I dag var det et innslag i NRK Nitimen, der de snakket om den evige kjærligheten, og om det faktum at januar er den verste skilsmissemåneden.
Det er gjerne slik etter både sommer- og juleferie, at mange par tar affære, og bestemmer seg for å skilles.
Det triste faktum er at rundt halvparten av dem som gifter seg, velger å avslutte ekteskapet etterhvert.
Det er jo trist, og det er naturlig at en del blir desillusjonert på kjærlighetens og parforholdets vegne.
I Nitimen ble noen ungdommer spurt om hva de tror om den "evige" kjærligheten, og om de trodde på ekteskapet. Det var, heldigvis vil jeg si, de fleste som trodde på at man kan finne seg en partner og ha det godt.
En jente sa det så enkelt og godt, på spørsmål om hva det er som får et forhold til å lykkes i lange og mange år; "det viktigste er å få kunne være seg selv.
Er det ikke det det dreier seg om da; det å kunne kjenne at man kan være seg selv, med både gode og dårlige egenskaper? Og med "bad hair days", der man ikke føler seg verken fin eller særlig attraktiv; dager der man er mer introvert enn utadvent; og en hverdag der det er lov til å være seg selv med sine lyter og laster og gode sider hånd i hånd.
Mange par lever i et samliv fylt av kompromisser. Det å finne kompromisser og gode løsninger for flere enn seg selv, er en del av livet i mange sammenhenger. Også i samlivet, og det hadde vært rart og påfallende om man som par var enige om alt, og aldri trengte å diskutere seg frem til løsninger som man var uenige om.
Men det er ikke godt eller sunt å leve i et parforhold der man har en omgangsform som består av kompromisser og "akkedering" uansett hva man skal foreta seg. Dette kan komme av at man har ulikt syn på mange ting, og det kan komme av at man kommer inn i et negativt og ødeleggende spor på grunn av misunnelse, og at den ene parten føler seg marginalisert og tilsidesatt.
Det er slitsomt å ha det sånn, og er en stor kontrast til å kjenne at man kan være seg selv i større grad, og dette er nok enklere dersom de to partene i et forhold har mange felles grunnverdier. Felles syn på de store og viktige tingene og avgjørelsene i livet.
Da slipper man mye irritasjon, gnagende følelse inni seg, og dårlig samliv.
Å være seg selv er faktisk veldig essensielt, og det traff meg veldig når jenta i Nitimen sa det. Ingen ting er vel så godt som å bli elsket og satt pris på for den man er. Så enkelt, og så sant:-)
Det er gjerne slik etter både sommer- og juleferie, at mange par tar affære, og bestemmer seg for å skilles.
Det triste faktum er at rundt halvparten av dem som gifter seg, velger å avslutte ekteskapet etterhvert.
Det er jo trist, og det er naturlig at en del blir desillusjonert på kjærlighetens og parforholdets vegne.
I Nitimen ble noen ungdommer spurt om hva de tror om den "evige" kjærligheten, og om de trodde på ekteskapet. Det var, heldigvis vil jeg si, de fleste som trodde på at man kan finne seg en partner og ha det godt.
En jente sa det så enkelt og godt, på spørsmål om hva det er som får et forhold til å lykkes i lange og mange år; "det viktigste er å få kunne være seg selv.
Er det ikke det det dreier seg om da; det å kunne kjenne at man kan være seg selv, med både gode og dårlige egenskaper? Og med "bad hair days", der man ikke føler seg verken fin eller særlig attraktiv; dager der man er mer introvert enn utadvent; og en hverdag der det er lov til å være seg selv med sine lyter og laster og gode sider hånd i hånd.
Mange par lever i et samliv fylt av kompromisser. Det å finne kompromisser og gode løsninger for flere enn seg selv, er en del av livet i mange sammenhenger. Også i samlivet, og det hadde vært rart og påfallende om man som par var enige om alt, og aldri trengte å diskutere seg frem til løsninger som man var uenige om.
Men det er ikke godt eller sunt å leve i et parforhold der man har en omgangsform som består av kompromisser og "akkedering" uansett hva man skal foreta seg. Dette kan komme av at man har ulikt syn på mange ting, og det kan komme av at man kommer inn i et negativt og ødeleggende spor på grunn av misunnelse, og at den ene parten føler seg marginalisert og tilsidesatt.
Det er slitsomt å ha det sånn, og er en stor kontrast til å kjenne at man kan være seg selv i større grad, og dette er nok enklere dersom de to partene i et forhold har mange felles grunnverdier. Felles syn på de store og viktige tingene og avgjørelsene i livet.
Da slipper man mye irritasjon, gnagende følelse inni seg, og dårlig samliv.
Å være seg selv er faktisk veldig essensielt, og det traff meg veldig når jenta i Nitimen sa det. Ingen ting er vel så godt som å bli elsket og satt pris på for den man er. Så enkelt, og så sant:-)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar