Klar for kulden...;-)

Da har Lykkelig som liten, vårt "lille" firma, forberedt oss til vinteren, og lanserer i dag vår nye "Barnehagekrem"! Vi valgte navnet fordi det er nettopp i barnehagen at mange er opptatt av å sende med ungene en krem eller salve i sekken, til bruk når småttisene leker seg timevis ute i snø og kulde.

Jeg ble faktisk intervjuet av VG om dette temaet, Barn og kulde i vinter, og i den anledning prøvde jeg å lese meg opp på temaet. Det er jo så mange synsinger og myter omkring hudpleie, og et intervju i en stor avis er en gylden anledning til å sette seg litt inn i sakene, noe som alltid er greit...;-)

http://lykkelig-som-liten.blogspot.com/2011/02/hvem-hva-hvor-i-kulden.html

Og raskt ble myte nummer 1 avkreftet/bekreftet: man trenger ikke absolutt å smøre seg før man går ut i kulden, verken voksne eller barn. Det kommer an på hvilken hud man har, hvor kaldt det er og hvor lenge man skal være ute, for å nevne noe. For dem som har tendenser til eksem og har veldig tørr hud, så anbefales det å tilføre fukt, også når man skal oppholde seg utendørs i vinterens kalde og ofte tørre luft. Og mange av oss har jo tørr hud, og det skader ikke å tilføre litt ekstra.

Myte nummer 2 er at en kuldekrem skal være vannfri! Hvor dette kommer fra det vet jeg ikke, men det er veldig mange som er opptatt av nettopp dette, og ser for seg huden som fryser til is pga vannet i kremen. Men dette er det gjort forskning på, som faktisk avkrefter dette! Det er ikke bedre om den er vannfri, og det må gjerne være vann i en kuldekrem!! Faktisk så har en studie blant finske militære som oppholdt seg i veldig kaldt vær, vist at det var en fordel at kuldekremen inneholdt litt vann! Ved at litt vann tilføres huden så oppfatter kroppen at det blir kaldt, og blodtilstrømningen øker til dette kalde hudområdet, og varmer det opp:-) En kuldekrem uten vann, eller rettere sagt salve som den vannfrie jo er, har tradisjonelt vært laget av industrielle mineraloljer, og kan legge seg som en hinne oppå huden, og faktisk gi frostskader under denne hinnen, fordi svetten under fryser...
Det er jammen ikke lett å være vanlig forbruker, det er vanskelig nok for en som er utdannet lege, og jobber med slike ting!

Det er bra at en god kuldekrem inneholder nærende og fuktgivende stoffer, slik at den fungerer som fuktbevarende.

Det er kanskje en god ide å smøre seg i god tid før man skal ut, gjerne med en krem man liker fra før, og så påføre kuldekremen vår feks (;-) ) før man skal ut, på utsatte områder som nesetipp, kinn og hake.

Men, uansett om man smører eller ikke smører, og uansett hvilken hud du eller barnet ditt har, så er det viktigste rådet mot kuldeskader å kle på seg i forhold til vær og vind! 

Lykke til !


www.lykkeligsomliten.no 

Kunstutstilling...:-)

Det er ikke bare dronning Sonja som har kunstutstilling denne uken...;-)
Vi foreldre i Cecilienborg barnehage har også vært så heldige å oppleve kunst på høyt plan.

Jeg, som verken er særlig kunstnerisk eller kreativ med malerkost eller nål og tråd, er imponert over hvor kreative de er i barnehagen! På utstillingen kunne vi se verker som barna har laget i ulike teknikker, alt fra kulltegninger til akvareller og malerier. Og det er fascinerende å se hva profesjonelle og tålmodige barnehageansatte får ut av disse barna våre.

Jeg har hatt barn i Cecilenborg barnehage, avdeling Maurtua i over 6 år nå, og er fortsatt like imponert over denne barnehagen. For det første er det akkurat samme personell dag etter dag, år etter år, og det så og si aldri fravær. Det drives også en helt spesiell pedagogikk, bygd på Maren Mehrens ideskisse, og dette har de gjort i ca 30 år. Det sier seg selv at dette er unikt når grunnleggeren Bodil Grøntvedt, som gikk av med pensjon for et par år siden, fikk Kongens Fortjenestemedalje for sitt arbeid med denne barnehagen:-)

Barna tas på ramme alvor, og de tas i løpet av året med på en reise gjennom alt fra steinalder, norrøn mytologi og  vikingetid, til grundig innføring i norske folkeeventyr og kultur. Det synges faste sanger år etter år, og ungene blir rene proffene til å være skuespillere, da alt dramatiserer, dag etter dag. Det er helt fantastisk å få være med på en samlingsstund, der barna kler seg ut som Olav den Hellige eller Espen Askeladd!

Men nå var det altså kunstutstilling, og det var en stor kunstnerisk opplevelse, i år som i fjor.
Spørsmålet er hvor vi skal gjøre av all kunsten som blir med hjem stadig vekk... Det begynner å ligne på en heldekkende tapet i både kjellerstua og gangen iallefall;-)

Sorgseminar er hardt arbeid...!

I dag har jeg vært på sorgseminar i mange timer. "Når blir sorg en sykdom?" var navnet, og et interessant og givende kurs, myntet på helsepersonell, prester og andre som har befatning med mennesker i sorg.
Sorg og avmakt ble veldig aktualisert som et samfunnsanliggende etter 22/7, fordi så mange ble rammet og berørt denne dagen.
Kari Dyregrov, ekspert på sorg og kriser, minnet oss samtidig på at det er så mange som opplever sine tragedier og katastrofer ellers også, og at vi ikke må glemme at disse menneskene også må tas hånd om på samme måte, og trenger den omsorg og beredskap som de har bruk for.

Som fastlege møter jeg jevnlig pasienter som er i livskriser og dyp sorg, over noen de har mistet.
For mange er det nokså overveldende å oppleve en krise og syp sorg for første gang, og vi har så ulike måter å håndtere det på. Ingen går ubemerket gjennom noe slikt, men måten, tempoet og graden man kjenner på sorgen og tapet, det kan være individuelt.

De aller fleste eksperter og fagfolk er likevel enige om at det er mest "sunt" å møte sorgen, være i den og tore å kjenne på følelser og emosjoner som river og rusker i kropp og sjel etter at man har opplevd et dødsfall til noen som sto en nær.

"Sorg er hardt arbeid". Det var ordene til en far som holdt et innlegg, om hvordan han opplevde det å miste sin lille sønn på 1 år i krybbedød. Han beskrev også hvordan man faktisk er i stand til å mobilisere noen ukjente krefter som man faktisk har når man MÅ. Det er slike krefter og en styrke som man ikke har mulighet til å sette seg inn i eller forstå før man faktisk står i den ekstreme situasjonen det er å f.eks. ha sitt eget døde barn i armene.

"Noen veier velger vi selv, andre blir vi tvunget til å gå"

Ingen går ubemerket gjennom livet, og det er vel ikke meningen heller det. Det er nettopp gjennom å kjenne på ekstremene og kontrastene at man lærer å verdsette livet, og å ha en mulighet til å leve.

På kurset i dag fikk vi høre om utfordringer man får i parforholdet når man mister et barn, og vi fikk lære litt om hvordan man skal hjelpe barn som er rammet av dødsfall i sin nærhet.

Vi har litt å lære av barn som er midt oppe i sorgen. De er så konkrete, og ofte ukompliserte, og tilnærmer seg sorgen på en måte som tvinger oss voksne til å være mer direkte også.
Det er viktig å ikke unngå mennesker som man vet har mistet noen i familien, man skal ikke være så redde for å snakke om den døde; det oppleves faktisk som godt dersom noen kommer og snakker om barnet du mistet. Da får man som etterlatt en følelse av at den døde ikke er glemt, og man kjenner seg ikke så ensom i savnet og sorgen.
En annen ting man aldri skal gjøre er å måle en sorg opp mot en annen! Det er ikke så sjelden at noen opplever at mennesker rundt dem, kanskje velmenende, "trøster" med at det var godt at det barnet de mistet "bare" var nyfødt, eller at det var godt barnet døde før fødselen i stedet for etterpå. Slikt er uendelig sårende, og ingen kan sette opp noen slik grense. 

Sorgen varer livet ut, men den tar nye former. Pappaen som hadde mistet gutten sin fortalte om at sorgen blir mindre smertefull, og livet går videre. Man kan likevel se på savnet og sorgen som noe man har i en skuff, en skuff man åpner og kikker ned i en gang i blant, så ofte som man kjenner behov for.
Det er en god beskrivelse, syns jeg.

Det tar på å bli fylt med sorg-stoff en hel dag. Man kjenner også på dette å sitte der som både lege og som mamma, og på denne blandingen av å ta i mot som profesjonell og bli fylt igjen med vemod, som mamma.

Det er godt og det er vondt. Slik det skal være.

Halloooo, Lysbakken...!

Nå er Lysbakken ute igjen; dagens utspill er at han vil lage offentlige pappagrupper, beregnet på pappaer som er ute i permisjon. Han mener det er for mange pappaer i barselpermisjon som må gå alene på trilletur, og at de også trenger et offentlig styrt tilbud som gjør at de kan treffes.

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=10015578


Vet du hva Lysbakken, nå syns jeg alle innspillene- eller utspillene- dine begynner å ta en form som snart går over til å bli litt komisk.
"Mens mødre har mange tilbud og mange muligheter til å møtes, så har fedre få slike muligheter i dag. Det å kunne dele erfaringer, få økt selvtillit og ha et sosialt fellesskap i permisjonen, tror jeg er like viktig for menn som for kvinner, sier Lysbakken."

For det første; det er mammaene som har født disse barna, og har gått gjennom et sjelssettende svangerskap og fødsel. De ammer (kanskje...;-) ), og det er annerledes å være nybakt mor enn å være nybakt far. Det får du ikke gjort noe med, Lysbakken, uansett hvor mange forslag og lover du kommer med og setter i verk!
I alle samfunn og gjennom alle tider har det vært kvinnenettverk og -samhold i denne tiden i livet. Det er helt naturlig, og veldig viktig for hele familien. Det at en mor kommer seg fort i gang med å mestre morsrollen etter fødsel er viktig, også for far, og det gjøres bl.a. gjennom å møtes med likesinnede. Barselkvinner som sitter der med fulle pupper, såre underliv og løshud og strekkmerker.

For det andre, så er det jo flott om pappaene kommer inn og deltar i de barselgruppene som allerede er opprettet ved helsestasjonen, når det evt er de som er hjemme i permisjon! Da er det vel pappaen som drar til helsestasjonen for kontroll og vaksinering av babyen, og da har han en gylden mulighet til å møte andre.
Om disse pappaene blir enige om å lage sin egen trillegruppe, eller hva de nå vil, så må det være greit. Eller om menn finner andre kompiser eller kolleger som også er hjemme med barn, så kan de da lage en gruppe selv, slik som mange mammaer gjør.

For det tredje; jeg syns man som statsråd skal tenke seg godt om før man går ut og foreslår å bruke offentlige midler på slike tiltak. Det er så fryktelig mange andre områder innen dette feltet, særlig innen barselomsorgen, som trenger økte bevilgninger. Og ikke minst så trenger de et økt søkelys og engasjement fra en minister som styrer med barn og familier. Da tenker jeg særlig på barselomsorgen, som er blitt stemoderlig behandlet i mange år. Den aller første tiden etter fødsel, da mor og barn sendes fortest mulig hjem, er ikke godt håndtert i Norge, og jeg er ikke i tvil om at de pengene som evt går med til å opprette pappagrupper heller burde øremerkes til dette! Det gagner også pappaene på, skjønner du Lysbakken, selv om det kanskje ikke er så "kult". Bl.a. så trengs det masse mer både midler og hender til å hjelpe mor og barn med å komme igang med ammingen, slik at de føler økt mestring, og kanskje mindre "ammepress", fordi de ikke har fått tilstrekkelig hjelp, og alt skal skje så fort og hektisk...

Det vil alltid være forskjell på menn og kvinner, pappaer og mammaer, uansett hvor mye du prøver å jevne ut forskjellen, Lysbakken. Det er flott at stadig flere menn er hjemme med barna sine og at de engasjerer seg mer i familien. Men jeg opplever at du med en del av dine utspill legger et utilbørlig press på nybakte mødre, og prøve å ignorere og bagatellisere det faktum at mødre er mødre og fedre er fedre. For meg er dette omvendt av likestilling og kvinnekamp. Jeg syns du øker stresset og presset på både den enkelte og på familier, og at du også stigmatiserer de fedre som faktisk velger annerledes enn den "idealpappa" du skaper.

Jeg syns det er herlig å se stolte pappaer trille barnevogn midt på dagen jeg, enten alene eller i en gruppe. Det håper og tror jeg vi får se mer av.
Men vær så snill å fokuser litt mer på alle de andre utfordringene som ligger der, ikke bare på hva pappaene har rett på, og lyst til. De fleste fedre klarer nok å finne seg en trillekompis selv, om de ønsker det...!

Skinnet bedrar...!

I dag kom "nyheten" om at mange kjente hudpleieprodukter inneholder stoffer som er farlig og uheldig for kroppen, og for naturen.

http://www.abcnyheter.no/nyheter/helse/2011/11/07/hudpleieprodukter-kan-gi-hormonforstyrrelser

Nytt og nytt, Fru Blom; dette har vært kjente lenge, men saken er at norske myndigheter har vært mye tregere enn en del andre land med å advare folk, og å forby mange av disse ekle stoffene som finnes i masse kremer, sjampoer og såper.


Jeg har skrevet blogger om dette tidligere også, så dere kan slå opp på søkeord som "parabener", "hudpleie" eller lete dere bakover i bloggen for å finne det jeg har skrevet før.

Mange kjente og også ekslusive kroppspleiemerker og kosmetikk inneholder disse stoffene, som gjerne er med på å gjøre nettopp disse produktene "lekre", lett smørbare og med god lukt. Men problemet er at disse stoffene ved jevn bruk i årevis kan gi ille konsekvenser som kreft, nedsatt sædkvalitet hos menn og for tidlig pubertet hos jenter.

Ett og ett av disse produktene er kanskje ikke så ille, men det er summen av eksopneringen som gjør dette så skremmende.

Vi som driver Lykkelig som liten, har vært opptatt av nettopp disse tingene, og har jobbet hardt for å kunne tilby rene og naturlige produkter for både store og små.
Med slike oppslag sopm i dag er det tydelig at vi har satset riktig, og vi håper stadig flere rundt omkring også blir mer bevisste på hva de smører på kroppen til både seg selv og til barna sine!

www.lykkeligsomliten.no

En dag til å minnes...

I dag er det Allehelgensdag. En dag som er for å minnes dem man savner og har mistet. Over hele landet blafrer det levende lys på gravene, og mange har kanskje tent et lys ved et bilde av noen man er glad i, som er død.

Her i huset har vi fått tradisjon i å dra ned på gravstedet til lille-/storebror Erik, som døde akkurat da livet skulle starte. 
I helgen har jeg også mistet min "bestemor" i Danmark, som fikk lov til å bli 101 år.
Slik er livet- og døden...!

Det er på slike dager som i dag at diktet nedenfor passer så inderlig godt:

ALT HAR SIN TID

Alt har sin faste tid
Alt som skjer under himmelen har sin tid
Én tid til å fødes, en til å dø
En tid til å plante, en til å rykke opp
En tid til å gråte, en til å le
En tid til å sørge, en tid til å danse
En tid til å ta i favn, en til å la det være
En tid til å lete, en til å miste

Alt skapte han vakkert i sin tid
Også evigheten har han lagt i menneskenes hjerter

Jeg skjønte at alt Gud gjør varer til evig tid
Ingen kan legge noe til, og ingen kan trekke noe fra

Fra Forkynneren