Lørdagsgodt med utsikt...:-)

I kveld fikk barna lørdagsgodt på byens tak. Etter en fin tur i sommerkvelden var det godt å sette seg ned på toppen av Geitfjellet, for å nyte helgens godterasjon:-)

Salmer til trøst...

Hverdagen lister seg på oss, og etterhvert er det stadig flere allminnelige sysler som fyller dagene våre, etter 220711.

Slik er det, og slik skal det være.

Likevel er stillhet en god ting, jeg liker stillhet, og jeg liker stunder for meg selv.
I går kveld var jeg med på en stille vandring mot pilgrimsstedet Nidarosdomen, sammen med hundrevis av andre mennesker. Noen hadde gått langt, flere uker, for å komme til målet. Andre hadde gått kort. For alle var det samme mål; Olavsvaka i Nidarosdomen, en messe som går over midnatt natt til Olsok, den 29 juli.

Det gjør inntrykk når en stor flokk vandrer mot en fakkelopplyst domkirke, stille og rolig. I år var det ekstra sterkt, og stemningen bar tydelig preg av den sorgen vi alle kjenner i hjertene våre.

I dag fant jeg en CD jeg har hatt liggende, med salmer som er valgt ut av kronprinsesse Mette-Marit. Jeg deler hennes "oppdagelse" av salmer, og syns mange av disse tekstene rommer mye livsvisdom og tanker som er universelle og tidløse, uavhengig av grad av religiøsitet.
Til slutt på CD-en leser Mette-Marit den 2000 år gamle teksten "Alt har sin tid", som jeg syns har en spesiell mening i disse dager.

ALT HAR SIN TID

Alt har sin faste tid

Alt som skjer under himmelen har sin tid

En tid til å fødes, en til å dø

En tid til å plante, en til å rykke opp

En tid til å gråte, en til å le

En tid til å sørge, en tid til å danse

En tid til å ta i favn, en til å la det være

En tid til å lete, en til å miste

Alt skapte han vakkert i sin tid

Også evigheten har han lagt i menneskenes hjerter

Jeg skjønte at alt Gud gjør varer til evig tid

Ingen kan legge noe til, og ingen kan trekke noe fra

(Fra Forkynneren 3)

 

Norge gråter...

De fleste ord er sagt, tårer er grått, mange følelser har gått gjennom oss; sjokk, vantro,redsel, frykt, sinne...
Mange spørsmål er blitt stilt, og barna har spurt og spurt om hvorfor en slem og vond mann kunne gjøre noe slikt, her i lille trygge Norge-
Barn, som alltid har sovnet som en sten på puten etter et eventyr og godnatt-sang, har etter den forferdelige fredagen ikke turt å ligge alene på rommet, og har ikke turt å stole på at den vonde mannen virkelig er fanget og sitter i fengsel.

Han har tatt fra Norge uskylden, og han har laget en ny hverdag også for barna våre.
Men tiden leger alle sår, og til tross for et arr i Norges hjerte, så skal vi klare oss gjennom dette.

Vi får så lyst til å gjøre noe, etter en slik hendelse, og blomsterhavet og lystenningen de siste dagene viser dette så godt; både store og små, fremmede og kjente, får på et vis utløp for sine følelser ved å utføre disse handlingene, sammen med andre eller for seg selv.

La oss håpe at alle blomstene og lysene er tegn på at vi klarer å holde sammen som mennesker og land etter denne katastrofen, og at vi er blitt bevisst på at dette er viktig både i den rolige trygge hverdagen, og i krisesituasjoner som dette-