Vi mennesker er som været; inni oss skifter det mellom å være godvær, mildvær, uvær og storm.
Dette avhenger både av vårt lynne og medfødte temperament, men også med hvordan vi har det ellers i livet, og ulike ytre omstendigheter.
Den siste uken har jeg hatt et par innslag i både avis og radio, og både som en tilfeldighet, og kanskje ubevisst, så handlet begge innslagene om temaer og tanker som viste det mer mollstemte og regntunge "været" inni meg.
Dere kan lese og høre innslagene nedenfor om dere ønsker, og jeg tror ordene og tonene kan gi rom for tanker og rekfleksjoner, som vi har godt av å ta oss tid til en gang i blant.
Vi har i vår familie opplevd et trist og uventet dødsfall nylig, og dette setter igang både tanker, frykt og filosferinger om livets forgjengelighet.
Som lege er jeg vant med å forholde meg til de små marginene som det er mellom liv og død, og døden blir noe man blir vant med både å snakke om og innlemme i livet og hverdagen. Det blir naturlig nok noe annet når man opplever døden nærmere innpå seg, og privat.
Jeg håper dere vil sette pris på både kronikken min og innslaget mitt i "Sangtimen", og at det vil vekke følelser og tanker som vil stimulere til noe godt og fint i enhver.
http://radio.nrk.no/serie/sangtimen/dmps04000514/02-02-2014
(Hør meg den 2/2-14, fra 15:55 min ut i programmet)
http://www.adressa.no/meninger/article9054855.ece
Dette avhenger både av vårt lynne og medfødte temperament, men også med hvordan vi har det ellers i livet, og ulike ytre omstendigheter.
Den siste uken har jeg hatt et par innslag i både avis og radio, og både som en tilfeldighet, og kanskje ubevisst, så handlet begge innslagene om temaer og tanker som viste det mer mollstemte og regntunge "været" inni meg.
Dere kan lese og høre innslagene nedenfor om dere ønsker, og jeg tror ordene og tonene kan gi rom for tanker og rekfleksjoner, som vi har godt av å ta oss tid til en gang i blant.
Vi har i vår familie opplevd et trist og uventet dødsfall nylig, og dette setter igang både tanker, frykt og filosferinger om livets forgjengelighet.
Som lege er jeg vant med å forholde meg til de små marginene som det er mellom liv og død, og døden blir noe man blir vant med både å snakke om og innlemme i livet og hverdagen. Det blir naturlig nok noe annet når man opplever døden nærmere innpå seg, og privat.
Jeg håper dere vil sette pris på både kronikken min og innslaget mitt i "Sangtimen", og at det vil vekke følelser og tanker som vil stimulere til noe godt og fint i enhver.
(Hør meg den 2/2-14, fra 15:55 min ut i programmet)
http://www.adressa.no/meninger/article9054855.ece
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar