Ultralyd-til glede og besvær...

I dag går leder i Den norske jordmorforening ut og advarer mot at enkelte allmennleger har tilbud om ultralyd for gravide.

http://www.abcnyheter.no/nyheter/helse/2013/06/21/jordmoedre-advarer-mot-ultralyd-hos-allmennleger#comments

Med forbehold om at jeg ikke har satt meg særlig inn i den aktuelle saken, så kan jeg umiddelbart forstå skepsisen.
Jeg har stor respekt for det å foreta undersøkelser hos gravide.
Dette med ultralyd har kommet inn som et stort tema, ikke minst pga diskusjonenen om tidligultralyd i uke 12 til alle.
Per i dag får alle gravide tilbud om ultralyd i uke 18-19, og det er krefter som jobber for at det også skal tilbys i uke 12, da det er lettere å avdekke en del fosteranomalier.
Mange kjøper seg en tidligultralyd uansett, og dette foretas på sykehus, eller ved ulike ultralydklinikker som har poppet opp i stadig flere byer.
Det er stort sett gynekologer og jordmødre som har dette tilbudet.

Men nå er altså allmenlegene på banen også!
Det har blitt stadig større interesse blant fastlegene å lære seg elementære og enkle ultralydundersøkelser, av ulike organer, kroppsdeler og diagnoser. Det tilbys en del kurs, og interessen er klart økende.

Når det gjelder tilbud om å bruke ultralyd hos gravide, er det IKKE snakk om noen diagnostisering eller grundig undersøkelse av fosteret, dette har en fastlege ikke noe grunnlag eller kompetanse til å foreta seg.
Også hos jordmødrene er det strenge krav for hvem som kan utføre fosterunderøkelser.

Men dette som er i media i dag, er så vidt jeg forstår snakk om leger som bruker ultralyd som en måte å vurdere om barnet ligger i hodeleie eller seteleie, eller om det er et hjerte som slår. Dette burde det være greit at en lege foretar seg, og det kan faktisk spare en del henvisninger til fødepoliklinikker ved at man løser noen problemer i førstelinjetjenesten.

MEN så er det dette med hvor grensen går. Og hvor mye kontroll det er på det som blir formidlet av legen, og hvor mye den enkelte legen "undersøker".
Jeg har stor respekt for både dem som bekhersker ultralydfaget, og for hvor mye vi skal drive med teknifiserte undersøkelser og konsultasjoner av våre pasienter, ikke minst hos de gravide.
Så jeg kjenner jeg forstår dem som er skeptisk. Iallefall kreves det en grundig dialog om hva som skal og kan tilbys, og IKKE tilbys.
Dette er jo allerede et eksisterende problem, fordi en jordmor som driver en ultralydklinikk heller ikke har lov til å diagnostisere misdannelser eller sykdommer.
Hva gjør hun da, med den informasjonen hun får om at fosteret har stor nakkefold, misdannelse i hjertet eller har for mange fingre?

Jeg har lenge vært frustrert over at det mangler en stor og overbyggende etisk diskusjon omkring dette med ultralyd og diagnostikk av fostre.
Dette at også leger begynner å tilby ultralyd til gravide er bare en del av den utviklingen som vi lar skje.
Folk hungrer ettter informasjon, og ikke minst så tørster de etter å kikke, høre og følge babyen sin fra første dag.

Jeg syns dette er en tankevekkende utvikling som helhet.

Det er ikke det at allmennleger ser om det er seteleie som er den største utfordringen her!