Nå er det så vidt jeg kan regne trettende året jeg har skolebarn, og en av de koselige tradisjonene jeg har klart å innføre, er å være med på skolegudstjeneste, eller barnehagegudstjeneste, i førjulstiden.
I år som tidligere år, har jeg ryddet arbeidsdagen fra morgenen av så godt jeg har kunnet, og overvært en trivelig stund med ungene mine og deres klasser, på den tradisjonsrike gudstjenesten uken før jul.
I dag som tidligere år har det vært opptog med Maria, Josef og Jesusbarnet, og det har vanket en og annen hyrde og vismann også.
Presten la seg i år som de fleste ganger før på et "språk" som var godt forståelig for utålmodige og aktive unger, som satt i parkdresser og vintersko og trippet på benkene.
Men innimellom de faste ritualene som Fader Vår og velsignelsen, var det gitt tid og rom til at elever fra alle klassetrinnene fikk bidra med sang eller opplesning, så det ble en trivelig stund for både små og store.
Som det meste som dreier seg om Jesus, Gud og sånt, så har det også vært masse styr og ståk rundt "fenomenet" Skolegudstjenester. Og talsmenn for å fjerne det meste som har med Den norske kirke og kristendommen som en av vår kulturs grunnpillarer, mener at man fortest mulig bør kvitte seg med slike ting som en gudstjeneste som ungene skal dras med på.
Jeg personlig har nå min enkle barnetro, og er nok en ganske gjennomsnittlig nordmann på den religiøse fronten. Men at det skal være så om å gjøre å fjerne alt som har med kristne grunnverdier og tradisjoner å gjøre i det norske samfunnet, og det helst så fort som overhodet mulig, nei det forstår jeg ikke.
Det er flott at folk har ulike meninger, og ikke minst ulike religiøse ståsteder, eller ideologiske ståsteder for den saks skyld.
Men jeg opplever at det omtrent er en heksejakt på det kristne i vårt samfunn for tiden, og at de som forfekter et syn der en del av disse kristne grunnpillarene skal fortsette, blir sett på som reaksjonære og trangsynte og diskriminerende.
Dette syns jeg er trist, og det skjer ganske ureflektert og endimensjonalt etter mitt syn.
Og at foreldre er så redde for å la ungene delta på en stakkars julegudstjeneste en gang i året, nei det syns jeg bare blir dumt. Er det så farlig om barnet sitter i en kirke i 40 minutter og hører om Jesusbarnet og synger en julesalme eller to...??
Jeg syns reportasjen med den sunnimuslimske familien fra Irak er nokså betegnende. De ønsker at deres datter skal være med på julegudstjeneste for at datteren skal lære noe om vår kultur. De sier også litt av det jeg mener; at vi ikke skal se bare "svart" på hva kristendommen har betydd for vår kultur og våre verdier som samfunn. Så klart er det masse dritt i kjølvannet av kristendommen, som hos alle religioner og ideologier. Men alt har slik en tendens til å bli enten svart eller hvitt...!
Noe av det jeg selv syns er spennende når jeg reiser rundt i verden er å oppsøke de ulike kulturers religiøse møtesteder, enten det er moskeer, katolske kirker eller buddhisttempler. Dette sier jo nettopp noe om folket, og om deres bakgrunn og kultur. Pillarene deres.
http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/ostafjells/telemark/1.10845124
Jaja, jeg vet at dette er et vepsebol, og at jeg ikke har rett eller galt. Men jeg blir litt skremt når ting blir veldig, svart/hvitt, og når det blir veldig mye prinsipper og ideologi.
Da mister vi mye, mye av verdier og trygge anker som er bra for oss som mennesker, tror nå jeg.
I år som tidligere år, har jeg ryddet arbeidsdagen fra morgenen av så godt jeg har kunnet, og overvært en trivelig stund med ungene mine og deres klasser, på den tradisjonsrike gudstjenesten uken før jul.
I dag som tidligere år har det vært opptog med Maria, Josef og Jesusbarnet, og det har vanket en og annen hyrde og vismann også.
Presten la seg i år som de fleste ganger før på et "språk" som var godt forståelig for utålmodige og aktive unger, som satt i parkdresser og vintersko og trippet på benkene.
Men innimellom de faste ritualene som Fader Vår og velsignelsen, var det gitt tid og rom til at elever fra alle klassetrinnene fikk bidra med sang eller opplesning, så det ble en trivelig stund for både små og store.
Som det meste som dreier seg om Jesus, Gud og sånt, så har det også vært masse styr og ståk rundt "fenomenet" Skolegudstjenester. Og talsmenn for å fjerne det meste som har med Den norske kirke og kristendommen som en av vår kulturs grunnpillarer, mener at man fortest mulig bør kvitte seg med slike ting som en gudstjeneste som ungene skal dras med på.
Jeg personlig har nå min enkle barnetro, og er nok en ganske gjennomsnittlig nordmann på den religiøse fronten. Men at det skal være så om å gjøre å fjerne alt som har med kristne grunnverdier og tradisjoner å gjøre i det norske samfunnet, og det helst så fort som overhodet mulig, nei det forstår jeg ikke.
Det er flott at folk har ulike meninger, og ikke minst ulike religiøse ståsteder, eller ideologiske ståsteder for den saks skyld.
Men jeg opplever at det omtrent er en heksejakt på det kristne i vårt samfunn for tiden, og at de som forfekter et syn der en del av disse kristne grunnpillarene skal fortsette, blir sett på som reaksjonære og trangsynte og diskriminerende.
Dette syns jeg er trist, og det skjer ganske ureflektert og endimensjonalt etter mitt syn.
Og at foreldre er så redde for å la ungene delta på en stakkars julegudstjeneste en gang i året, nei det syns jeg bare blir dumt. Er det så farlig om barnet sitter i en kirke i 40 minutter og hører om Jesusbarnet og synger en julesalme eller to...??
Jeg syns reportasjen med den sunnimuslimske familien fra Irak er nokså betegnende. De ønsker at deres datter skal være med på julegudstjeneste for at datteren skal lære noe om vår kultur. De sier også litt av det jeg mener; at vi ikke skal se bare "svart" på hva kristendommen har betydd for vår kultur og våre verdier som samfunn. Så klart er det masse dritt i kjølvannet av kristendommen, som hos alle religioner og ideologier. Men alt har slik en tendens til å bli enten svart eller hvitt...!
Noe av det jeg selv syns er spennende når jeg reiser rundt i verden er å oppsøke de ulike kulturers religiøse møtesteder, enten det er moskeer, katolske kirker eller buddhisttempler. Dette sier jo nettopp noe om folket, og om deres bakgrunn og kultur. Pillarene deres.
http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/ostafjells/telemark/1.10845124
Jaja, jeg vet at dette er et vepsebol, og at jeg ikke har rett eller galt. Men jeg blir litt skremt når ting blir veldig, svart/hvitt, og når det blir veldig mye prinsipper og ideologi.
Da mister vi mye, mye av verdier og trygge anker som er bra for oss som mennesker, tror nå jeg.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar