Har man vært foreldre noen år, så har man blitt ganske dreven i å gå på foreldremøter.
Foreldremøter er fast innslag både høst og vår, enten barnet går i barnehagen, eller på skolen. Slik har det vært siden jeg selv var barn, og det var en av de få treffpunktene mine foreldre hadde med min skolegang i løpet av mange år. Det var vel en foreldresamtale i ny og ne óg, men ellers var det ikke mange gangene våre foreldre var involvert i verken skolehverdagen, og iallefall ikke i fritidsaktivitetene som jeg fór rundt på.
Det er andre tider nå, kan man si! Som mor til fem har jeg begynt å bli helproff på foreldremøter og foreldresamtaler, og det er gjerne minst en slik samtale i avtaleboken min hver eneste uke.
For nå er det ikke bare barnehage og lærere som kaller inn til slike samtaler og møter om våre håpefulle; neida, det er også de som driver fritidsaktivitetene. Da sier det seg selv at det blir mye, kanskje litt for mye...?
Jeg er absolutt ikke uinteressert i hvordan barnet mitt har det eller gjør det i sang, sport eller tegning, men det blir litt "overkill" å skulle ha egne samtaler om hvert barn, syns jeg. Mye tid tar det og!
Det jeg kanskje reagerer mest på, er at skolene har konsekvent begynt å kalle inn til foreldresamtaler i arbeidstiden! Tenk på alle de arbeidstimene som går med til at foreldre skal ta seg fri fra jobben for å dra til skolen for en 30 minutters samtale...! Er dette for at skolen skal slippe å betale læreren overtidslønn, at de ikke har samtaler på ettermiddag eller kveld? Jeg kan forstå at det gjør godt i en slunken skolebudsjettkasse, men rent samfunnsøkonomisk er det nokså på trynet, vil jeg tro.
Det er nok en del foreldre som har en "snill" arbeidsgiver, og en arbeidsplass hvor de kan stikke av en time eller to, også uten å avspasere. Men for oss som jobber i det private er dette et rent tapsprosjekt, og mye mer vanskelig å komme fra også.
Og når to foreldre tar seg fri i tillegg, så blir dette en ganske dyr foreldresamtale.
Er det noen som er bevisst dette, eller gjør skolene som de vil med dette??
Denne uken ble jeg i tillegg kalt inn til en foreldresamtale på kulturskolen, og det til og med midt på dagen! Jeg hadde tilfeldigvis fri den dagen, men de kan da ikke regne med at folk bare kan dra fra jobb en vanlig arbeidsdag, for å gå på en foreldresamtale..?
Dette er en av de tingene som bare arbeider seg inn, bl.a. fordi vi har det så godt her i landet, også med stor fleksibilitet på arbeidsplasser, gode ordninger og økonomi. Men at det er GOD samfunnsøkonomi, nei det tror jeg ikke.
Og selv om jeg er opptatt av at ungene mine skal få god oppfølgning, så stiller jeg spørsmål omkring noen av foreldremøtene, og forventningene til foreldres oppfølging.
Det blir iallefall feil hvis det er foreldrene, og deres arbeidsplasser som skal betale regningen for disse møtene!
Foreldremøter er fast innslag både høst og vår, enten barnet går i barnehagen, eller på skolen. Slik har det vært siden jeg selv var barn, og det var en av de få treffpunktene mine foreldre hadde med min skolegang i løpet av mange år. Det var vel en foreldresamtale i ny og ne óg, men ellers var det ikke mange gangene våre foreldre var involvert i verken skolehverdagen, og iallefall ikke i fritidsaktivitetene som jeg fór rundt på.
Det er andre tider nå, kan man si! Som mor til fem har jeg begynt å bli helproff på foreldremøter og foreldresamtaler, og det er gjerne minst en slik samtale i avtaleboken min hver eneste uke.
For nå er det ikke bare barnehage og lærere som kaller inn til slike samtaler og møter om våre håpefulle; neida, det er også de som driver fritidsaktivitetene. Da sier det seg selv at det blir mye, kanskje litt for mye...?
Jeg er absolutt ikke uinteressert i hvordan barnet mitt har det eller gjør det i sang, sport eller tegning, men det blir litt "overkill" å skulle ha egne samtaler om hvert barn, syns jeg. Mye tid tar det og!
Det jeg kanskje reagerer mest på, er at skolene har konsekvent begynt å kalle inn til foreldresamtaler i arbeidstiden! Tenk på alle de arbeidstimene som går med til at foreldre skal ta seg fri fra jobben for å dra til skolen for en 30 minutters samtale...! Er dette for at skolen skal slippe å betale læreren overtidslønn, at de ikke har samtaler på ettermiddag eller kveld? Jeg kan forstå at det gjør godt i en slunken skolebudsjettkasse, men rent samfunnsøkonomisk er det nokså på trynet, vil jeg tro.
Det er nok en del foreldre som har en "snill" arbeidsgiver, og en arbeidsplass hvor de kan stikke av en time eller to, også uten å avspasere. Men for oss som jobber i det private er dette et rent tapsprosjekt, og mye mer vanskelig å komme fra også.
Og når to foreldre tar seg fri i tillegg, så blir dette en ganske dyr foreldresamtale.
Er det noen som er bevisst dette, eller gjør skolene som de vil med dette??
Denne uken ble jeg i tillegg kalt inn til en foreldresamtale på kulturskolen, og det til og med midt på dagen! Jeg hadde tilfeldigvis fri den dagen, men de kan da ikke regne med at folk bare kan dra fra jobb en vanlig arbeidsdag, for å gå på en foreldresamtale..?
Dette er en av de tingene som bare arbeider seg inn, bl.a. fordi vi har det så godt her i landet, også med stor fleksibilitet på arbeidsplasser, gode ordninger og økonomi. Men at det er GOD samfunnsøkonomi, nei det tror jeg ikke.
Og selv om jeg er opptatt av at ungene mine skal få god oppfølgning, så stiller jeg spørsmål omkring noen av foreldremøtene, og forventningene til foreldres oppfølging.
Det blir iallefall feil hvis det er foreldrene, og deres arbeidsplasser som skal betale regningen for disse møtene!
Hei Kari,
SvarSlettJeg er både mor og lærer. Når man har en klasse på 20 elever som skal ha foreldresamtaler både høst og vår, så er ikke mitt spørsmål overtidsbetaling når det gjelder å legge samtalene etter arbeidstid. Det betyr også at min egen datter "lider" fordi jeg tar meg av utdannelsen til andres barn og trivselen deres, og derfor ikke er hjemme med henne.. Og vi har da ganske mange sene kvelder utenom samtalene også. Min opplevelse er også at foreldre ikke kommer på samtalene eller foreldremøtene fordi at de ikke har barnevakt som kan stille opp.. Uansett hvordan man legger det opp så blir det vanskelig.
Men skjønner veldig godt tankene dine. Jeg må jo selv skaffe vikar for å ta samtalene rundt min egen datter.
Hei, Sara!
SvarSlettOg jeg forstår godt tankene dine...!
Men jeg mener bestemt at det har endret seg i løpet av noen år, og at det er mer som foregår på dagtid.
Det er ikke dere enkeltlærere jeg "sukker" over, trodde evt det er lenger opp i systemet dette bestemmes?
Men å ta seg av utdannelsen av andres barn er vel det lærerjobben består av. Slik blir det vel uansett hvilken jobb man har, at man nødvendigvis ikke kan være hjemme med sitt eget barn-
Takk for innspillet ditt:-)
Foreldresamtale på kulturskolen? Det var nytt!
SvarSlettSom lærer er jeg en del av denne problematikken. Det er en utfordring hvis alle disse samtalene skal legges til kveldstid. Vi har løst det slik at vi setter opp de tilgjengelige timene, flest på ettermiddagstid og noen på kveldstid, og sender ut skjemaet til foreldrene. Da kan de selv krysse av på de tidene som passer, før vi setter opp den endelige samtaleplanen. Dette praktiseres mange steder og jeg tror det fungerer bra. Jeg syns i alle fall det er greit, både som lærer og mor.
På vår skole skal alle slike samtaler være innenfor arbeidstiden til en lærer. Vi må gjerne avtale senere, men får ikke betalt for det. Skal jeg jobbe gratis da? Mener at da blir lærerprofesjonen en taper. Jeg har kjørt konferanser fram til kl 16 i ett år nå, og overraskende nok kan nesten alle foreldre. Skulle det knipe, gjør jeg et unntak, men synes det i grunnen er ganske fint at det blir tatt hensyn til en lærers arbeidstid også. Jeg må jo ta " fri" for å møte opp til time hos lege, tannlege. Ikke mange som har timer på ettermiddagen i min by. Enig med at samfunnsøkonomisk kan ikke dette være bra business, men da får staten spytte inn litt mere i kommunebudsjettet.
SvarSlett