I dag har mange foreldre sittet med stjerner i øynene og tårer i øyekroken, når deres små håpefulle har sunget Lucia og vært kledd i uskyldsrene hvite kjortler.
Jeg har selv hatt en liten stjernegutt i dag; minstemann er eldst i barnehagen i år, og da var det hans tur til å gå i Luciatog:-)
Jeg har snart ikke tall på hvor mange år jeg har vært i barnehagen og kikket på Luciatog og spist lussekatter; i dag var det siste gang. Buuh...
Vel slik er det; en lang epoke med barnehagebarn er snart over, og det er veldig rart, og vemodig. Det er noe spesielt med å ha barnehagebarn; så snart de begynner på skolen så mister man litt av "kontrollen", og de trer ut i den store verden på egen hånd på en ny måte.
Alt har sin tid, og man kan ikke tviholde på alt som er og har vært. Jeg er heldig som har fått vært med på så mange koselige Luciastunder, det er jo slik jeg må se på det:-)
Når gullungen får på seg glitter i håret og de hvite klærne, og et lys i hånden; ja da er mor solgt...!
Det er så flott. Jeg ble rørt bare fordi jeg kjørte forbi barnehagen i dag. Og husket stjernegutten min i fjor. Og så fin stjernegutt du har...!
SvarSlettTusen takk for det:-)
SvarSlett