Stemmerettsjubileum; en dag til å være takknemlig...

På en Stemmerettsjubileumsdag vil jeg bruke litt spalteplass til å prise de fantastiske kvinnene som sto på barrikadene for 100 år siden, og fikk gjennomslag for at kvinner skulle ha stemmerett som menn.
Dette er en rett vi nå i dag tar helt for gitt, på lik linje med så mange andre rettigheter som er en del av vårt moderne, demokratiske og likestilte samfunn.

For meg og sikkert alle andre jeg kan tenke meg, så er det absurd å tenke på at jeg, moren min eller den myndige datteren min ikke skulle ha rett til å gå til valgurnene i september, på lik linje med mannen min og alle andre menn her i landet.
Det er faktisk helt utenkelig for oss. På samme måte som det er utenkelig at døtrene mine ikke skulle fått gått på skole og lært å lese og skrive, eller spilt fotball og gå på fest. Eller at jeg ikke skulle fått tatt bilen og kjørt ned i byen og kjøpt med klær eller sko akkurat når jeg ville og helt alene, uten anstand av mannen min eller ikledd en burka.

Og hva med de kvinnene som blir fengslet eller steinet fordi de ble voldtatt og har vært "utro"?
Dette er hverdagen til mange kvinner rundt i verden.

Faktisk så er en slik  festdag som et Stemmerettsjubileum en god anledning til å reflektere litt over hvor utrolig godt vi har det i vårt lille vakre og beskyttede Norge.

Vi føder barn trygt og sikkert, uten å ha en overhengende fare for at enten barnet eller oss selv stryker med i fødselen. Vi slipper å være redde for at barnet vi bærer er en jente, fordi dette er et mindre verdifullt kjønn.

Vi har fått lov til å bli det sterke kjønn på lik linje med våre brødre, og vi blir stort sett behandlet med samme respekt og menneskeverd som menn.

Vi skal derfor også takke både menn og kvinner i vårt gode land for de mulighetene og rettighetene vi har oppnådd. Det har ikke bare krevd modige kvinner som Frederikke Qvam og Gina Krogh, men det har kommet politikere, samfunnstopper og vanlige kvinner og menn etter dem, som har stått på og trodd på at et godt og velfungerende samfunn er avhengig av at begge kjønn er likeverdige.

Det krever noe av oss å forvalte disse godene, og det krever at vi jobber videre med holdninger og verdisyn både i oss selv og til barna våre.

Vi kan være uenige om småting når det gjelder hva som er "riktig" likestillingspolitikk. Men selve essensen er de aller fleste av oss enige i; at begge kjønn er like mye verdt, at alle skal ha like muligheter, og at ingen skal diskrimineres, marginaliseres eller devalueres på grunn av at de er jenter!

Jeg hadde i dag et innlegg i spalten "Signert" i Adresseavisen. Det tar også for seg kvinner forsåvidt, selv om det er litt på siden av det vi feirer i dag; Stemmeretten vår.
Selv om vi har oppnådd enormt mye som kvinner i landet vårt, er jeg litt opptatt av at de to kjønnene har ulikheter, som man ikke for enhver pris skal radere bort og undervurdere. Det er også gjennom ulikheter det oppstår positive spenninger og gode prosesser.

http://www.adressa.no/meninger/annenside/article7726649.ece