Hjertesukk fra en kjøpesenterskeptiker...

Jeg har i årevis med skepsis observert den kjøpesenter-boomen som har vært her i Trondheim, og også rundt på andre steder.
Det har poppet opp med digre kolosser av store kassebygg og komplekser av stort sett mindre sjarmerende arkitektionisk karakter over alt rundt byen. Jeg har mang en gang lurt på om det virkelig er marked for enda et kjøpesenter, med stort sett de samme butikkjedene som på alle de andre sentrene.

Med noen få unntak, så virker det som om selve bygningene settes opp på en rimeligst mulig måte, og hadde det ikke vært for noen trivelige butikkvinduer så hadde man nok følt at man vandret rundt i en lagerbygning, med kalde og utrivelige lys som henger fra taket.

Heldigvis, og endelig, så skrives det om dette i media, og til alt over mål så er det reportasjer om kjøpesenter-farsotten i både Uke-Adressa og Aftenposten i dag. Det er på høy tid, og jeg håper dette vil vekke folk litt, og ikke minst polikere og andre som faktisk har et ansvar i å være med og bestemme hvilken byutvikling vi ønsker å ha i dette landet.

City Syd har vært en slags pionér i kjøpesenter-bransjen, og den står tydeligvis sterkt den dag i dag, for det er iallefall fulle parkeringsplasser og stinn brakke de gangene jeg drister meg dit.
Men City Syd er et viktig kjøpesenter også for folk langveis fra, som kanskje gruer seg til å kjøre i byen, og som finner det greit å ta "byturen" der på Tillermyra.

Men nå er det jo kjøpesenterbygging overalt! Bare ta Lade, Leangen og Malvik, og også på Tiller er det flere store kolosser som er bygd kloss inntil City Syd.
Selv om det nye Sirkus Shopping sikkert er flott og fint inni, med lekre leiligheter på toppen, som kanskje har utsikt til og med, så må det da være traurig å være nabo til en slik mørk og trist koloss som står plassert som en tung meteor som har landet...! Maken til uinntagelig arkitektur er det lenge siden jeg har sett, og da syns jeg ikke det hjelper at det er fint når man kommer inn.

Samtidig som det tydeligvis er frislepp for dem som vil etablere kjøpesentre rundt byen, så driver kommunen og skriver og snakker stort om en oppfrisking av Torvet, med ønske om å få til en levende bykjerne.
Snakk om å bite seg selv i halen!
I mine øyne er det ganske enkel matematikk at bykjernen og det levende sentrum vil bli stadig mere dødt og trist, jo flere kjøpesentre som blir etablert utenfor.
Det er greit at det skal etableres arbeidsplasser i byen, men det må levende handlegater, restauranter og kaféer til for å få et ekte og vitalt bymiljø!

Jeg forstår godt dem som sier at det er umulig å parkere i byen, og at det derfor er enklere å kjøre inn til et kjøpesenter, der man kan ta storhandelen, og sette handlposene rett i bilen.
Det blir stadig verre å få parkert i sentrum, og selv om bussforbindelsene er bedre, så henger ikke dette sammen, og det blir mange dilemmaer.

I USA er det nesten umulig å oppleve byer med levende og trivelige handlegater, og der er kjøpesenterkulturen gammel og en inngrodddel av samfunnet. Vi er vel i ferd med å bli som amerikanerene på dette feltet også...?

Ingen butikker kan drive uten kunder, og ingen fine butikkvinduer er bare til pynt i sentrum. Nå foregår over 35% av butikkomsetningen i kjøpesentre, og dersom denne tendensen fortsetter å øke, så sier det seg selv at stadig flere småbutikker i sentrurm legges ned, og det blir enda flere tomme og mørke vinduer.

Ingen butikker kan leve av at vi bare rusler på Nordre på lørdagene...!

Breddefotballmor...

I kveld har jeg hatt fire unger på fire ulike fotballtreninger...!
Fra vi fikk hivd i oss middagsmaten har det vært kjøring, henting, sure sokker og leggebeskyttere i hytt og vær her i huset.

Og jeg som trodde at fotballsesongen var over...!!
Neida-nå er vintersesongen i gang, og det er visst veldig viktig at barna trener fotball hele året, virker det som.
Jeg har sansen for at noen sporter er litt sesongbetont jeg, slik at ungene med god samvittighet enten kan ta seg en pust i bakken nå som det er er høst, eller faktisk drive med en annen aktivitet nå i vinterhalvåret.

Greit nok med eldstemann på 16, og jeg forstår at de satser når de er blitt så store.
Men at seksåringer og niåringer "må" ha fotballtreninger nå, det forstår jeg ikke helt.
Da mine to eldste var så små var det mye mer oppdelt, med fotball i sommerhalvåret, og feks håndball eller ski det motsatte halvåret.

Men nå skal det kanskje satses mer enn før? Vet ikke jeg...
Jeg tror ingen av mine kommer til å ha noen fremtidig karriere i RBK eller lignende, og egentlig ønsker jeg at de skal bli litt allsidig også mht hobbyer de får prøvd seg i.
Man kan alltids si at man ikke må eller trenger å møte opp på så mange treninger når det er lavsesong, men prøv å si det til et barn som egentlig er ivrig da, og der kompisene møter opp...!


Jeg er like "pudding" som  barna etter treningen, for det blir logistikk på høyt plan å få til mat, lekser og andre småting når det er en slik treningsmarathon.
Det er heldigvis ikke slik hver kveld, og det blir garantert ikke oppmøte på fotballtrening hver uke for de minste heller, når snøen kommer og det er andre fine aktiviteter å boltre seg med...;-)

En stille stund...

I dag er det Allehelgensdag. Det er en dag som tradisjonelt brukes til å minnes alle helgener og martyrer.
Denne dagen er også for oss til å minnes de døde, og en fin anledning til å stoppe litt opp og sende tanker, og kjenne på følelser til noen vi har vært glad i og savner.

For meg er dette en slik dag.
Jeg tenner et lys ved bildet som står ved siden av faren min, og min lille sønn, som døde da han skulle starte livet.

Hverdagene rusler avgårde, og man har et aktivt og innholdsrikt liv, som ikke alltid gir rom for å sitte ned og kjenne på tankene sine, og hvordan man egentlig har det. Dette gjelder også sorg og smerte som man bærer med seg, og denne lille strengen av vemod som henger ved etter at man har mistet et barn.
Det er vondt, og det er  godt å kjenne på denne smerten. Og jeg tror at denne smerten og bunnløse sorgen også har gjort at jeg er bedre i stand til å kjenne på ekte glede.

Så derfor var det faktisk godt å ha en stille stund ved Eriks grav i dag. Min lille sønn har på sitt vis bidratt til at jeg har fått kjenne på hele regnbueskalaen av følelser, og det har jeg faktisk lært å være takknemlig for...