en del undervurderer litt hva dette egentlig er også. For det er rett og slett et kirurgisk inngrep, en operasjon! Og det er vel ikke så urimelig at man skal tenke seg ekstra godt om man virkelig ønsker å gjennomgå det, dersom det ikke er en medisinsk grunn til det...?
Alle kirurgiske inngrep, om de er i narkose eller "bare" i spinal/epidural (som de fleste keisersnitt), innebærer en del risiki i forhold til blodpropp, infeksjoner, arr-komplikasjoner, og det tar faktisk ofte lenger tid før kvinnen kommer seg etter en sectio enn etter en normal vanlig fødsel.
For et friskt sunt barn er det også oftest sunnere å bli født vaginalt; lungene presses og tømmes for vann, barnet blir gjerne mer våkent etter fødselen, og det er lettere å komme i gang med ammingen.

Så, det er ikke alltid fordi legene er "vrange" eller vanskelige at de vegrer seg for å legge en ellers frisk og sunn gravid under kniven. Noen føler nok det, og enkelte kan kanskje være mer firkantede, desverre.
Men her som ellers gjelder KOMMUNIKASJON! Vi fastleger som jobber med svangerskapsomsorg, og jordmødre, må ta denne tendensen på alvor, og bli enda flinkere til å gi god informasjon og råd, slik at kvinnen kjenner seg trygg gjennom svangerskapet mot fødselen.

Men så er det en faktor til, så kjedelig den enn er; økonomi...!
Vi kan desverre ikke komme fra den, fordi vi som er med og forvalter helsekronene, har faktisk et ansvar for å være med og fordele "godene" på vår måte. Selv om vi er et styrtrikt land, så vokser ikke noe til himmels her heller. Når det gjelder keisersnitt, så er det veldig mye dyrere enn en vanlig fødsel, og det krever mye mer helsepersonell involvert. Da må man velge hva man skal bruke ressursene på , iallefall til en viss grad.
Det må være lov til å spørre seg hvor mye skal prioritere å bruke helsekroner, eller fylle operasjonsstuene, med inngrep på "friske" folk.

Jeg har ingen klar formening om egenandel ved "unødvendige" keisersnitt, men det er så mange andre spørsmål dette reiser, syns jeg. Da har vi på en måte resignert i forhold til det medisisnke argumentet, vi lager et "klasseskille", og vi gir tapt for en kommersiell tendens som sier at folk skal kunne kjøpe alt for penger.

Dette er vanskelig, og ingen enkle løsninger. Men det er kjempeviktig at det blir tatt opp, for jeg er faktisk redd for at vi skal få amerikanske tilstander her også.
Det syns jeg ville vært veldig sørgelig... For tenkt så fantastisk opplevelse det tross alt er å føde da, for veldig mange av oss!