Englesangens pris...

Var det noen som satt og så prinsebryllup i England i helgen, og hørte på de små guttene i kirken som sang så vakkert? De fleste blir begeistret når de hører guttekorsang, og det er utrolig vakkert når de klokkeklare stemmene setter i med sin vakre sang.
Men en ting er sikkert; det kommer ikke av seg selv!
For at vi skal ha gleden av å høre på disse vakre guttestemmene, så ligger det ufattelig mange øvingstimer og slit bak for disse små guttene, år etter år, fra de er bare småtasser.

Jeg har på sjette året en korgutt i Nidarosdomens Guttekor. Nå er det nummer to sin tur, etter at eldstemann
kom i stemmeskiftet og la inn årene for et par år siden. Da hadde han fra han var 7-8 år gammel dratt på sangøvelse 2-3 ganger i uken, og stått og sittet, og pugget og terpet sanger på latin , italiensk, engelsk og tysk- alt utenat.

Og her er det ikke noe slinger i valsen!
Først prøvesynger de for å komme inn i Aspirantkoret, som varer i ca 2 år. Deretter må de gjennom neste nåløye, som er prøvesang for selveste sjefen, Bjørn Moe. Er de heldige da, så blir de tatt opp i hovedkoret i Nidarosdomens Guttekor.
Da venter 2-3 timers øvinger 3 ganger ukentlig, mange konserter og turnéer. Og det er "no mercy"; har du tilfeldigvis bursdag en dag det er øvelse, så blir du pent bedt om å feire dagen din en annen dag. Det gjelder også om fotballaget har kamp eller det er noe annet som foregår. Skal man bli et av Europas beste guttekor, så kan det ikke være gjennomtrekk av gutter som skal hit og dit på de ulike øvelsene; "take it or leave it!". Det har vært noen omganger her i huset med gråt og tenners gnissel, da guttene har måttet si nei til en klassebursdag eller en cup, det er ikke artig når man er 10 år.

Men, guttene holder ut, og ser ut til å trives godt, og har et unikt samhold etter så mange timer med felles mål.
Lønn for strevet er flotte og begivenhetsrike turer og turnéer rundt i hele verden, og minner for livet.
Disse guttene får også et innblikk i og kjennskap med klassisk musikk, som så og si ingen andre barn og ungdommer får.

En annen "bonus", som vi foreldrene er veldig fornøyde med, er at dirigenten lærer dem god og gammeldags folkeskikk. De må lære å vente på tur, tålmodighet, uthodenhet og høflighet. Det har ingen vondt av;-)

Det er fascinerende å se hvordan en slik gjeng med subbete guttunger og fjortiser kommer til en konsert med buksene nedpå hoftene og subbete gange; så snart de har fått på seg korkappene omvandles de til tente lys, og er rak i ryggen og klar i blikket.

Da er de klare til å henføre oss med sine klokkeklare røster.

Jeg feller en tåre hver gang jeg...;-)