Ta DAGEN tilbake...!

I går var det fakkeltog i Oslo, for å markere motstand og avsky mot mennene som voldtar, skremmer og begår overgrep mot uskyldige kvinner som ferdes ute alene. "Ta natten tilbake" er et flott og viktig tiltak, og viser at vi ikke aksepterer at vi ikke kan få lov til å ferdes hvor vi vil fritt og trygt, uten å risikere å bli overfalt og seksuelt misbrukt. Vi aksepterer heller ikke at vi ikke kan få lov til å kle oss som vi vil uten å bli utpekt som voldtekts-bytte.
Dette er desverre ikke bare et Oslo-fenomen, og også her i Trondheim har det vært flere voldtekter ute i gater og parker det siste året. Og ennå er disse overfallsvoldtektene bare toppen av isfjellet. Faktum er jo at de fleste voldtekter og seksuelle overgrep og trakasseringer skjer blant kjente relasjoner, enten partnere eller bekjente. Man blir kanskje med noen hjem fra fest, og et nei blir ikke akseptert som et nei, og det hele ender med en voldtekt. Her er det store og stygge mørketall, og dette er et stort og betydelig samfunnsproblem.

Men nå er enda en uskyld brutt for barna her i nabolaget også...
Fredag ble en jente på 9 år forsøkt lokket inn i en bil på vei hjem fra skolen, midt på lyse dagen.
 http://www.adressa.no/nyheter/trondheim/article1718281.ece

Det er nøyaktig de samme 600 meterene som min jente på 8 år går hver dag, både til og fra skolen. Noen ganger kjører vi, men ellers har vi ansett denne veien og strekningen som både trygg, kort og oversiktlig.
Nå er uskylden tatt fra oss og henne, og mange andre familier også. En forskrudd mann i en grønn bil har ødelagt friheten, tryggheten og uskylden til mange barn i lang tid fremover, og kanskje for alltid. Ingen får noen gang svar på hva han har tenkt å gjøre med jenta han forsøkte å lokke inn i bilen. Men det er ikke interessant. Det han gjorde, er nok til at mine barn i går kveld ikke turde å gå og legge seg alene. De har stilt mange spørsmål og grublet over hva denne mannen ville med jenta, hvor han er nå, om han kommer kjørende igjen og prøver å plukke opp en av dem, og om det er farlig å gå til skolen eller til vennene sine i nabolaget.
Hva skal vi svare da...? Vi har såvidt kommet oss over nattlige mareritt og frykt, og endeløse spørsmål omkring Anders Behring Breivik, Utøya og bombing; så er det i gang igjen.
 Det er bare få uker siden jeg og åtteringen min kjørte i byen, da hun plutselig spurte om det var en hvit varebil Breivik kjørte i da han bombet regjerningskvartalet. Jeg bekreftet det, og hørte redselen i stemmen hennes. Det viste seg at hun akkurat hadde sett en hvit varebil kjøre forbi, og var redd for at det var en bombe i den også...

Jeg blir så sint og oppgitt over at våre barn skal måtte forholde seg til en slik virkelighet, der de møter frykt og ondskap så nær inn på livet. Vi kan ikke skåne dem fra nyheter i aviser, TV eller internett, det er naivt å tro det, selv om vi så klart ikke skal pøse dem fulle, og gjøre det vi kan for å skåne dem.
  Barna har rett på å leve et ubekymret liv, der de kan føle seg frie og utfolde seg, uten å måtte være redd for å bli plukket opp av en gælning på gaten midt på dagen, på sin egen skolevei! De har rett til å trippe lett og ledig med sekken på ryggen, og ha hodet fullt av hva de skal leke med når de kommer hjem. Ikke løpe redde hjem, med angst i blikket når en bil kommer kjørende forbi.

Man rynker kanskje på øyenbrynene og sier "huff" når man leser om slikt i avisen; at et barn er blitt forsøkt lokket med av en voksen, et eller annet sted i byen eller i landet. Når det skjer i ditt eget nabolag blir det virkelig, og man kjenner på kroppen hvor ekkelt og creepy det er å tenke på at neste gang er det kanskje din egen datter som blir stoppet og forsøkt lokket med inn i en fremmed bil.
En liten jente med musefletter og lilla ransel, som i morgen ikke tør å rusle hjem fra skolen.

Kanskje trenger vi et fakkeltog for å ta dagen tilbake også?! Det kan være godt for å få ut sinnet og frustrasjonen. Om det påvirker de forskrudde mennene som kjører rundt og skremmer småbarn, det er en annen sak...