Verdens heldigste mamma...

Det er faktisk ganske ofte jeg tenker det; at jeg må være verdens heldigste mamma! Med fem flotte, friske og fine unger, som jeg er så glad i.
Og det stemmer jo óg, på mer enn en måte, for både jeg og andre mammaer her i Norge er faktisk verdens heldigste mødre, i følge en rapport fra Redd Barna.

http://www.abcnyheter.no/nyheter/helse/110503/%E2%80%93-norge-er-verdens-beste-mammaland

Redd Barna har sett på både mødre- og barnedødelighet, antall fødsler med helsepersonell til stede, svangerskapspermisjon og lese- og skrivekyndighet blant mødre, bl.a., og vi kommer "seirende" ut, mens afganske kvinner ligger nederst på stigen. I krigsherjede Afganistan er det faktisk 200 ganger større risiko for å dø under fødsel enn av en bombe eller våpen...

Det er ikke så lett å sette seg inn i en slik slags sammenligning med andre, og se for seg hvor privilegerte vi egentlig er her i Norge, med alle våre rettigheter, sunne liv og generelle rikdom. Det er heller ikke så enkelt å hele tiden gå og kjenne på hvor "heldige" vi er, selv om vi kanskje burde det. For alle samfunn har sine utfordringer, og det er selvsagt mange som kjenner på mange typer utfordringer og problemer, selv i et samfunn som vårt.
Det er for mange en tøff utfordring å bli mor, og å være mor og kvinne, selv i Norge, og for dem kan det kanskje være en slags byrde å høre hvor "heldige" de er. Det ser jeg også på jobben min, som fastlege; nybakte mødre og andre kvinner som sliter med å få hverdagen til å gå opp, og strever med å mestre rollen som mor, yrkeskvinne, partner og selvstendig individ.
Kravene er for de fleste så alt for høye, og mange klarer ikke å gi slipp på enkelte av kravene de har til seg selv, når nye krav kommer til, som nybakt mor. Mange tror at de kan og må gjøre alt det de klarte å ha tid til som barnløs, også etter at de blir mor. Dette er faktisk et samfunnsproblem, som både den enkelte, og samfunnet, må ta tak i.

Jeg har også flere afganske kvinner som pasienter, som jeg har fulgt både i svangerskap og etterpå, og også barna deres. Det gir ettertanke at disse kvinnene, og noen av barna, som har "bagatellmessige" sykdommer, kanskje ville ha dødd dersom de fortsatt hadde bodd i Afganistan, og ikke fått den oppfølgingen de får hos meg...

Til tross for livets små og store utfordringer og frustrasjoner her på berget, så syns jeg vi skal ta inn over oss, og tenke litt over at vi er vanvittig heldige som er født i Norge, og har det så godt og trygt som vi tross alt har det!

Ha en flott vårdag! :-)