Jeg skal ikke begynne å bevege meg inn i den store jungelen som dreier seg om trening, slanking eller kosthold, men har noen ord på hjertet allikevel!
Ingen kan unngå å komme over artikler, TV-programmer eller innlegg over nettet om kosthold, trening, og hva som er "riktig" måte å leve på, for å få en slankere, sprekere kropp, og lengre liv.
Vi tytes ørene fulle med hva som er det optimale kostholdet, og den riktige typen trening. Ekspertene er uenige, og vi sitter igjen forundret og forvirrede.
En ting de aller fleste kan si seg enige i er at det er smart å holde kroppen i form, og å spise forholdsvis sunt.
Det høres så fordømt enkelt ut, men er dessverre ikke det for alle. Overvekt og passive liv er blitt et stort samfunnsproblem også i Norge, og det kan virke som om det er stadig mer ytterpunkter; noen lever så innmari sunt og sprekt, mens mange lever nokså usunt.
Det er her jeg tror noe av problemet ligger. Nemlig at det er et voldsomt fokus på trening der man måler i oksygenopptak, avansert utstyr og andre urealistiske mål på hva som er "riktig" trening.
Selv om det ikke er så mange i antall i forhold til befolkningen totalt, skrives det og fokuseres det voldsomt i media på berømte og lange skirenn, sykkelritt, som Birken, Vasaloppet ect, og treningsmetoder, som gjør at mange tror det er slikt blodslit som må til for å få noen treningseffekt.
Det er viktig å få frem at en god spasertur i brukbart tempo er flott, og så mye bedre enn å ikke bevege seg i det hele tatt! For en person som har 100 kilo eller mer å bære rundt på, så er det viktig å få hjelp til å sette seg realistiske mål. Da kan man etterhvert få opp intensiteten og varigheten på mosjonen, og man ser gode resultater, både på vekten og på blodtrykket.
Det samme gjelder kostholdet, etter min mening.
Det er vel og bra med grønnsaker, mager mat og måtehold. Men det er viktig at det ikke blir en "besettelse", om at alt må være sunt og meningsfullt hver gang man åpner munnen.
Jeg er nesten fascinert jeg, over å lese og se familier der de klarer å fore ungene med smoothies med grønnsaker, avocado, og bare sunne supper og gryter.
Vi har noe å lære der, men jeg tror at man skal kunne variere litt, og finne en god balanse mellom å fokusere hele tiden på at ting må være sunt, og å rett og slett kose seg innimellom, uten å tenke noe som helst, egentlig.
Og ikke å snakke om alle piller, tilskudd og super-food som mange sverger til! Der er jeg også fascinert over hvordan folk greier å få i seg alle de pillene de skal hver dag...!
Alt med måte, og sunn fornuft; det kommer man egentlig ganske langt med.
Og så er det dette må å akseptere seg selv, og det man får til av fremskritt; da klarer man å motivere seg selv til stadig flere fremskritt etterhvert:-)
Ingen kan unngå å komme over artikler, TV-programmer eller innlegg over nettet om kosthold, trening, og hva som er "riktig" måte å leve på, for å få en slankere, sprekere kropp, og lengre liv.
Vi tytes ørene fulle med hva som er det optimale kostholdet, og den riktige typen trening. Ekspertene er uenige, og vi sitter igjen forundret og forvirrede.
En ting de aller fleste kan si seg enige i er at det er smart å holde kroppen i form, og å spise forholdsvis sunt.
Det høres så fordømt enkelt ut, men er dessverre ikke det for alle. Overvekt og passive liv er blitt et stort samfunnsproblem også i Norge, og det kan virke som om det er stadig mer ytterpunkter; noen lever så innmari sunt og sprekt, mens mange lever nokså usunt.
Det er her jeg tror noe av problemet ligger. Nemlig at det er et voldsomt fokus på trening der man måler i oksygenopptak, avansert utstyr og andre urealistiske mål på hva som er "riktig" trening.
Selv om det ikke er så mange i antall i forhold til befolkningen totalt, skrives det og fokuseres det voldsomt i media på berømte og lange skirenn, sykkelritt, som Birken, Vasaloppet ect, og treningsmetoder, som gjør at mange tror det er slikt blodslit som må til for å få noen treningseffekt.
Det er viktig å få frem at en god spasertur i brukbart tempo er flott, og så mye bedre enn å ikke bevege seg i det hele tatt! For en person som har 100 kilo eller mer å bære rundt på, så er det viktig å få hjelp til å sette seg realistiske mål. Da kan man etterhvert få opp intensiteten og varigheten på mosjonen, og man ser gode resultater, både på vekten og på blodtrykket.
Det samme gjelder kostholdet, etter min mening.
Det er vel og bra med grønnsaker, mager mat og måtehold. Men det er viktig at det ikke blir en "besettelse", om at alt må være sunt og meningsfullt hver gang man åpner munnen.
Jeg er nesten fascinert jeg, over å lese og se familier der de klarer å fore ungene med smoothies med grønnsaker, avocado, og bare sunne supper og gryter.
Vi har noe å lære der, men jeg tror at man skal kunne variere litt, og finne en god balanse mellom å fokusere hele tiden på at ting må være sunt, og å rett og slett kose seg innimellom, uten å tenke noe som helst, egentlig.
Og ikke å snakke om alle piller, tilskudd og super-food som mange sverger til! Der er jeg også fascinert over hvordan folk greier å få i seg alle de pillene de skal hver dag...!
Alt med måte, og sunn fornuft; det kommer man egentlig ganske langt med.
Og så er det dette må å akseptere seg selv, og det man får til av fremskritt; da klarer man å motivere seg selv til stadig flere fremskritt etterhvert:-)
Det skal ikke være nødvendig å anstrenge seg hele tiden for å gjøre allting riktig, men vi trenger heller ikke sett likhetstegn mellom å kose seg og å spise usunt.
SvarSlettMin erfaring er at jo sunnere jeg spiser jo mindre frister usunn mat, så bra kosthold gir mer matglede.
Jeg tenker vel som deg; at fokuset på aktivitet er viktigere enn fokus på treningstider, pulsøkning osv. Terskelen for å bevege seg må ikke stoppe ved utstyret.
Jeg mener trening får for mye oppmerksomhet i mediene og blant folk flest. Da mener jeg ikke trening som kroppslig aktivitet, men dette moderne fenomenet trening, som jo er et symptom på en ekstrem opptatthet av kroppslig estetikk samt et samfunn lagt opp på en måte som ikke tar behovet for bevegelse i betraktning. Jeg har derfor gjort det til et poeng ikke å trene, men det betyr ikke at jeg ikke beveger meg ...
SvarSlettBra kommentarer!
SvarSlettDet er viktig å ikke fokusere på at alt skal være så sunt, magert og effektivt som mulig, for da kan man fort møte vegge og gi opp.
Som lege unngår jeg noen ganger ordet "trene" også, og snakker heller om mosjon, bevegelse og aktivitet; kanskje man får med litt flere til å bruke kroppen sin litt mer da? ;-)