Foreldremøte-farsott...

Har man vært foreldre noen år, så har man blitt ganske dreven i å gå på foreldremøter.
Foreldremøter er fast innslag både høst og vår, enten barnet går i barnehagen, eller på skolen. Slik har det vært siden jeg selv var barn, og det var en av de få treffpunktene mine foreldre hadde med min skolegang i løpet av mange år. Det var vel en foreldresamtale i ny og ne óg, men ellers var det ikke mange gangene våre foreldre var involvert i verken skolehverdagen, og iallefall ikke i fritidsaktivitetene som jeg fór rundt på.

Det er andre tider nå, kan man si! Som mor til fem har jeg begynt å bli helproff på foreldremøter og foreldresamtaler, og det er gjerne minst en slik samtale i avtaleboken min hver eneste uke.
For nå er det ikke bare barnehage og lærere som kaller inn til slike samtaler og møter om våre håpefulle; neida, det er også de som driver fritidsaktivitetene. Da sier det seg selv at det blir mye, kanskje litt for mye...?
Jeg er absolutt ikke uinteressert i hvordan barnet mitt har det eller gjør det i sang, sport eller tegning, men det blir litt "overkill" å skulle ha egne samtaler om hvert barn, syns jeg. Mye tid tar det og!

Det jeg kanskje reagerer mest på, er at skolene har konsekvent begynt å kalle inn til foreldresamtaler i arbeidstiden! Tenk på alle de arbeidstimene som går med til at foreldre skal ta seg fri fra jobben for å dra til skolen for en 30 minutters samtale...! Er dette for at skolen skal slippe å betale læreren overtidslønn, at de ikke har samtaler på ettermiddag eller kveld? Jeg kan forstå at det gjør godt i en slunken skolebudsjettkasse, men rent samfunnsøkonomisk er det nokså på trynet, vil jeg tro.
Det er nok en del foreldre som har en "snill" arbeidsgiver, og en arbeidsplass hvor de kan stikke av en time eller to, også uten å avspasere. Men for oss som jobber i det private er dette et rent tapsprosjekt, og mye mer vanskelig å komme fra også.
Og når to foreldre tar seg fri i tillegg, så blir dette en ganske dyr foreldresamtale.

Er det noen som er bevisst dette, eller gjør skolene som de vil med dette??

Denne uken ble jeg i tillegg kalt inn til en foreldresamtale på kulturskolen, og det til og med midt på dagen! Jeg hadde tilfeldigvis fri den dagen, men de kan da ikke regne med at folk bare kan dra fra jobb en vanlig arbeidsdag, for å gå på en foreldresamtale..?

Dette er en av de tingene som bare arbeider seg inn, bl.a. fordi vi har det så godt her i landet, også med stor fleksibilitet på arbeidsplasser, gode ordninger og økonomi. Men at det er GOD samfunnsøkonomi, nei det tror jeg ikke.

Og selv om jeg er opptatt av at ungene mine skal få god oppfølgning, så stiller jeg spørsmål omkring noen av foreldremøtene, og forventningene til foreldres oppfølging.

Det blir iallefall feil hvis det er foreldrene, og deres arbeidsplasser som skal betale regningen for disse møtene!

En dyrekjøpt forsikring...

 Det fortelles i dag om forsikringsbransjen som har fullmakt til å innhente opplysninger fra PP-tjensesten og andre instanser, i forbindelse med at foreldre søker foriskring til barna sine.
Folk, og ikke minst politikerene, er sjokkerte og rystet over at dette er en aktiv praksis den dag i dag.
Dessverre så er jeg ikke sjokkert i det hele tatt.

Jeg har lenge ergret meg og reagert på forsikringsbransjens "arbeidsmetoder", store makt og fullmakter.
Mange av oss velger å forsikre oss til opp over pipa; enten det gjelder oss selv, huset, hytta, bilen eller ungene våre. Vi blir fortalt og anbefalt hvor viktig det er å forsikre oss, i tilfelle ulykken eller katastrofen skulle ramme oss.

Som fastlege møter jeg denne problemstilling titt og ofte, og har lenge reagert på hvor mye makt forsikringsselskapene har i forhold "til den lille mann", som de ønsker å få som sine kunder.
Jeg har faktisk skrevet en blogg om dette for noen måneder siden, i kjølvannet av en frustrasjon jeg sitter med som lege; at pasienten har skrevet under fullmakt til at vi skal sende HELE journalen til forsikringselskapet.


http://lykkelig-som-liten.blogspot.no/2012/09/journalinfo-og-forsikringsselskaper.html

Joda, forsikingsselskapene har angivelig rett på å få vite om hver lille eller store ting du har vært til legen for, uansett hvor relevant eller irrelevant det måtte være for å vurdere om du skal slippe gjennom nåløyet deres, å få full uføre- døds- eller ulykkesforsikring!
Så selv om din chlamydiainfeksjon for 7 år siden, samtalen du hadde med meg som lege om sidespranget ditt på julebord for to år siden, eller depresjonen du hadde som tenåring ikke er særlig relevant for at selskapet kan vurdere om du er FRISK nok til å få full forsikring i dag, så skal du være klar over at alt dette ligger på pulten til Gjensidige, If eller Tryg, dersom du skriver under fullmakt til at de kan få utskrift av HELE journalen!!

Jeg har faktisk tatt på meg å redigere journalen til folk uten at de har spurt om det, fordi jeg syns dette er en helt urimelig praksis, og jeg syns ikke folk forstår sitt eget beste når de er så naive at de lar forsikringsbransjen få så mye sensitive opplysninger om oss.

 Nå altså også barn.
Forskring av barn har skutt i været, og nå er mange hundre tusen barn forsikret her i Norge. Det må bety at folk ikke stoler på at velferds- Norge stiller opp når det trengs, og det er i seg selv et tankekors.
Tendensen er jo generelt at vi helst vil sikre barna våre og deres helse fra de er unnfanget, og det er kanskje enda et symptom at vi vil gardere oss og prøve å ha kontroll på situasjoner vi egentlig ikke kan ha kontroll over.

Men saken i media i dag dreier seg om at forsikringsselskapene går inn og ber om taushetsbelagte opplysninger fra PP-tjeneste og andre instanser der det er informasjon om barnet ditt har vært til utredning for ADHD, andre adferdsvansker, dysleksi eller andre ting som lærere, barnehagepersonell og foreldre har  sett behov for å utrede i liten eller stor grad.
Det er i utgangspunktet en veldig god ting at vi har et kommunalt apparat som bistår i å observere barn som sliter på en eller annen måte, og oftest er det nokså små og forbigående tilstander, som barnet "vokser av seg", enten med eller uten ekstra ressurser satt inn.
Men dette kan altså være "skjebnessvangert" for en forsikringssak, dersom selskapet man har søkt barneforsikring i, oppfatter dette som en potensiell risiko for at barnet kan komme til å få problemer som voksen av. Mange milde adferdsproblemer eller små "skavanker" vokser man jo av seg, og modnes ut av, og da er det helt urimelig at dette skal kunne brukes mot et barn ved "riskoberegning" ifb med forsikringspremie.

Jeg har selv vært borti en sak, der PP-tjenesten advarte om å henvise et barn til BUP, fordi dette kunne bli et problem for barnet senere, fordi det ville stå i papirene. Risikoen for å få en "diagnose" er så stor, ikke minst i forhold til spørsmål om forsikringssaker, militærtjeneste og andre momenter; og med den praksisen som ble avslørt i dag, vil det kunne bli enda flere som lar være å søke hjelp, av redsel for å bli "stemplet" med nedsatt funksjon.

Dette er helt hårreisende, og jeg mener at det er på høy tid at det vurderes å gi forsikringsselskapene mindre makt og myndighet til å grafse i folks privatliv på denne måten.
Det må være mulig for dem å gi folk forsikring, uten å ha slik blanko-fullmakt på alle plan!

Livets valg, og uutholdelige letthet...

En del av Høyres kvinner har gått mot sitt eget parti denne uken,  og protestert mot at programkomiteen ønsker å stramme inn en del av abortloven. De mener at det etter 12 uker ikke skal være selvbestemt abort dersom det er tegn på alvorlig sykdom hos fosteret.

http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/politikk/Hoyrekvinner-gjor-abortoppror-7139512.html

Denne diskusjonen og uenigheten illusterer hvilket vanskelig tema dette er. Og en ting er jeg ganske sikker på; det finnes ikke et riktig eller galt svar i denne sammenhengen.

Jeg sitter som fastlege oppe i disse vanskelige situasjonene og folks valg jevnlig, og det er svært krevende, for alle parter.
Men møter mennesker som gjerne har hatt store forventninger, håp og drømmer. Så kommer alvoret og realitetene som kastet over en, og man blir satt på prøvelser som det ikke går an å sette seg inn i for andre.
Jeg har skrevet flere blogger om temaet abort, som det går an å lese nedenfor:

http://lykkelig-som-liten.blogspot.no/2012/01/livets-uutholdelige-letthet.html

http://lykkelig-som-liten.blogspot.no/2011/10/abort-en-tabubelagt-rettighet.html

Høyre er ikke uenige med selv eller hverandre om retten til selvbestemt abort innen uke 12. Det er denne spesielle situasjonen etter uke 12, med foster som ikke har en dødelig sykdom, men som altså har "egenskaper" eller sykdom som innebærer alvorlig sykdom.
Programkomiteen mener dagens lov innebærer et økende "sorteringssamfunn" og at det diskriminerer dem som i dag har de lyter, kromosomfeil og sykdommer som gir grunnlag for abort.

Jeg har ikke noe klart svar på hva som er rett eller galt i denne vanskelige debatten. Mine møter med kvinner, og noen ganger med deres partnere, i en så ekstrem situasjon som det å vurdere abort er, er alltid krevende. Noen ønsker råd, andre har det klart når de kommer.
Det er også svært krevende å bli vurdert for en nemnd, en ekstra belastning for dem det gjelder, at andre skal sitte og vurdere og "dømme" hva som er riktig for ditt liv og din situasjon.

Men, noen retningslinjer og lover må man ha. Og hvor grensene skal gå, og hva grensene skal være, ja det er alltid en utfordring å finne.

Dette at vi skal ha rett til å bestemme selv, at det er kvinnens eget valg, osv, er et omkved vi hører stadig, og brukt i mange sammenhenger, også i helsevesenet.
Dette er gode og selvsagte rettigheter i et land som Norge. Abortloven har vært kjempet frem, og innebærer en viktig og grunneleggende rettighet for kvinner. Jeg forstår at mange reagerer på det foreslås endringer på denne.
Men,-noen ganger er det en stor byrde óg, å ha "rett" til å bestemme selv, og det gir en et stort ansvar og en tung bør å bære på. I dette tilfellet fordi det gjelder mer enn en selv.
Selvbestemmelse høres så "lett" ut, men i ekstremt tunge sutuasjoner og avgjørelser, tynger denne rettigheten.
Men det er noe vi må tåle å bære, dersom vi skal kreve selvbestemmelse i de fleste av livets sammenhenger.

Samfunnet endrer seg, og teknologiske nyvinninger og teknikker nødvendiggjør nye typer debatter og vurderinger.

Uansett hva som er riktig eller galt for den enkelte, så er jeg glad for at diskusjonen kommer opp i Høyre. Jeg har etterlyst mer debatt og fokus på det etiske aspektet, både i abortdiskusjonen, og i diskusjonen om hvorvidt Norge skal innføre en tidligultralyd for alle gravide i uke 12.
 Det er er å ta både temaet og kvinnene det gjelder, på alvor.