Puppulistisk skivebom...!

To dager er gått siden jeg leste Dagbladet, der barne- og likestillingsminister Audun Lysbakken gikk ut og yppet til ammestrid.
http://www.dagbladet.no/2011/10/22/nyheter/politikk/sv/regjeringen/amming/18728578/

Lysbakken oppfordrer mødre til å sette jobb og karriere foran amming, og går rett ut mot sin egen regjering og myndighetenes egne offentlige ammeråd, med likestilling som et ideologisk bakteppe. Han sier på den ene siden at vi skal ha tydelige råd om at amming er bra, men han legger ikke skjul på at hensynet til det han kaller likestilling er minst like viktig som å følge rådene som helsemyndighetene gir. Han nevner fars muligheter til å være tidligere hjemme i barselpermisjonen og mors muligheter for å jobbe tidligere som viktige faktorer, og stressnivået i familien.

Jeg syns det er ganske rystende at det er vår egen barne- og familieminister som går ut på denne måten! Her har han utelukkende tatt på seg likestillingsminister-hatten, som så mange ganger før. Men det triste er at han faktisk ikke fungerer som en likestillingsminister heller, iallefall ikke på vegne av svært mange kvinner! Måten han jager og hundser med kvinner og en del av våre unike kvaliteter og roller på, gir ikke meg en følelse eller trygghet på at han er opptatt av det jeg vil kalle likestilling. For ham er begrepet tydeligvis ensbetydende med at kvinner og menn skal være like, og at all ulikhet og alle ulike egenskaper mellom kjønnene blir definert som uheldig, og som en trussel mot det som er rettferdig.

Med et slikt tankemønster kan man kanskje se hvordan Lysbakken tenker, når han nå går løs på ammingen, fordi det er enda en torn i øyet på ham, og denne ekstra "forbindelsen" som mor har til sitt barn må han da forsøke å underminere viktigheten av, for å rydde plass til at far skal kunne få være like mye hjemme i barselpermisjon som mor. Alt annet er ikke "likeverdig" i følge ham.

Dette utspillet fra Audun Lysbakken er slett ikke overraskende. Han har siden han fikk jobben som barne- og likestillingsminister stått på barrikadene for økt fedrekvote og det han kaller likeverdig foreldreskap, hva nå det er. Og han er tydeligvis god til å snakke for seg, for på kort tid har nå fedrene fått lenger fastlagt barselpermisjon enn mødrene, og enda er han ikke fornøyd...
Nå er det ammingen som står for tur, og han er ikke redd for å flagge sin røde ideologi.

Det som er mest skremmende, og også trist, er at Lysbakken så og si er blottet for å flagge hensynet til dem det mest dreier seg om her; nemlig barna! Her er det foreldrenes rett som gjelder, og i størst grad fedrenes rettigheter.  Han kaller det mødres rett til å jobbe osv, men det er ikke så mye mødres rett til å kjenne på at de faktisk er slitne etter et langt svangerskap og barseltid, eller mødres rett til å kjenne på at de og barnet har en spesiell tilknytning. Eller at det faktisk kan være rett for dem å være lenger sammen med barnet sitt, og få amme så lenge det kjennes naturlig for de to.

Det er også veldig skremmende og oppsiktsvekkende at vår egen barneminister går ut med meninger som stritter helt i mot myndighetenes forskningsbaserte råd, som de fleste land i verden følger...!
Han bagatelliserer de rådene og anbefalingene helsemyndighetene gir, og prøver å vise til at folk må bestemme selv, slippe press om amming, og han mener at det ikke er så nøye at vi her i Norge følger rådene.

Her er Lysbakken helt på jordet! Forskning viser at amming også i industrialiserte land er svært gunstig for barnet, ikke bare i u-land. Hvordan en minister kan gå ut med og ignorere klar og tydelig forskning, for å vinne ideologiske poeng, det forstår jeg ikke.

Hvordan kan han ignorere at risikoen er nesten 4 ganger så stor for å bli lagt inn for luftveisinfeksjon hos flaskeernærte som for fullammete barn på 4 måneder? Tenk på gevinsten både for barnet, familien og samfunnsøkonomisk!
I tillegg til luftveisinfeksjoner reduserer amming forekomsten av ørebetennelser, tarminfeksjoner, sepsis; det er vist en viss økt kognitiv funksjon hos ammede barn, og det gir også en klart redusert risiko for moren for å få brystkreft.
I tillegg kommer de mindre målbare effektene som erfaringsbasert kunnskap har vist. Det må også være lov til å forfekte synet at mor og barn har en ekstra tilknytning den første tiden, som etter min mening blir satt på en hard prøve all den tid barseltiden til mor blir presset og stresset mer og mer ned. Det er ikke stuerent lenger, iallefall ikke innen Lysbakkens ideologiske kretser, å snakke om morsbinding eller andre tradisjonsrike begrep som knytter mor til barnet sitt. Selv om mor nesten blant alle pattedyr har en spesiell tilknytning til sitt barn, før far kommer mer på banen etterhvert.

Lysbakken snakker om stressnivået i familien som et av argumentene for å ta mindre hensyn til ammerådene som gjelder. Unnskyld meg, men i mine øyne så øker Lysbakken og hans meninger stressnivået i familiene, slik han driver og stresser med å bestemme hvordan enhver familie skal dele alt likt, og sende mor ut og far hjem slik han mener det er riktig og korrekt! Og det går i neste omgang ut over det lille barnet, som ikke får sjanse til å starte livet ved puppen i ro og fred, fordi mange mødre føler at de må ha lyst til å gå tilbake i jobb mens melken sprenger i brystene, og de mentalt ennå er i "mamma-modus".

Nei, kjære Audun Lysbakken; nå har du skutt langt over mål. Jeg håper bare du ikke har fått gjort alt for mye skade selv om du har hatt skikkelig skivebom...!