Men, han fikk en fin liten skattekiste å legge tannen i, og satte forventningsfullt kisten på vasken på badet, i håp om at tannfeen skulle komme i natt.
Jeg foreslo å legge tannen under puten, men det var litt skummelt..., kanskje tannefeen var litt farlig óg, så da var det tryggest at den kom på badet og la fra seg penger istedet.
Gledesstrålende kom han og viste oss pengen i morges, og syns dette med tannfe er svære greier.
Men, så er det det å være lillebror da...! Det gikk ikke lang tid før storesøster hadde gitt ham en grundig innføring i at tannfeen er bare tull, og at det er mamma og pappa som legger penger penger under puten, eller et annet sted.
Jeg ser at han sliter med hva han skal tro nå, og man kan se at noe av "magien" er slukket. Jeg er så barnslilg jeg, at jeg syns det er litt trist at han allerede nå må innføres i livets harde og kjedelige realiteter, og hadde unt ham å få undres litt over dette litt til, iallefall til neste tann faller ut...;-( Så jeg prøver å si at det ikke er sikkert at storesøster har rett, og at det iallefall ikke er jeg som har lagt noen penge, jeg lå og sov i heeele natt.
Så får vi se hva som vinner da; harde fakta eller en liten god fantasiverden, for en stakket stund...
Vi la tannen i et glass vann da vi var små, og da ble den til en femkroning. Og jeg var oppe om natten og så den i forvandling (luftbobler så litt sølvaktige ut) så noen kunne fortalt meg hva som helst, jeg haadde sett det med mine egne øyne.
SvarSlettEllers følger jeg deg, trist aat magien forsvinner.Ikke noe lørdagsgodt for storesøster!