En skikkelig "shocktail"...;-)

Her kommer dagens doktortips:-)
Litt på grensen til det jeg lærte på legestudiet, men når et eller annet forkjølelsesvirus rusker i kroppen, så ender jeg opp med å lage denne effektive miksen.
I to dager har jeg nå vært sånn halvveies småsyk. Om det er pga at mannen min satte influensavaksine på meg onsdag (!?), eller om det er fordi jeg så og si daglig møter hostende og harkende folk på kontoret, det vet jeg ikke, men iallefall så er jeg stemmeløs og litt daffere enn vanlig.

Da tar jeg frem tekoppen, og fyller den med te, honning, sitron og et hel hvitløksfedd som jeg knuser oppi.
Nam nam...! Da har kroppen fått i seg et heksebrygg som virusene blir skremt av, og formen er oppadstigende ganske fort etter noen slike kopper.

Reseptfritt er det óg!

P-piller, trygt eller...?

I dag har media skrevet om p-piller. En stor dansk studie har sett på blodproppsrisiko for du ulike merkene. Og det er ikke som man alltid tror, at det nyeste er det beste...!
Med noen unntak, så var det de mest moderne og nye p-pillene på markedet som kom dårligst ut, og de dobler faktisk riskoen for blodpropp sammenlignet med de andre typene!

Det er omlag 300 000 kvinner som bruker p-piller i Norge. Det er mange, så det er viktig at folk er informert, og er bevisste når de bruker dette medikamentet i år etter år.

http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Moderne-P-piller-dobbelt-s-farlige-6680295.html

Sammenlignet med kvinner som ikke bruker kombinasjons-p-piller, så har også de "snilleste " p-pillene 3 ganger så stor risiko for venøs blodpropp. De verste har 6 ganger så stor risiko. Det gjelder bl.a. Yasmin, Yasminelle og Marvelon. De som er mindre risikofylte er bl.a. Loette og Microgynon. Vi snakker om små tall i forhold til alle de kvinner i verden som knasker p-piller, så klart, men det er ikke til å komme fra at dette er noe vi må være bevisste på og ta hensyn til. Å få blodpropp kan være svært alvorlig, og i verste fall kan kvinner dø av det.

Vanligste sted å få blodpropp er i en arm, et ben, i lunger eller i hodet. Oppdages det raskt, går det som regel fint med riktig behandling.
Vær obs på smerter og hevelser i arm eller ben, og ikke vær redd for å ta kontakt med lege. Det er bedre å komme en gang for mye enn en gang for lite.

For oss leger kan det være fort å tenke en skade, vridning eller noe bagatellmessig når en ung frisk kvinne kommer med smerter i et ben, men vi må alltid huske på å spørre kvinnen om hun bruker p-piller. Det er mange jenter som sier nei dersom du spør om de bruker medisiner; de tenker ikke alltid på at p-piller absolutt er et medisin.
Det at p-piller er lett tilgjengelig, og gratis på helsestasjon for jenter er vel og bra i de fleste tilfeller, men kan noen ganger skape uheldige situasjoner da vi fastleger ikke har oversikt over at de faktisk bruker p-piller, og jenta ikke tenker på det selv heller.

I min hverdag som fastlege, med masse damer, jenter og unge studiner på listen, så skriver jeg gjerne ut p-piller flere ganger daglig. Jeg har faktisk respekt for denne jobben, og tar de alltid inn til time dersom de ønsker å få p-piller første gangen. Det skal da tas blodtrykk, og det er viktig å spørre dem om de røyker, finne ut om de er overvektige, har migrene, og spørre dem ut om det har vært sykdommer i familien deres (foreldre, nær slekt) som har hatt blodpropp og andre relevante sykdommer. Det er også enkelte arvelige genvarianter som øker riskoen for blodpropp, og disse jentene skal ikke ha vanlige kombinasjonspiller.

En del kvinner kommer og ber om å få utskrevet et konkret merke, med begrunnelsen at de har venninner som liker dette merket godt. Min erfaring er at det er veldig individuelt hvilken type prevensjon som passer for den enkelte, også når det gjelder hvert enkelt p-pillemerke. man må prøve et merke i minst 3 måneder for å si om man trives med det eller ei, er en grei tommelfingerregel.

Studien viste også at risikoen viste også at risikoen for blodpropp øker med økende alder. Det er ikke noen fast alder på hvor lenge man kan bruke p-piller. Det har vært vanlig å si 35 år, men har man ingen riskofaktorer, så kan man bruke det lenger.

Det finnes p-piller med og uten hormonet østrogen. De såkalte minipillene, uten østrogen, viste i studien ikke økt risiko for venøs blodpropp. Det er bl.a. Cerazette.

Hva skal man så gjøre dersom man går på  p-piller som kom "dårlig" ut? De som står bak forskningen har uttalt at man ikke trenger å springe til legen for å skifte merke. Men vi leger kommer nok til å være mer forsiktige med å skrive ut disse til nye brukere.

Det er anbefalt å unngå å ta for mange lange pauser, for så å starte på igjen med p-piller. Grunnen til det er at risikoen for blodpropp er størst de første 6-12 månedene etter oppstart.

Jeg må innrømme at jeg gjerne har sverget til noen av de "snille" p-pillene allerede jeg! Dette pga en erfaring jeg har med bla Yasmin, som veldig mange bruker; jeg syns mange rapporter humørsvingninger og endret psykisk form etter at de har gått på dem en stund.
Jeg syns ikke vi skal kimse av at mange jenter og kvinner faktisk går rundt og er såpass preget av bivirkninger pga p-pillebruk. Dette gjelder også på sex-lyst, der mange faktisk rapporterer en nedsatt libido når de bruker p-piller.

Jeg har ikke særlig gode alternativer, for p-piller er supert på mange måter det. Men det at mange unge, spreke og vitale jenter går rundt med nedsatt lyst og humør er noe som må tas mer på alvor enn det gjør i dag!

Men damer: ikke kast brettet i søpla fordi om det kommer studier som denne! Da kan dere fort bli gravide, og det gir faktisk mange ganger så stor risiko for å få blodpropp...! Men den risikoen er de fleste villige å ta, når man er klare for det;-)

Puppulistisk skivebom...!

To dager er gått siden jeg leste Dagbladet, der barne- og likestillingsminister Audun Lysbakken gikk ut og yppet til ammestrid.
http://www.dagbladet.no/2011/10/22/nyheter/politikk/sv/regjeringen/amming/18728578/

Lysbakken oppfordrer mødre til å sette jobb og karriere foran amming, og går rett ut mot sin egen regjering og myndighetenes egne offentlige ammeråd, med likestilling som et ideologisk bakteppe. Han sier på den ene siden at vi skal ha tydelige råd om at amming er bra, men han legger ikke skjul på at hensynet til det han kaller likestilling er minst like viktig som å følge rådene som helsemyndighetene gir. Han nevner fars muligheter til å være tidligere hjemme i barselpermisjonen og mors muligheter for å jobbe tidligere som viktige faktorer, og stressnivået i familien.

Jeg syns det er ganske rystende at det er vår egen barne- og familieminister som går ut på denne måten! Her har han utelukkende tatt på seg likestillingsminister-hatten, som så mange ganger før. Men det triste er at han faktisk ikke fungerer som en likestillingsminister heller, iallefall ikke på vegne av svært mange kvinner! Måten han jager og hundser med kvinner og en del av våre unike kvaliteter og roller på, gir ikke meg en følelse eller trygghet på at han er opptatt av det jeg vil kalle likestilling. For ham er begrepet tydeligvis ensbetydende med at kvinner og menn skal være like, og at all ulikhet og alle ulike egenskaper mellom kjønnene blir definert som uheldig, og som en trussel mot det som er rettferdig.

Med et slikt tankemønster kan man kanskje se hvordan Lysbakken tenker, når han nå går løs på ammingen, fordi det er enda en torn i øyet på ham, og denne ekstra "forbindelsen" som mor har til sitt barn må han da forsøke å underminere viktigheten av, for å rydde plass til at far skal kunne få være like mye hjemme i barselpermisjon som mor. Alt annet er ikke "likeverdig" i følge ham.

Dette utspillet fra Audun Lysbakken er slett ikke overraskende. Han har siden han fikk jobben som barne- og likestillingsminister stått på barrikadene for økt fedrekvote og det han kaller likeverdig foreldreskap, hva nå det er. Og han er tydeligvis god til å snakke for seg, for på kort tid har nå fedrene fått lenger fastlagt barselpermisjon enn mødrene, og enda er han ikke fornøyd...
Nå er det ammingen som står for tur, og han er ikke redd for å flagge sin røde ideologi.

Det som er mest skremmende, og også trist, er at Lysbakken så og si er blottet for å flagge hensynet til dem det mest dreier seg om her; nemlig barna! Her er det foreldrenes rett som gjelder, og i størst grad fedrenes rettigheter.  Han kaller det mødres rett til å jobbe osv, men det er ikke så mye mødres rett til å kjenne på at de faktisk er slitne etter et langt svangerskap og barseltid, eller mødres rett til å kjenne på at de og barnet har en spesiell tilknytning. Eller at det faktisk kan være rett for dem å være lenger sammen med barnet sitt, og få amme så lenge det kjennes naturlig for de to.

Det er også veldig skremmende og oppsiktsvekkende at vår egen barneminister går ut med meninger som stritter helt i mot myndighetenes forskningsbaserte råd, som de fleste land i verden følger...!
Han bagatelliserer de rådene og anbefalingene helsemyndighetene gir, og prøver å vise til at folk må bestemme selv, slippe press om amming, og han mener at det ikke er så nøye at vi her i Norge følger rådene.

Her er Lysbakken helt på jordet! Forskning viser at amming også i industrialiserte land er svært gunstig for barnet, ikke bare i u-land. Hvordan en minister kan gå ut med og ignorere klar og tydelig forskning, for å vinne ideologiske poeng, det forstår jeg ikke.

Hvordan kan han ignorere at risikoen er nesten 4 ganger så stor for å bli lagt inn for luftveisinfeksjon hos flaskeernærte som for fullammete barn på 4 måneder? Tenk på gevinsten både for barnet, familien og samfunnsøkonomisk!
I tillegg til luftveisinfeksjoner reduserer amming forekomsten av ørebetennelser, tarminfeksjoner, sepsis; det er vist en viss økt kognitiv funksjon hos ammede barn, og det gir også en klart redusert risiko for moren for å få brystkreft.
I tillegg kommer de mindre målbare effektene som erfaringsbasert kunnskap har vist. Det må også være lov til å forfekte synet at mor og barn har en ekstra tilknytning den første tiden, som etter min mening blir satt på en hard prøve all den tid barseltiden til mor blir presset og stresset mer og mer ned. Det er ikke stuerent lenger, iallefall ikke innen Lysbakkens ideologiske kretser, å snakke om morsbinding eller andre tradisjonsrike begrep som knytter mor til barnet sitt. Selv om mor nesten blant alle pattedyr har en spesiell tilknytning til sitt barn, før far kommer mer på banen etterhvert.

Lysbakken snakker om stressnivået i familien som et av argumentene for å ta mindre hensyn til ammerådene som gjelder. Unnskyld meg, men i mine øyne så øker Lysbakken og hans meninger stressnivået i familiene, slik han driver og stresser med å bestemme hvordan enhver familie skal dele alt likt, og sende mor ut og far hjem slik han mener det er riktig og korrekt! Og det går i neste omgang ut over det lille barnet, som ikke får sjanse til å starte livet ved puppen i ro og fred, fordi mange mødre føler at de må ha lyst til å gå tilbake i jobb mens melken sprenger i brystene, og de mentalt ennå er i "mamma-modus".

Nei, kjære Audun Lysbakken; nå har du skutt langt over mål. Jeg håper bare du ikke har fått gjort alt for mye skade selv om du har hatt skikkelig skivebom...!

Bøssebæreren...:-)

I ettermiddag har jeg vært med 8-åringen min på en runde med innsamlingsbøsse. Hun var raskt ute og vervet mamma etter at hun hadde fått hørt om innsamlingsaksjonen på skolen.

http://www.folkehjelp.no/no/tv-aksjonen_nrk/

Og det går jo til en god sak da, så det var en trivelig runde vi hadde, der folk sto klare med pengene da vi ringte på døra:-)

Det er fint at ungene blir engasjerte i slikt også, syns jeg. De har også fått mye fin info om hva Norsk Folkehjelp står for gjennom Supernytt i NRK. Der har de vist reportasjer om barn som har fått sprengt bort føtter og hender fordi de har tråkket på miner, eller trodd minene var leketøy de kunne plukke opp. Slike reportasjer gjør inntrykk på et barn.
Vi har vel alle litt godt av å høre slike historier, og bli påmint hvor utrolig godt og trygt vi har det her i landet. Vi kan trygt sende barna våre ut og leke, uten å tenke på at det kan ligge miner gjemt på bakken eller under jorden...

I dag møtte vi bare blide og gavmilde folk på ruten vår, og vi håper at Norsk Folkehjelp får inn masse penger rundt omkring;-)