Unge globetrottere...

I dag skriver Dagbladet om en familie som har tatt med ungene sine på ryggsekkturer rundt om i verden. Og de har allerede planene klare om nye eventyr i fjerne himmelstrøk, og barna er like ivrige som foreldrene til å komme seg avsted igjen.
Les: http://www.dagbladet.no/2011/04/09/tema/reise/reiseeksperter/15743981/                     

Samtidig advarer en lege i samme avis, at det er lurt å tenke seg godt om før man legger ut på turer til eksotiske strøk med små barn.
Jeg er egentlig enig med ham, og har fått spørsmålet på legekontoret en del ganger også.

I våre dager der det ikke lenger er noen som leer på øyebrynet når de hører at familier skal til Thailand eller Egypt, så er det greit å være bevisst på hva man gjør, iallefall. Så går det stort sett veldig bra!

Jeg er selv nokså reisegal, og dro med eldstemann til Thailand da hun var bare 1 1/2, noe som ikke anbefales av alle mine kolleger... Det gikk bra, og gjør som regel det.

Men; det er greit å ha tenkt gjennom situasjoner som kan oppstå dersom småen blir syk. Hva vil man synes om å ha ungen sin på et sykehus i Thailand, Vietnam eller Mexico? Stort sett er det gode sykehus i de store byene i mange av de landene vi snakker om, og det snakkes engelsk en del også. Men er man på landsbygda, eller oppe i fjellene i Himalaya eller i jungelen i Amazonas, så kan det fort være langt til "sivilert" hjelp. En ting er at vi voksne greier oss fint, men unger er mer sårbare, blir lettere dehydrert, og har et mindre robust immunsystem enn oss. Barns motstandskraft utvikler seg i årene etter fødselen, og en del leger anbefaler at man tenker seg godt om, og kanskje venter med å ta med barn til eksotiske land til de er 4-5 år.

De vanligste "farene" er:

*Dehydrering; barn uttørkes lett pga varme eller diare og evt oppkast. Det er fort gjort å få diare med så mye         fremmed bakterieflora i maten.

*Malaria er utbredt i mange land, og det er absolutt en risiko for å bli bitt av malaria-mygg. Da gjelder det
        å ha på godt med myggmiddel, klær, dekke seg til om natten og huske evt forebyggende medisiner.

*Pass på solen! Selv om vi syns solen kan være sterk her på berget innimellom, så snakker vi om sterk    
        stråling i tropene, ved Middelhavet for den del. Smør og smør med solkrem med høy faktor, dekk til
        barna med klær og hatt/caps, og hold dere borte fra solen midt på dagen!

*Vask hender titt og ofte! Det er det enkleste og beste hygienerådet, både hjemme og ute.

*Unngå at barna klapper og koser med hunder og katter, som det er flust av i mange land.


*Husk å sjekke om det trengs vaksiner i god tid før reisen.

*Det er alltids også lurt å sjekke om det er politisk uro i de områdene man har tenkt seg til.





Jeg har alltid elsket reising, og syns det er topp å ha med ungene på ulike type turer, alt fra "syden"-turer og storbyturer, til mer type opplevelsesturer. Man blir vant til å drasse på vogner, bleier, barn og det ekstra som hører med når man reiser hele familien. Barna blir også vante, og de får etterhvert en bra toleranse for å sitte mange timer i bil, eller å vente i timevis på en flyplass. Jeg vet ikke hvor mange ganger vi har lekt "Mitt skip er lastet med", talt røde, hvite og grå biler langs veien, eller hatt vitsekonkurranser med barna. Det er utrolig hvor mye fortere timene går langs landeveien da...:-)
Jeg tror barn har veldig godt av å se hvordan andre mennesker lever, og ikke minst å se at de aller fleste andre i verden klarer seg på så mye mye mindre enn vi omgir oss med i vår privelegerte del av kloden.
Det er vanskelig for ungene å fatte hvor godt de har det, og reising er en veldig fin måte å lære om andre, og sette ting litt i perspektiv.

Så, mine unger slipper ikke unna; de må fortsette å bli med på turer til "rare" steder. Drømmen er en flere måneders reise til Asia, med sekk på ryggen og "skolebøkene" underveis.
Det er bare å begynne å spare og drømme!

Ammedag...:-)

I dag har jeg vært på dagstur til Oslo, og møte i Helsedirektoratet.
Jeg er så heldig å få være med å se på om retningslinjene for amming og spedbarnsernæring fra 2001, bør endres på noe vis, og vi skal jobbe med dette fremover.
Jeg er en av lege-representantene i gruppen, og ellers er det helsesøster, jodmor og ernæringsfysiologer i gruppen, kjempelærerikt og spennende.

Og amming er iallefall et tema som angår og engasjerer, det er bare å ta en titt på media det! Stadige innslag og meningsytringer, og det som jeg har lagt merke til er at det er veldig mye følelser, emosjoner og temperatur omkring dette temaet. Det er jo naturlig på sett og vis, fordi det å amme er så "intimt" og nært på en måte, og er knyttet til det å være mor og bildet man har på det.

Da er det iallefall viktig at vi som skal jobbe med dette klarer å se klart, og fokusere riktig, slik at det blir saklighet og faglighet som styrer oss i bunnen.
Men allikevel så er det så komplekst, og så mange faktorer som spiller inn i forhold til om man ammer eller ikke, og hvor lenge man ammer.

Vi skal også se på hvor lenge man bør fullamme, om det er det riktige å fortsatt anbefale 6 måneder eller litt kortere. Både i Norge og i 20 land i Europa så er det anbefalingen, i tråd med WHO sitt råd.
Vi skal se på forhold som allergi, mattilvenning, infeksjoner, jernmangel og en del andre ting, i forhold til når det er lurt å starte med annen mat.

Men rådet i Norge er altså fullamming i 6 måneder, deretter gradvis tilvenning av fast føde sammen med mormelk, opp til minst 1 år.

Det var unison mening om at morsmelk er supert, både for barnet og for mor.
Så blir det spennende å se om det blir noen endringer i kostholdsrådene, når vi får lest gjennom noen bunker med ny forskning:-)

Bestemors time...

I dag har det vært en spesiell skoletime i klassen til den ene av ungene her i huset.
For et par uker siden kom det brev fra lærerne om at de skulle ha strikkekurs, og trengte besteforeldre som kunne stille opp. Og mormor var lettbedt hun:-)
Så i dag har mormor stilt opp sammen med fem andre bestemødre, og lært klassen strikking. Så nå er det håp om å få en fin liten påskekylling eller noe sånt til påske;-)

Tenk så koselig idé da, å trekke inn besteforeldregenerasjonen på denne måten! Det er flott, både for barna og for besteforeldregenerasjonen, at de møtes på denne måten. Da får den eldre garde også en mulighet til å få et lite innblikk i skolehverdagen til barnebarna.

Og strikkingen fortsatte hjemme den, for da var det lillesøster som ville lære litt strikking av mormor.
Så det er håp om mye fin påskepynt her i huset:-)

Endelig slalom...!

Da ble det endelig tid for å få prøvd seg i alpinbakken for mine små også...
Det er er så mye man burde ha tatt med ungene sine på, og så mye de skulle vært stimulert til og lært.
Men det er rett og slett ikke tid og kapasitet til alt, og slalombakker og alpinliv har vært en av de tingene der vi har vært helt ut i en del år.

De minste har mast lenge, for "alle" de andre vennene drar på slalom, så da vil de også!

Så nå ble det; turen gikk over grensen til Storlien, som er et eldorado for barn som er ferske i løypa.
Og med knallblå himmel og sol, og litt svenskehandel på kjøpet var alle glade og fornøyde, både store og små:-)