Jeg innrømmer glatt at jeg elsker pomp og prakt og kongelige bryllup! Syns det er festlig å se på alle de fine-og rare- hattene og kjolene, og all annen glamour som følger med slike begivenheter.
I dag hadde jeg selskap av 7-åringen min, som ser ut til å ha arvet denne fascinasjonen for denne form for "underholdning". For det er jo det det er.
Og stakkars hovedrolleninnhaverene; de skal leve i blitzlys og omtaler døgnet rundt, og kan ikke gå ut en dør uten at de blir vurdert fra topp til tå, og der hvert et ord som kommer ut av deres munn blir vurdert og analysert fra ende til annen. Det går nesten ikke an å tenke seg hvordan det må føles. For alle har jo en "Bad hair day", eller er sur på kaillen eller ungene, eller føler seg i alt annet enn i "sosial" form. Disse folkene må være på topp alltid når de viser seg ute. Ikke kan de ta seg en tur på kafé eller rusle en tur i byen heller, men må leve som dyr i bur på sett og vis.
Ja, ja... Det ser nå litt flott ut å være kongelig da, og det hadde vært kjekt å være en av de 1000 "vennene" som ble invitert på bryllupet i dag;-)
Iallefall satt 7-åringen min og drømte seg bort, og planla når hun skal gifte seg med Sverre Magnus. Eller med Marius. Vi får se...!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar