En dag til å minnes...

I dag er det Allehelgensdag. En dag som er for å minnes dem man savner og har mistet. Over hele landet blafrer det levende lys på gravene, og mange har kanskje tent et lys ved et bilde av noen man er glad i, som er død.

Her i huset har vi fått tradisjon i å dra ned på gravstedet til lille-/storebror Erik, som døde akkurat da livet skulle starte. 
I helgen har jeg også mistet min "bestemor" i Danmark, som fikk lov til å bli 101 år.
Slik er livet- og døden...!

Det er på slike dager som i dag at diktet nedenfor passer så inderlig godt:

ALT HAR SIN TID

Alt har sin faste tid
Alt som skjer under himmelen har sin tid
Én tid til å fødes, en til å dø
En tid til å plante, en til å rykke opp
En tid til å gråte, en til å le
En tid til å sørge, en tid til å danse
En tid til å ta i favn, en til å la det være
En tid til å lete, en til å miste

Alt skapte han vakkert i sin tid
Også evigheten har han lagt i menneskenes hjerter

Jeg skjønte at alt Gud gjør varer til evig tid
Ingen kan legge noe til, og ingen kan trekke noe fra

Fra Forkynneren