Kondomdress-tyranniet...!

I dag har jeg hatt med meg et par tiåringer i Bymarka, og det var deilig å få luftet både seg selv og skiutstyret, etter mange dager med mengder av både mat og drikke.
Vi satset på "Dagens løype", og la i vei med friskt mot, i en passe trim- og kosefart. Min håpefulle har fått nye ski til jul, og guttene storkoste seg med en blanding av langrenn og skøyte-øvelser.
Vi traff på, og passerte familier med småunger som stabbet på sine første ski, og folk fra fjerne himmelstrøk, som tydeligvis ikke var født med ski på beina, men som stotret bortover løypa med skrekkblandet fryd.

Når vi er på tur i marka, går vi på såpass at vi blir gode og varme, og har ikke mange pauser eller stopper. Men vi koser oss, og tillatter oss å prate og tøyse litt underveis.

SÅ- i det vi skal til å sette utfor en middels bakke, så hører jeg plutselig et rop bak meg. Og der kommer de første to av noen gælninger i rød og blå kondomdress farende bak meg! I og med at de ropte så rakk jeg så vidt å kaste meg ut av løypa, før de kom som noen olja lyn. Tilbake i løypa fortsatte jeg i brukbar fart, både jeg og ungene.
Men da kom det ennå et par fyrer med trange dresser, og det er bare flaks at det ikke endte med krasj og skader, da disse var rett i ryggen på meg, og jeg kjente et vindpust som om selve "Dagmar" var kommet tilbake. Uten et ord eller rop eller "løype", så hadde de tydeligvis en intensjon om at jeg skulle "fløtte" meg, men da de forsto at jeg ikke hadde oppfattet det, så skiftet de spor i siste øyeblikk og føk forbi.
Makan!

Jeg er kanskje ikke av de mest fancy folkene i marka, der jeg småtrimmer rundt med ufikse skiklær og ski, i forhold til disse 40-50åringene med "kondomutstyr", som sikkert er veldig bra i forhold til luftmotstand, og er status blant dem som trener til Birken og andre trendy "penisforlengere"...

Men marka er for alle! Også for oss som bruker løypene til trim-kos, og unger som trener på å bli gode og glade markatravere.

Så-kjære "farts-fantomer"; dere må gjerne trene og streve og fyke opp og ned bakker så mye dere vil for meg; men da må dere velge andre løyper enn dem som andre små, store og nye nordmenn ønsker å bruke!

En app for det meste...!

I dag står det å lese at fortvilte småbarnsforeldre med kolikkunger nå kan finne redningen i app-verdenen.
Nybakte foreldre kan forøvrig finne en app til det meste; alt fra barnevaktfunksjon, sovehjelp med lyd som etterligner lyden i mors liv til altså en apper som lager lyder som får en skrikende kolikkunge til å ti stillle og sove.
Og-har man et barn med kolikk, så gjør man HVA SOM HELST for å få denne stakkarts ungen til å ti stille og sove...!

http://www.klikk.no/foreldre/foreldreogbarn/article716627.ece

Kolikk er fælt, både for det stakkars lille barnet, og for omgivelsene rundt, særlig en sliten mamma og pappa.

Det er en stund siden jeg har hatt kolikk-unger, men jeg bet meg merke i denne artikkelen, for jeg kjente faktisk igjen en del av triksene, bare at min kolikkunge er 19 år nå, og det var lenge før både apper og Ipader...;-)
Noen av appene lager lyder som skal få ungen til å roe seg ned og sove. Av lydene er det nevnt etterligning av støvsugere og hårfønere.
 Herregud, så mange kvelder jeg har lagt meg til duren av en Nilfisk støvsuger, som sto og brummet på gulvet! Vår førstefødte skrek som en stukket gris, stakkar, men så snart støvsugeren kom på så roet hun seg ned, og sovnet. Men-prøvde vi å slå den av for fort, så var hylingen i gang etter mindre enn ett minutt...
Så til slutt ble vi så slitne at vi sovnet vi voksne også, med en støvsuger som durte.
Av andre slagere var å sette radioen utenfor en kanal, så den sto og suste, eller et eller annet monotont. Det er grenser for hvor mange kjøreturer med vogn eller bil man orker også.

Men nå har altså teknologien tatt over, og man kan laste opp alle disse smarte triksene, og la støvsugeren gjøre den jobben den er satt til.

Artikkelen jeg leste i dag (se linken over), forteller ellers om andre apper som er populære. Bla kan man laste ned en dings, "Voice sleep baby",  hvor man kan snakke inn sin egen beroligende stemme, og sette på , slik at ungen roer seg ned , og "tror" at du er der.  Så kan du sette deg ned og se neste episode i TV-serien i fred og ro, mens barnet blir bysset i søvn... Jeg vet ikke helt jeg...;  litt klam den syns jeg!

Snart blir vi kanskje overflødige, iallefall vi damer, med apper som etterligner den ekte stemmen vår, og "" som fedre kan henge på seg og "amme" med.


Nyvinninger og teknologiske fremskritt er flott og bra, men i noen sammenhenger kan det ikke erstatte menneskelig varme og nærhet, og naturlige, opprinnelige relasjoner.


Er denne utviklingen det vi har lyst til, eller lar vi det bare skje...?

Takk for julegaven, helseminister...! ;-(

I dag kom de første offentliggjøringene av den såkalte Fastlegeforskriften fra Helse-og Omsorgsdepartementet.
Dette er et ledd i Samhandlingsreformen, der vi fastleger er tiltenkt en "sentral" rolle, sies det.

Aftenposten har dette på sin forside i dag, og reaksjonene har ikke latt vente på seg.
 http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Pasientene-skal-kontrollere-legene-6726244.html

Også Dagens Medisin slår saken stort opp:

http://www.dagensmedisin.no/nyheter/--umulig-a-imotekomme/

Dette var litt av en "presang" å gi oss fastleger to dager før jul, og mange av oss vet ikke om vi skal le eller gråte.
Her lekser departementet opp ting og saker vi SKAL gjøre i fastlegehverdagen vår, i tillegg til det vi allerede gjør. De fleste av oss har allerede en jobbedag hvor det går i ett fra vi starter til vi slutter, så hvordan helseministeren har tenkt at vi i tillegg skal klare å innordne oss alle de stadig flere påleggene som blir tredd nedover hodene våre, det vet ikke jeg...!

Faktum er at den gjennomsnittlige fastlege betjener i gjennomsnitt 23 pasienter daglig, i tillegg til telefoner, beskjeder, utfylling av skjemaer, skriving av resepter, sykmeldinger og en stadig mer utstrakt møtevirksomhet som også skal klemmes inn i arbeidshverdagen vår.
Fortell meg hvilke andre offentlige helsetilbud som får unna over 20 pasienter eller klienter på en dag, som en regel...?!
Kaffepause er et fremmedord når man er fastlege, og jeg tror de fleste står på så godt de kan for å serve sine pasienter. Når man har med mennesker som ofte er i en sårbar situasjon, så vil det også oppstå situasjoner der man ikke kan regulere tiden og arbeidsdagen, enten det gjelder en samtale med en person i personlig krise, en øyeblikkelig innleggelse eller noen som kommer på døra som man ikke kan be om å komme neste dag.

Det rare er at Departementet i denne nye forskriften også er enige i at norske fastleger gjør en god jobb, og scorer svært høyt i brukerundersøkelser. Faktisk så har vi flere ganger kommet helt på topp i brukerundersøkelser der folk har stemt på hvlike offentlige tjenestetilbud de setter høyest. 85 % av befokningen var fornøyd med fastlegeordningen i 2010, det syns jeg er veldig flott! De skriver også at legers tilgjengelighet er økt de siste årene.

Likevel så ser helsedepartementet seg nødt til å legge enda flere byrder på oss, og å kontrollere virksomheten vår mer, som de sier. De uttaler at de har for lite kontroll på hva vi gjør på kontoret. Snakk om tillit, eller mangel på sådan!
De skriver i rapporten at dagens ordning fungerer dårlig for de pasientene som ikke oppsøker fastlege, mens ordningen fungerer fint for dem som oppsøker lege. De vil at vi skal lete opp personer som ikke oppsøker lege selv, enten ved å innkalle dem i brevs form eller per telefon. Dette punktet forstår jeg ikke! Det er klart det er noen dårlige kronikere, eller dysfungerende personer som sikkert ville ha hatt nytte av tettere legekontakt, og noen ganger kontakter jeg enkelte allerede. Men dette er en delikat balanse, da det er folks personlige valg om de ønsker kontakt med en fastlege; noen går til alternativ behandling, andre velger noe annet. Hvordan skal vi gjennomføre dette? Skal vi dra og hente folk? Skal vi sende regning til dem som først er ufrivillig innkalt av oss, og som ikke har møtt opp, men er satt opp på en time i boka vår? Her er det en klar balansegang om hva som er greit i forhold til folks personlige integritet, og jeg kjenner at jeg ikke syns dette er helt greit!
Her må det virkelig være snakk om å koke suppe på en spiker, og å prøve å finne problemer på en fastlegeordning som faktisk er blitt en suksess.

Nedenfor er noen av de nye forslagene som kommer frem i det nye forslaget:

-Vi skal innkalle pasienter som går til oss sjelden, og får et system til å overvåke hvem som går "for sjelden" til lege. Da skal vi altså begynne å ringe eller skrive til pasienter som kanskje ikke er interessert i å komme til lege, eller ikke har medisinsk behov for det.

-Vi skal i utstrakt grad gå i hjemmebesøk. Det kan så klart være lurt å dra hjem til folk noen ganger, men i det store og hele så kan vi tilby en bedre helsetjeneste dersom folk kommer til oss på kontoret, der vi har utstyr og forholdene ligger bedre til rette for en god undersøkelse.
 Og hva med den tiden det tar å kjøre rundt til folk; da blir det jo mindre tid til å ha timer på kontoret.

-Pasienter skal begynne å ha evalueringer jevnlig hva de syns om oss fastleger; vi skal måles og veies både av brukerene og av kommunen og myndigheter. Det står sågar at vi fastleger skal gjennomføre disse brukerundersøkelsene.

-Det skal kreves at vi skal ta telefonen innen to minutter! HALLO, sier nå jeg. Hvordan i huleste har Strøm-
Erichsen tenkt at vi skal gjennomføre dette?? Skal vi eller sekretærene våre legge på telefonen etter to minutter, selv om de sitter i en samtale med en kvinne som har abortert, noen som er deprimert eller en gammel mann som bruker litt tid til å komme med ærendet sitt? Selv om vi ansetter en sekretær bare til å svare på telefoner ville vi ikke klart å oppfylle dette kravet. Derfor er jo dette et vanvittig forslag, det sier mye om at de som sitter å skriver noe så tullete forslag, ikke aner hva vi driver med.
De aller fleste legekontorer har dessuten fått sms-bestilling og mailbestilling, så dette med telefontilgjengelighet kan forsåvidt diskuteres ut fra det faktum også.


-Vi skal straffes med inndragelse av vårt månedlige tilskudd fra kommunen, dersom vi ikke innfrir de nye kravene, det skal altså brukes som en pisk for å få oss til å rette oss etter kravene som blir påført oss.
Vi har allerede fått trussel om straffebøter på mange tusen kroner dersom vi ikke stiller på møter som er mellom NAV, arbeidsgiver og pasient, noe som også oppleves som helt urimelig, og en veldig ensidig prosess.
Jeg er på møter ukentlig jeg, og vet ikke hvordan jeg skal ha sjanse til å fylle flere møter eller påbud inn i timeboken min. Det blir iallefall ikke plass til mange legekonsultasjoner, som jeg faktisk trodde var hovedjobben til en fastlege...!

Med alle de påbud, krav og økte mengder byråkrati så forstår jeg ikke hvordan departementet samtidig også skal øke tilgjengeligheten vår. Den er de heller ikke fornøyd med, selv om selv skriver i rapporten sin at tilgjengeligheten, både med timer og med telefonkontakt, har bedret seg betrakelig på noen år.

Men- vi kan jo ikke både bli mer tilgjengelig på kontoret samtidig som vi skal mer hjem til folk i hjemmebesøk, lete opp folk som ikke kontakter oss, dra mer på møter, bedrive brukerundersøkelser og dynges med stadig mer papirer! Vi har også bare 24 timer i døgnet, og har ikke mer enn to armer, to ben og ett hode...

Jeg blir helt oppgitt jeg, over å se hvordan noen papirflyttere inne i et departement i Oslo har sittet og kokt sammen en Fastlegeforskrift som er så ensidig pålegg, pålegg og pålegg, med en innebygd mistillit og tvil om den jobben vi allerede gjør, selv om Fastlegereformen stort sett er en suksess og folk er tilfredse.
Ikke har vi leger, som vet hvor skoen trykker i hverdagen, fått vært med på råd i det hele tatt heller, og det er av erfaring et veldig dårlig utgangspunkt for en ny reform.
Dette skaper i verste fall en frykt eller skepsis blant nybakte leger til å velge seg et yrke som fastlege, noe som er skremmende, i lys av at alle kommuner, små som store, trenger leger.

At sjefen sjøl i departementet ikke har helt snøring med hva som foregår "på gølvet" på et legesenter en travel hverdag, viste hun tydelig da hun tidligere i uken sto frem i media og skrøt av at "Nå skal de forbedre intern-kommunikasjonen mellom legene på ett legesenter, slik at de kan gå inn i hverandres journaler. Noe som bedrer kvalilteten, da vi kan se hva folk bruker av medisiner, sykdommer o.lign dersom vi har hverandres pasienter." Unnskyld, men dette har vi hatt i mange mange år allerede...! Det at hun viser så stor kunnskapsløshet om en sak hun fronter, er ikke så betryggende, i lys av rapporten som kom i dag...

http://www.dagsavisen.no/innenriks/article525627.ece

Nei, huff, jeg må si at denne lesningen som kom i dag ikke var særlig oppløftende rett oppi de siste juleforberedelsene.
Det gjør meg ikke mer betrygget på at denne Samhandlingsreformen skal føre til noe bra, i første omgang iallefall.
Det er helt utrolig at en så enorm reform settes i gang så fort og så hastig, uten at det har vært prøvd ut i mindre skala på forhånd, og uten at vi sentrale brukere har hatt noe vi skulle ha sagt.


GOD JUL, sier nå jeg, det tror jeg er det mest fornuftige å si akkurat nå...!

De fineste juleforberedelsene...!

I dag har jeg hatt fridag, og da burde jeg sikkert ha bakt, vasket og stresset.
Jeg har gjort litt av det, men ellers har dagen gått med til å få inn julestemningen på den aller beste måten, nemlig tradisjonelle juleavslutninger med barna!
Og det har vært et vidt spenn i dag, i og med at dagen startet med en flott skolegudstjeneste for Katedralskolen med eldstejenta i Nidarosdomen, og avsluttet med barnehagens årlige høydepunkt; utendørs julespill:-)

Trondheim Katedralskole er en videregående skole som har nesten like lang historie som Nidarosdomen, altså omkring 900 år!
Kirken var fylt med flotte ungdommer, hvor mange sang, spilte og danset seg gjennom en flott og stemningsfull gudstjeneste.
Med en avslutning der de sang hallelujah-koret av Händel, så ble det julestemning!

Fra julestemning med videregående, så ble det enda mer førjulsatmosfære da vi var på utendørs julespill i barnehagen.
Tradisjonen tro så fikk vi overvære hele Juleevangeliet, med både Maria, Jesusbarnet og hyrdene på marken, med smårollingene på fem år i hovedrollene. Min lille håpefulle fikk være en av de tre vise menn, eller konge, som kom med gull, røkelse og myrra, og den oppgaven ble tatt på største alvor.

Jeg syns vi har verdens beste barnehage, og barn som får gå på Cecilienborg Barnehage er heldige, og får med seg noe ekstra i bagasjen:-)

Nå kan julen bare komme; jeg er iallefall fylt med julestemning. Det blir ikke bedre enn dette!

Du grønne glitrende tre...!

Da er juletreet kjøpt, og står ute i snøen og venter på å få komme inn, bli pyntet i festskrud og beundret!
Vi er så heldige å ha juletreselgere like ved der vi bor, og i år var yngstemann med og finne treet vårt, og det var stor stas.

I år som i fjor, som alle andre ord, så ender jeg opp med det største og høyeste treet, som vi akkurat klarer å klemme inn under taket. Men det er jo så fint med en stor flott edelgran!
Synes jeg da. For her er det jo helt klart mange meninger; noen er granelskere, noen sverger til furutre, mens andre syns edelgranen er finest.

Jeg for min del burde egentlig få tak i en furu, for det var det jeg stort sett vokste opp med, med en far som var dyrlege på bygda, og han kom gjerne hjem med en furu på lillejulaften, som han hadde fått hos en bonde i gave:-)
Det var trivelig det!
Min danske mor var ikke riktig så vant med furu til juletre, like lite som med lutefisk på juleaften(!), så det har vanket noen kompromisser innen juletradisjonene i min barndom. Artig det å ha litt tradisjoner fra her og der.

At tradisjoner er viktig, merker man på barna sine. Her gjelder det å bake akkurat de samme sortene som i fjor og alle år, det er viktig å høre samme julemusikken, og ikke minst så blir det veldig vesentlig å passe på og henge pynten på juletreet på samme viset som det alltid har hengt. "Same procedure as every year...!"
Jeg er en ekte nostalgiker selv jeg, og liker tradisjoner og trygge gode rammer om julen.

Så her blir nisser og engler plassert på sitt faste sted, og kjente og kjære julesanger kommer ut av høytalerene.
Så nå kan bare julen komme, og juletreet tas inn om noen dager.
Jeg syns det er så koselig:-)

Når gavene blir mange...

I dag har jeg mitt faste innlegg i Signert-spalten i Adresseavisen. Her filosoferer jeg litt over gave-flommen som både vi og barna våre blir "utsatt" for.
Mange av oss lever i en materiell velstand her i Norge, og under de fleste juletrær er det så fullt at de er vanskelig å komme rundt det for å gå rundt juletreet før gavene pakkes opp...

http://www.adressa.no/meninger/article1743751.ece

Jeg tenker litt høyt omkring alle tingene vi omgir oss med, og alle butikkene som selger nettopp det; TING! Bare tenk over det; de siste årene har det poppet opp butikker i bygd og by som selger TING og TANG, og vi handler som det står etter.
jeg er ikke noe bedre selv, og kommer stadig hjem med handleposer fulle av ting jeg egentlig ikke trenger, sammen med noe det så klart er greit og nyttig å ha.

Det er ikke rart at barn blir vante med å få ting hele tiden heller, og det skal ofte stadig mer til for å overraske dem eller glede dem.

Mens resten av Europa holder pusten, for å se hva som skjer med Euroen og økonomien deres, så koser vi her oppe i "Annerledesland" oss med stadig økende velstand. Baksiden av medaljen her også er at de sosiale ulikhetene blir stadig større, så det er ikke alle som nyter like godt av oljemilliardene...

Misforstå meg rett; jeg unner alle å ha det godt, og kose seg med gaver og ting. Det gjør jeg og mine også, når Juleaften kommer.
Men vi tar vel ikke skade av å filosofere over dette, noen av oss..?

En liten stjernegutt...

I dag har mange foreldre sittet med stjerner i øynene og tårer i øyekroken, når deres små håpefulle har sunget Lucia og vært kledd i uskyldsrene hvite kjortler.
Jeg har selv hatt en liten stjernegutt i dag; minstemann er eldst i barnehagen i år, og da var det hans tur til å gå i Luciatog:-)

Jeg har snart ikke tall på hvor mange år jeg har vært i barnehagen og kikket på Luciatog og spist lussekatter; i dag var det siste gang. Buuh...
Vel slik er det; en lang epoke med barnehagebarn er snart over, og det er veldig rart, og vemodig. Det er noe spesielt med å ha barnehagebarn; så snart de begynner på skolen så mister man litt av "kontrollen", og de trer ut i den store verden på egen hånd på en ny måte.

Alt har sin tid, og man kan ikke tviholde på alt som er og har vært. Jeg er heldig som har fått vært med på så mange koselige Luciastunder, det er jo slik jeg må se på det:-)

Når gullungen får på seg glitter i håret og de hvite klærne, og et lys i hånden; ja da er mor solgt...!

Spis fisk, så blir ungen din frisk...!?

I dag har det stått en stor artikkel om kostråd for gravide, og til småbarn. Artikkelen forteller at nyere forskning tyder på at det å unngå matvarer tidlig i livet IKKE forebygger mot allergi og eksem. Snarere tvert i mot!

http://www.klikk.no/foreldre/helse/article717535.ece


Mens man før trodde at den gravide skulle unngå en del matvarer, for å beskytte fosteret mot å bli utsatt for allergener, så anbefaler man nå tvert i mot kvinner å spise alt de tåler og har lyst på. Dette kan igjen være med å sensibilisere det ufødte barnet, slik at det får mindre risiko for å få allergi eller eksem.

Det er også mye diskusjon om når babyen bør utsettes for matvarer og stoffer som trigger immunapparatet.
For de morsmelkernærte, så får barnet en viss påvirkning av allergener via morsmelken, og sensibiliseres litt gjennom det.
Mormelken beskytter også mot mange andre ting, som infeksjoner og senere overvekt bl.a.

I Norge er det en anbefaling om 6 måneders fullamming, og deretter delamming sammen med fast føde til minst 1 år. Dette er også WHO sin anbefaling, og mange andre lands.
Sverige har akkurat kommet med nye anbefalinger, og der står det at 6 måneder med fullammming er å anbefale der det er mulig, men at man greit kan begynne å gi bittesmå smaksprøver i tillegg til morsmelken, eller morsmelkstillegg. I dagens artikkel på nettet står det ukorrekt at Sverige har gått inn for å anbefale 4 måneders fullamming, og så introdusere fast føde fra 4 måneder. Dette er altså feil!
De svenske anbefalingene sier at man kan gi disse bittesmå smaksprøvene, som vil si å legge en liten bit av sin egen mat på fingeren og la babyen få kjenne smaken. Da snakker vi om en ertestor porsjon, som er myk og håndterbar for en liten baby. All næring skal barnet få fra melken fortsatt, men disse små smaksprøvene gir muligheten for at barnet får trigget immunsystemet, og derved får mindre risiko for å utvikle allergi mot en del matvarer, bl.a. gluten, fisk og egg.
I tillegg venner barnet seg på nye smaker, som også kan være bra i forhold til senere introduksjon av ordentlige måtider.

Men, dersom babyen er totalt uinteressert i å smakke disse smaksprøvene, og heller bare vil ha pupp, så er det helt greit frem til halvtårs-alderen, for da er morsmelken det viktigste.

Det er også viktig at barn introduseres til potensielt allergifremkallende matvarer når de fortsatt ammes, så derfor er det lurt å fortsette å amme når barnet spiser mer utover første leveår.

Peanøtter har vært kjent som en "stygg ulv", og både gravide og småbarn har skulle holdt seg unna, iallefall til treårsalderen. Fortsatt er det viktig å understreke at barn under tre år IKKE bør spise hele peanøtter, pga faren for å sette dem i halsen.
MEN-det er ikke noen grunn til å holde et lite barn unna selve peanøtten, dersom den er most eller i små små biter.
Det ble i 2008 foretatt en studie blant over 10000 jødiske barn i henholdsvis Storbritannia og Israel. I Israel spiser 70% av barn på 90 måneder peanøtter, mens det i Storbritannia var vanlig å utsette introduksjon av peanøtt til de var 2-3 år. Forskerene fant ut av det var 10 ganger så stor forekomst av peanøttallergi blant de engelske barna kontra de israelske...!

Så altså; Introduksjon av gluten mens mor ammer reduserer risiko for cøliaki og hveteallergi; man har økt forekomst av eksem dersom man venter for lenge med å introdusere egg og melk, og man bør også la barnet smake fisk før 8 måneders alder.

Men-det er viktig å gjøre det SAMMEN MED amming, dersom man får til å gi morsmelk!

Dette er spennende forskning, og det er mye uavklart fortsatt! Så man må ta slike artikler som sto i dag med en liten klype salt. Men det er jammen ikke lett å vite hva man skal tro og mene, heller ikke for en fagperson...;-)

Migrene-en brysom livsledsager...

Migrene er en sykdom som mange kjenner til, og som preger hverdagen til mange nordmenn rundt omkring, hver dag.
I dag kan vi lese en artikkel der bla legen Tine Poole gir gode råd om hvordan man kan leve med migrene, og tips om ting man selv kan gjøre for hindre at denne hodepinen setter sitt plagsomme preg på hverdagen.

http://www.klikk.no/helse/sykdom/article718119.ece

Jeg har selv hatt den tvilsomme "ære" av å arve migrene... Fra å ikke ane hva vondt i hodet var før jeg begynte å få barn, så har migrenen etter mitt første svangerskap preget både meg og familien min med jevne og ujevne mellomrom i årenes løp. Migrene er en type hodepine som for mange som er rammet av det, er så smertefullt og "altoppslukende" at man som regel må avlyse og gi opp planer man har, gjerne i flere dager fremover, dersom man ikke kommer raskt til med behandling.
Smerten sitter gjerne på en side av hode, og gjerne bak ett av øynene, der det kan kjennes ut som en bormaskin gnurer rundt og rundt... Man blir gjerne også lyssky, lydsky, kvalm, snakker sakte, tenker sakte, og har mest lyst til å gå i hi.
Det sier seg selv at dette er en trasig tilstand å ha når huset er fullt av barn, eller man er på arbeid, og enten skal være sosial eller konsentrert. Det preger ikke bare en selv, men også familien eller kollegene.

Migrene kommer gjerne ganske brått, men kan ha forvarsel, enten i form av lysglimt (aura), eller at man kjenner det strammer seg i nakken eller man blir ekstra vár for lyder, lukter eller lys.
Noen ganger når anfallet setter inn, kan det kjennes ut som om man får hjerneslag, og det dundrer og banker i hodet. Noen blir nummen i fingre, og andre blir kvalme og kaster opp.

Det viktigste, og som er Alfa Omega for å få anfallet til å gå over, er å ta medisinen så snart som mulig etter at anfallet melder sin ankomst. Kommer man for sent til kan løpet være kjørt, og det blir for sent å få stoppet anfallet, selv om man tar en tablett. Da kan migreneanfallet i verste fall vare i 3-4 dager, og det ikke er annet å gjøre enn å ta det med ro, og holde ut til det går over...

Personlig så føler jeg meg noen ganger som rene alkoholikeren når jeg kjenner at et migreneanfall er i anmarsj. Jeg begynner å lete febrilsk i vesker, lommer og skuffer etter noe som kan stoppe anfallet i tide.
Jeg har lært at jeg alltid må ha med anfallsmedisiner, og gjerne flere typer, uansett hvor jeg er. Derfor ligger det klart på nattbordet, i kontorskuffen, håndvesken og i fjellsekken. Til og med i toalettvesken til min kjære har han plassert migrenemedisin, fordi han har flere traurige erfaringer med at vi har vært på helgetur et sted, og jeg har glemt medisinen, og helgen har gått med til at jeg har ligget på et mørkt hotellrom i stedet for å ha en koselig weekend...
Etter et migreneanfall som har vart en stund, så kan man gjerne føler seg som om man har "hangover", og det tar litt tid før man er sitt gamle jeg. 

Det er mange ting og faktorer som kan utløse et migreneanfall, og dette er individuelt. Man må simpelthen lære seg å finne ut av hva disse tingene er, og prøve å leve deretter. Utløsende faktorer kan bl.a.være rødvin, appelsin, sjokolade, vind, stress, liten søvn, mye raske karbohydrater eller menstruasjon.
Det er veldig kjedelig å alltid være den som går og legger seg først, eller må stå over en deilig sjokoladedessert, men det er jammen bra trasig å bli liggende resten av helgen med en hodepine også...!

Mange kvinner blir kvitt migrenen sin når de kommer i overgangsalderen. En del blir også bedre under svangerskapet, og får en "fristund" da.

På legekontoret er jeg bevisst på at mange har migrene uten at de vet det, og det er viktig å spørre dem de "riktige" spørsmålene. Det er også en veldig stor hjelp at de skriver en Hodepipnedagbok, slik at det er lettere å få et godt bilde av hvordan hodepinen arter seg, og derved kunne gi en riktig diagnose- og behandling.
 Det finnes både muligheter for anfallsbehandling og forebyggende behandling. Det er enklere å finne ut av hva folk trenger når vi klarer å fange dem det gjelder!
Det er også viktig å finne ut om hodepiner er migrene, f.eks hos kvinner, som da skal være forsiktige med p-piller i en del tilfeller.


Migrene er vanlig, men invalidiserende i en del tilfeller. Det er mange sykedager som skyldes dette, og mange dager med lidelse for de som er rammet av migrene. Derfor er det veldig viktig at vi oppdager dem som har denne diagnosen.
For hjelpen er der!

Gylden adventsstund...

I dag hadde jeg fridag, og startet dagen i barnehagen, der jeg fikk være med på dagens adventsstund.
Det er så koselig å få et lite innblikk i hverdagen til barna sine, og særlig det å være med nå rett før jul er så stemningsfullt:-)

I dag var det min lille junior sin tur til å tenne adventskransen, og gjett om det var stas!

Jubilanten vår...:-)

I dag er det en liten runddag her i huset!

Vi har fått enda et barn som har to tall på alderen sin, og har feiret 10-årsdag i hele dag:-)

Det var jammen en spesiell fødselsdag for ti år siden, og det var to spente foreldre som ventet på at fødselen skulle bli overstått. Bare knapt ti måneder tidligere, i februar, gjennomgikk vi en dødfødsel, der en annen liten gutt kom til verden, og det var så stille, så stille på fødestuen...
Gleden var derfor så stor når det første skriket satte i den 4 desember, en ubeskrivelig opplevelse.

Nå er han jammen 10 år og stor og sterk, og har nydt å være midtpunkt hele dagen.
Når han i tillegg fikk servert favorittkaken sin, Oreokake,-ja da tror jeg dagen var komplett:-)

Verdens Aidsdag...

I dag, den 1 desember, er det Verdens Aidsdag. Dette markeres rundt om i hele verden, en dag da denne fæle og fryktede sykdommen blir belyst litt ekstra.
Aids er en sykdom som angår mennesker i hele verden, og som med så mye ellers, så er det oftest de fattigste i verden som blir rammet av virussykdommen. Det er også denne gruppen som har dårligst tillbud når det kommer til behandling.
Over 30 milloner mennesker er rammet av HIV, og det er mange unge mennesker i den fattige del av verden som blir smittet.

http://www.aftenbladet.no/magasin/helse/Verden-svikter-fattigfolk-med-hiv-og-aids-2900706.html


HIV og Aids er heller ikke her i Norge en ekstrem sjeldenhet. Mellom 4-5000 mennesker regnes å være smittet. Det er en stor andel blant homofile menn, men også blant heterofile forekommer det såpass mye at det er all grunn til å ta denne sykdommen innover seg, også her i Norge.
Mange som blir rammet av HIV er "friske" i mange år før de begynner å få symptomer. Man kan heller ikke "se" på en person om han eller hun er smittet.

Det er mange misforståtte holdninger og tabuer knyttet til HIV og Aids, og det er slett ikke lett å være smittet, og gå ut offentlig med det. Det vanker mange forestillinger om hvordan de smitter andre, og det er mye uvitenhet blant folk.

HIV smitter stort sett gjennom seksuell omgang her i Norge.

I lys at at vi er på versting-listen når det gjelder kondombruk, og det faktum at ungdom eksperimenterer stadig mer med sex, så er det skremmende hvor lite opptatt mange er av at de faktisk kan bli smittet av HIV.

Vi MÅ begynne å bli flinkere til å bruke kondom i Norge, både pga økning i HIV-smitte, men også pga at andre mer "ufarlige" kjønnsykdommer florerer.

Så la denne Aidsdagen minne oss på de fattige rundt i verden, som trenger vår støtte og bistand, og la oss bruke dagen til å minne på hverandre og særlig ungdommer, at man må bli flinkere til å bruke kondom...!

Barnearbeid...:-)

I dag har mine tre minste vært på jobb! For tredje gang har de vært med som "pasienter", der nokså ferske legestudenter har øvd seg på å snakke med barn.

Det er ikke alltid så enkelt å få et barn i tale når han eller hun kommer på et legekontor, og det kan være lurt å få noen tips med seg på veien for en ung legestudent.
Jeg husker første gangen femåringen min var med; han sa ikke et eneste ord, og den stakkars studenten ble mer og mer svett...

Men i dag pratet både han og de to andre i vei, og jeg er redd studentene har fått med seg litt og hvert av livet innenfor de fire veggene hjemme hos oss...;-)

Det er artig å se hvordan studentene klarer å få mye info ut av ungene, og mange av dem var flinke til å få barna til å slappe av og legge ut om både viktige og mer svevende tanker om det som opptar dem akkurat nå.

Noen av de andre barna hadde med seg mamma eller pappa, og det er artig å betrakte hvordan noen foreldre klarer å holde kjeft, og la ungen snakke fritt, mens andre foreldre blander seg inn og tar over ganske fort. Da blir barnet fort "parkert", og det er ikke lett å få til noen god kommunikasjon.

På legekontoret er det likedan, og kunsten vår som leger er å fokusere på barnet, og prøve å høflig vise foreldrene at nå er det barnet som er i fokus. Mange foreldre mener det vel, men det er faktisk viktig å la barnet få sjansen til å komme med det de tenker og opplever. Vi må alltid være obs på at vi ikke blir sittende å prate over hodet på barna, det kan være fort gjort...


Mine tre håpefulle syns iallefall dagen var artig, og de er svært fornøyd med at de får ordentlig lønn også!

Og pepperkaker i pausen;-)

Adventstemning...

Da er jeg hjemme fra over 1 uke i vakre Italia. 1 uke uten mobiltelefon, TV eller data, så det har vært stille fra denne fronten.
Dette skal jeg skrive mer om etterhvert...

I dag har førjulsstemningen begynt å komme såvidt, med snø på bakken, og stjerner i mange vinduer rundt omkring. Det første adventslyset er også tent :-)

Og så vi fylt med enda litt førjulsstemning da vi var på lysmesse i Nidarosdomen. Vakkert og stemningsfullt. Småjentene sto der som små adventstjerner selv og lyste:-)

Nå er vi klare til å ta fatt på førjulsstria her i huset...!

Skolefoto-inflasjon...

Nå er sesongen i gang igjen; de siste ukene har alle fem barna i huset møtt opp nykammet og fin på skole og barnehage fordi det har vært fotografering!

Det er veldig koselig at barna fotograferes altså, misforstå meg rett. Men hvorfor i alledager har det blitt slik at skoleklasser og barnehagegrupper skal fotograferes hvert bidige år...?
Før, iallefall i "gamle dager", da jeg var liten, så var det slik at vi tok et klassebilde i 1. klasse. Deretter var det et nytt et den siste våren vi gikk på barneskolen, og deretter ikke før vi skulle slutte på ungdomsskolen. Da fikk man på en måte et bilde og minne fra de viktigste milepælene i løpet av skoletiden.

Nå derimot, så starter det fra ungen er 1-2 år og starter i barnehagen, og de fotograferes hvert år, med fellesbilder, portretter og små minibilder, som gjerne blir liggende i den konvolutten de kom i, og aldri blir brukt eller sett på.
Når ungene begynner på skolen er det det samme. Hvert eneste år, fra 1-10 klasse, stiller barna seg opp og smiler fint, sammen med dem "frøkna" eller læreren.

Problemet her i huset iallefall, er at det blir veeeldig mange bilder etterhvert....! Når opp til fem unger kommer hjem med portrettbilder og klassebilder og barnehagebilder en gang om året, så har vi snart en tapetesert vegg eller to dersom vi skal henge opp alt. Det blir på en måte litt utvannet, for selv om det er artig å se hvordan den enkelte forandrer seg fra år til år, og å se hvor mange tenner som mangler eller hvordan hårsveisen eller barnetøymoten er fra år til år, så trenger vi ærlig talt ikke å feste dem til filmen riktig så ofte.

Dette har tatt seg opp de siste årene, og jeg mistenker skolefotobransjen for å ha økonomiske hensikter og baktanker når de har klart å komme så sterkt inn i barnehagene og skolene. For dette koster flesk! De tilbyr pakker og løsninger, der vi må gå inn på nettet for å bestille, og vi bli jammen purret på dersom vi ikke har bestilt innen fristen!
Det blir fort mange hundre kroner for hvert barn, så da kan man bare begynne å regne hvor mye penger som går i året, eller som går med i løpet av barnehage- og skoleløp ...!

Ja da, man kan selvfølgelig avbestille, og si til barna at man ikke vil kjøpe bildene. Men det er gjerne ikke særlig populært, og mange kjenner på presset til å kjøpe, fordi "alle andre gjør det".

En ting til; hvor kommer dette kjøpepresset inn i i forhold til gratis skole-prinsippet?? Her har vi virkelig med en kommersiell aktør å gjøre, som kommer seg inn i den offentlige skolen stadig vekk. Det er ikke alle familier som har god råd, og en fotopakke på mange hundre kroner, og kanskje til flere barn, merkes godt for mange.

I år som i fjor, har jeg nå bestilt bilder av alle fem jeg, men jeg syns faktisk at dette er et fenomen som det går an å tenke litt over, og som kanskje fortjener en diskusjon?
Kanskje hadde det vært like spennende og meningsfullt å satse på fotografering f.eks. i 1, 4 og 7, så en eller to ganger i ungdomsskolen...?

Da hadde kanskje bildene kommet mer til sin rett, og ikke blitt liggende i konvolutter, skuffer og skap...

Klar for kulden...;-)

Da har Lykkelig som liten, vårt "lille" firma, forberedt oss til vinteren, og lanserer i dag vår nye "Barnehagekrem"! Vi valgte navnet fordi det er nettopp i barnehagen at mange er opptatt av å sende med ungene en krem eller salve i sekken, til bruk når småttisene leker seg timevis ute i snø og kulde.

Jeg ble faktisk intervjuet av VG om dette temaet, Barn og kulde i vinter, og i den anledning prøvde jeg å lese meg opp på temaet. Det er jo så mange synsinger og myter omkring hudpleie, og et intervju i en stor avis er en gylden anledning til å sette seg litt inn i sakene, noe som alltid er greit...;-)

http://lykkelig-som-liten.blogspot.com/2011/02/hvem-hva-hvor-i-kulden.html

Og raskt ble myte nummer 1 avkreftet/bekreftet: man trenger ikke absolutt å smøre seg før man går ut i kulden, verken voksne eller barn. Det kommer an på hvilken hud man har, hvor kaldt det er og hvor lenge man skal være ute, for å nevne noe. For dem som har tendenser til eksem og har veldig tørr hud, så anbefales det å tilføre fukt, også når man skal oppholde seg utendørs i vinterens kalde og ofte tørre luft. Og mange av oss har jo tørr hud, og det skader ikke å tilføre litt ekstra.

Myte nummer 2 er at en kuldekrem skal være vannfri! Hvor dette kommer fra det vet jeg ikke, men det er veldig mange som er opptatt av nettopp dette, og ser for seg huden som fryser til is pga vannet i kremen. Men dette er det gjort forskning på, som faktisk avkrefter dette! Det er ikke bedre om den er vannfri, og det må gjerne være vann i en kuldekrem!! Faktisk så har en studie blant finske militære som oppholdt seg i veldig kaldt vær, vist at det var en fordel at kuldekremen inneholdt litt vann! Ved at litt vann tilføres huden så oppfatter kroppen at det blir kaldt, og blodtilstrømningen øker til dette kalde hudområdet, og varmer det opp:-) En kuldekrem uten vann, eller rettere sagt salve som den vannfrie jo er, har tradisjonelt vært laget av industrielle mineraloljer, og kan legge seg som en hinne oppå huden, og faktisk gi frostskader under denne hinnen, fordi svetten under fryser...
Det er jammen ikke lett å være vanlig forbruker, det er vanskelig nok for en som er utdannet lege, og jobber med slike ting!

Det er bra at en god kuldekrem inneholder nærende og fuktgivende stoffer, slik at den fungerer som fuktbevarende.

Det er kanskje en god ide å smøre seg i god tid før man skal ut, gjerne med en krem man liker fra før, og så påføre kuldekremen vår feks (;-) ) før man skal ut, på utsatte områder som nesetipp, kinn og hake.

Men, uansett om man smører eller ikke smører, og uansett hvilken hud du eller barnet ditt har, så er det viktigste rådet mot kuldeskader å kle på seg i forhold til vær og vind! 

Lykke til !


www.lykkeligsomliten.no 

Kunstutstilling...:-)

Det er ikke bare dronning Sonja som har kunstutstilling denne uken...;-)
Vi foreldre i Cecilienborg barnehage har også vært så heldige å oppleve kunst på høyt plan.

Jeg, som verken er særlig kunstnerisk eller kreativ med malerkost eller nål og tråd, er imponert over hvor kreative de er i barnehagen! På utstillingen kunne vi se verker som barna har laget i ulike teknikker, alt fra kulltegninger til akvareller og malerier. Og det er fascinerende å se hva profesjonelle og tålmodige barnehageansatte får ut av disse barna våre.

Jeg har hatt barn i Cecilenborg barnehage, avdeling Maurtua i over 6 år nå, og er fortsatt like imponert over denne barnehagen. For det første er det akkurat samme personell dag etter dag, år etter år, og det så og si aldri fravær. Det drives også en helt spesiell pedagogikk, bygd på Maren Mehrens ideskisse, og dette har de gjort i ca 30 år. Det sier seg selv at dette er unikt når grunnleggeren Bodil Grøntvedt, som gikk av med pensjon for et par år siden, fikk Kongens Fortjenestemedalje for sitt arbeid med denne barnehagen:-)

Barna tas på ramme alvor, og de tas i løpet av året med på en reise gjennom alt fra steinalder, norrøn mytologi og  vikingetid, til grundig innføring i norske folkeeventyr og kultur. Det synges faste sanger år etter år, og ungene blir rene proffene til å være skuespillere, da alt dramatiserer, dag etter dag. Det er helt fantastisk å få være med på en samlingsstund, der barna kler seg ut som Olav den Hellige eller Espen Askeladd!

Men nå var det altså kunstutstilling, og det var en stor kunstnerisk opplevelse, i år som i fjor.
Spørsmålet er hvor vi skal gjøre av all kunsten som blir med hjem stadig vekk... Det begynner å ligne på en heldekkende tapet i både kjellerstua og gangen iallefall;-)

Sorgseminar er hardt arbeid...!

I dag har jeg vært på sorgseminar i mange timer. "Når blir sorg en sykdom?" var navnet, og et interessant og givende kurs, myntet på helsepersonell, prester og andre som har befatning med mennesker i sorg.
Sorg og avmakt ble veldig aktualisert som et samfunnsanliggende etter 22/7, fordi så mange ble rammet og berørt denne dagen.
Kari Dyregrov, ekspert på sorg og kriser, minnet oss samtidig på at det er så mange som opplever sine tragedier og katastrofer ellers også, og at vi ikke må glemme at disse menneskene også må tas hånd om på samme måte, og trenger den omsorg og beredskap som de har bruk for.

Som fastlege møter jeg jevnlig pasienter som er i livskriser og dyp sorg, over noen de har mistet.
For mange er det nokså overveldende å oppleve en krise og syp sorg for første gang, og vi har så ulike måter å håndtere det på. Ingen går ubemerket gjennom noe slikt, men måten, tempoet og graden man kjenner på sorgen og tapet, det kan være individuelt.

De aller fleste eksperter og fagfolk er likevel enige om at det er mest "sunt" å møte sorgen, være i den og tore å kjenne på følelser og emosjoner som river og rusker i kropp og sjel etter at man har opplevd et dødsfall til noen som sto en nær.

"Sorg er hardt arbeid". Det var ordene til en far som holdt et innlegg, om hvordan han opplevde det å miste sin lille sønn på 1 år i krybbedød. Han beskrev også hvordan man faktisk er i stand til å mobilisere noen ukjente krefter som man faktisk har når man MÅ. Det er slike krefter og en styrke som man ikke har mulighet til å sette seg inn i eller forstå før man faktisk står i den ekstreme situasjonen det er å f.eks. ha sitt eget døde barn i armene.

"Noen veier velger vi selv, andre blir vi tvunget til å gå"

Ingen går ubemerket gjennom livet, og det er vel ikke meningen heller det. Det er nettopp gjennom å kjenne på ekstremene og kontrastene at man lærer å verdsette livet, og å ha en mulighet til å leve.

På kurset i dag fikk vi høre om utfordringer man får i parforholdet når man mister et barn, og vi fikk lære litt om hvordan man skal hjelpe barn som er rammet av dødsfall i sin nærhet.

Vi har litt å lære av barn som er midt oppe i sorgen. De er så konkrete, og ofte ukompliserte, og tilnærmer seg sorgen på en måte som tvinger oss voksne til å være mer direkte også.
Det er viktig å ikke unngå mennesker som man vet har mistet noen i familien, man skal ikke være så redde for å snakke om den døde; det oppleves faktisk som godt dersom noen kommer og snakker om barnet du mistet. Da får man som etterlatt en følelse av at den døde ikke er glemt, og man kjenner seg ikke så ensom i savnet og sorgen.
En annen ting man aldri skal gjøre er å måle en sorg opp mot en annen! Det er ikke så sjelden at noen opplever at mennesker rundt dem, kanskje velmenende, "trøster" med at det var godt at det barnet de mistet "bare" var nyfødt, eller at det var godt barnet døde før fødselen i stedet for etterpå. Slikt er uendelig sårende, og ingen kan sette opp noen slik grense. 

Sorgen varer livet ut, men den tar nye former. Pappaen som hadde mistet gutten sin fortalte om at sorgen blir mindre smertefull, og livet går videre. Man kan likevel se på savnet og sorgen som noe man har i en skuff, en skuff man åpner og kikker ned i en gang i blant, så ofte som man kjenner behov for.
Det er en god beskrivelse, syns jeg.

Det tar på å bli fylt med sorg-stoff en hel dag. Man kjenner også på dette å sitte der som både lege og som mamma, og på denne blandingen av å ta i mot som profesjonell og bli fylt igjen med vemod, som mamma.

Det er godt og det er vondt. Slik det skal være.

Halloooo, Lysbakken...!

Nå er Lysbakken ute igjen; dagens utspill er at han vil lage offentlige pappagrupper, beregnet på pappaer som er ute i permisjon. Han mener det er for mange pappaer i barselpermisjon som må gå alene på trilletur, og at de også trenger et offentlig styrt tilbud som gjør at de kan treffes.

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=10015578


Vet du hva Lysbakken, nå syns jeg alle innspillene- eller utspillene- dine begynner å ta en form som snart går over til å bli litt komisk.
"Mens mødre har mange tilbud og mange muligheter til å møtes, så har fedre få slike muligheter i dag. Det å kunne dele erfaringer, få økt selvtillit og ha et sosialt fellesskap i permisjonen, tror jeg er like viktig for menn som for kvinner, sier Lysbakken."

For det første; det er mammaene som har født disse barna, og har gått gjennom et sjelssettende svangerskap og fødsel. De ammer (kanskje...;-) ), og det er annerledes å være nybakt mor enn å være nybakt far. Det får du ikke gjort noe med, Lysbakken, uansett hvor mange forslag og lover du kommer med og setter i verk!
I alle samfunn og gjennom alle tider har det vært kvinnenettverk og -samhold i denne tiden i livet. Det er helt naturlig, og veldig viktig for hele familien. Det at en mor kommer seg fort i gang med å mestre morsrollen etter fødsel er viktig, også for far, og det gjøres bl.a. gjennom å møtes med likesinnede. Barselkvinner som sitter der med fulle pupper, såre underliv og løshud og strekkmerker.

For det andre, så er det jo flott om pappaene kommer inn og deltar i de barselgruppene som allerede er opprettet ved helsestasjonen, når det evt er de som er hjemme i permisjon! Da er det vel pappaen som drar til helsestasjonen for kontroll og vaksinering av babyen, og da har han en gylden mulighet til å møte andre.
Om disse pappaene blir enige om å lage sin egen trillegruppe, eller hva de nå vil, så må det være greit. Eller om menn finner andre kompiser eller kolleger som også er hjemme med barn, så kan de da lage en gruppe selv, slik som mange mammaer gjør.

For det tredje; jeg syns man som statsråd skal tenke seg godt om før man går ut og foreslår å bruke offentlige midler på slike tiltak. Det er så fryktelig mange andre områder innen dette feltet, særlig innen barselomsorgen, som trenger økte bevilgninger. Og ikke minst så trenger de et økt søkelys og engasjement fra en minister som styrer med barn og familier. Da tenker jeg særlig på barselomsorgen, som er blitt stemoderlig behandlet i mange år. Den aller første tiden etter fødsel, da mor og barn sendes fortest mulig hjem, er ikke godt håndtert i Norge, og jeg er ikke i tvil om at de pengene som evt går med til å opprette pappagrupper heller burde øremerkes til dette! Det gagner også pappaene på, skjønner du Lysbakken, selv om det kanskje ikke er så "kult". Bl.a. så trengs det masse mer både midler og hender til å hjelpe mor og barn med å komme igang med ammingen, slik at de føler økt mestring, og kanskje mindre "ammepress", fordi de ikke har fått tilstrekkelig hjelp, og alt skal skje så fort og hektisk...

Det vil alltid være forskjell på menn og kvinner, pappaer og mammaer, uansett hvor mye du prøver å jevne ut forskjellen, Lysbakken. Det er flott at stadig flere menn er hjemme med barna sine og at de engasjerer seg mer i familien. Men jeg opplever at du med en del av dine utspill legger et utilbørlig press på nybakte mødre, og prøve å ignorere og bagatellisere det faktum at mødre er mødre og fedre er fedre. For meg er dette omvendt av likestilling og kvinnekamp. Jeg syns du øker stresset og presset på både den enkelte og på familier, og at du også stigmatiserer de fedre som faktisk velger annerledes enn den "idealpappa" du skaper.

Jeg syns det er herlig å se stolte pappaer trille barnevogn midt på dagen jeg, enten alene eller i en gruppe. Det håper og tror jeg vi får se mer av.
Men vær så snill å fokuser litt mer på alle de andre utfordringene som ligger der, ikke bare på hva pappaene har rett på, og lyst til. De fleste fedre klarer nok å finne seg en trillekompis selv, om de ønsker det...!

Skinnet bedrar...!

I dag kom "nyheten" om at mange kjente hudpleieprodukter inneholder stoffer som er farlig og uheldig for kroppen, og for naturen.

http://www.abcnyheter.no/nyheter/helse/2011/11/07/hudpleieprodukter-kan-gi-hormonforstyrrelser

Nytt og nytt, Fru Blom; dette har vært kjente lenge, men saken er at norske myndigheter har vært mye tregere enn en del andre land med å advare folk, og å forby mange av disse ekle stoffene som finnes i masse kremer, sjampoer og såper.


Jeg har skrevet blogger om dette tidligere også, så dere kan slå opp på søkeord som "parabener", "hudpleie" eller lete dere bakover i bloggen for å finne det jeg har skrevet før.

Mange kjente og også ekslusive kroppspleiemerker og kosmetikk inneholder disse stoffene, som gjerne er med på å gjøre nettopp disse produktene "lekre", lett smørbare og med god lukt. Men problemet er at disse stoffene ved jevn bruk i årevis kan gi ille konsekvenser som kreft, nedsatt sædkvalitet hos menn og for tidlig pubertet hos jenter.

Ett og ett av disse produktene er kanskje ikke så ille, men det er summen av eksopneringen som gjør dette så skremmende.

Vi som driver Lykkelig som liten, har vært opptatt av nettopp disse tingene, og har jobbet hardt for å kunne tilby rene og naturlige produkter for både store og små.
Med slike oppslag sopm i dag er det tydelig at vi har satset riktig, og vi håper stadig flere rundt omkring også blir mer bevisste på hva de smører på kroppen til både seg selv og til barna sine!

www.lykkeligsomliten.no

En dag til å minnes...

I dag er det Allehelgensdag. En dag som er for å minnes dem man savner og har mistet. Over hele landet blafrer det levende lys på gravene, og mange har kanskje tent et lys ved et bilde av noen man er glad i, som er død.

Her i huset har vi fått tradisjon i å dra ned på gravstedet til lille-/storebror Erik, som døde akkurat da livet skulle starte. 
I helgen har jeg også mistet min "bestemor" i Danmark, som fikk lov til å bli 101 år.
Slik er livet- og døden...!

Det er på slike dager som i dag at diktet nedenfor passer så inderlig godt:

ALT HAR SIN TID

Alt har sin faste tid
Alt som skjer under himmelen har sin tid
Én tid til å fødes, en til å dø
En tid til å plante, en til å rykke opp
En tid til å gråte, en til å le
En tid til å sørge, en tid til å danse
En tid til å ta i favn, en til å la det være
En tid til å lete, en til å miste

Alt skapte han vakkert i sin tid
Også evigheten har han lagt i menneskenes hjerter

Jeg skjønte at alt Gud gjør varer til evig tid
Ingen kan legge noe til, og ingen kan trekke noe fra

Fra Forkynneren

Avisinnlegg om amming...

I går var det igjen min tur til å ha innlegg i spalten Signert i Adresseavisen, og da måtte det bli om amming.
Jeg laget en modifisert og forkortet utgave av en blogg jeg hadde ammedebatten som har rast den siste uken, og legger det ved her:-)

http://www.adressa.no/meninger/article1719144.ece

Sykedag og inneliv...

I dag har det vært sofaliv på meg. Jeg bruker å skryte av at jeg aldri blir smittet, selv om pasienter daglig overøser meg med diverse virus og basselusker, som svirrer i luften på kontoret mitt.

Det sitter VELDIG langt inne å ringe til sekretærene, og be dem om å ringe rundt til pasientene som er satt opp til time i dag, og si at de ikke kan komme fordi jeg er blitt syk. Akkurat da drømmer jeg om en vanlig offentlig 8-16-jobb, hvor det gjerne er enklere å ringe inn og si at man tar en egenmelding. Egenmelding er et fremmedord for en fastlege, for vi driver jo vårt eget kontor...

Men nå har kroppen fått seg noen timer på sofaen, og varme tøfler på bena, så da er vi vel klar i morgen...:-)

Ta DAGEN tilbake...!

I går var det fakkeltog i Oslo, for å markere motstand og avsky mot mennene som voldtar, skremmer og begår overgrep mot uskyldige kvinner som ferdes ute alene. "Ta natten tilbake" er et flott og viktig tiltak, og viser at vi ikke aksepterer at vi ikke kan få lov til å ferdes hvor vi vil fritt og trygt, uten å risikere å bli overfalt og seksuelt misbrukt. Vi aksepterer heller ikke at vi ikke kan få lov til å kle oss som vi vil uten å bli utpekt som voldtekts-bytte.
Dette er desverre ikke bare et Oslo-fenomen, og også her i Trondheim har det vært flere voldtekter ute i gater og parker det siste året. Og ennå er disse overfallsvoldtektene bare toppen av isfjellet. Faktum er jo at de fleste voldtekter og seksuelle overgrep og trakasseringer skjer blant kjente relasjoner, enten partnere eller bekjente. Man blir kanskje med noen hjem fra fest, og et nei blir ikke akseptert som et nei, og det hele ender med en voldtekt. Her er det store og stygge mørketall, og dette er et stort og betydelig samfunnsproblem.

Men nå er enda en uskyld brutt for barna her i nabolaget også...
Fredag ble en jente på 9 år forsøkt lokket inn i en bil på vei hjem fra skolen, midt på lyse dagen.
 http://www.adressa.no/nyheter/trondheim/article1718281.ece

Det er nøyaktig de samme 600 meterene som min jente på 8 år går hver dag, både til og fra skolen. Noen ganger kjører vi, men ellers har vi ansett denne veien og strekningen som både trygg, kort og oversiktlig.
Nå er uskylden tatt fra oss og henne, og mange andre familier også. En forskrudd mann i en grønn bil har ødelagt friheten, tryggheten og uskylden til mange barn i lang tid fremover, og kanskje for alltid. Ingen får noen gang svar på hva han har tenkt å gjøre med jenta han forsøkte å lokke inn i bilen. Men det er ikke interessant. Det han gjorde, er nok til at mine barn i går kveld ikke turde å gå og legge seg alene. De har stilt mange spørsmål og grublet over hva denne mannen ville med jenta, hvor han er nå, om han kommer kjørende igjen og prøver å plukke opp en av dem, og om det er farlig å gå til skolen eller til vennene sine i nabolaget.
Hva skal vi svare da...? Vi har såvidt kommet oss over nattlige mareritt og frykt, og endeløse spørsmål omkring Anders Behring Breivik, Utøya og bombing; så er det i gang igjen.
 Det er bare få uker siden jeg og åtteringen min kjørte i byen, da hun plutselig spurte om det var en hvit varebil Breivik kjørte i da han bombet regjerningskvartalet. Jeg bekreftet det, og hørte redselen i stemmen hennes. Det viste seg at hun akkurat hadde sett en hvit varebil kjøre forbi, og var redd for at det var en bombe i den også...

Jeg blir så sint og oppgitt over at våre barn skal måtte forholde seg til en slik virkelighet, der de møter frykt og ondskap så nær inn på livet. Vi kan ikke skåne dem fra nyheter i aviser, TV eller internett, det er naivt å tro det, selv om vi så klart ikke skal pøse dem fulle, og gjøre det vi kan for å skåne dem.
  Barna har rett på å leve et ubekymret liv, der de kan føle seg frie og utfolde seg, uten å måtte være redd for å bli plukket opp av en gælning på gaten midt på dagen, på sin egen skolevei! De har rett til å trippe lett og ledig med sekken på ryggen, og ha hodet fullt av hva de skal leke med når de kommer hjem. Ikke løpe redde hjem, med angst i blikket når en bil kommer kjørende forbi.

Man rynker kanskje på øyenbrynene og sier "huff" når man leser om slikt i avisen; at et barn er blitt forsøkt lokket med av en voksen, et eller annet sted i byen eller i landet. Når det skjer i ditt eget nabolag blir det virkelig, og man kjenner på kroppen hvor ekkelt og creepy det er å tenke på at neste gang er det kanskje din egen datter som blir stoppet og forsøkt lokket med inn i en fremmed bil.
En liten jente med musefletter og lilla ransel, som i morgen ikke tør å rusle hjem fra skolen.

Kanskje trenger vi et fakkeltog for å ta dagen tilbake også?! Det kan være godt for å få ut sinnet og frustrasjonen. Om det påvirker de forskrudde mennene som kjører rundt og skremmer småbarn, det er en annen sak...

En skikkelig "shocktail"...;-)

Her kommer dagens doktortips:-)
Litt på grensen til det jeg lærte på legestudiet, men når et eller annet forkjølelsesvirus rusker i kroppen, så ender jeg opp med å lage denne effektive miksen.
I to dager har jeg nå vært sånn halvveies småsyk. Om det er pga at mannen min satte influensavaksine på meg onsdag (!?), eller om det er fordi jeg så og si daglig møter hostende og harkende folk på kontoret, det vet jeg ikke, men iallefall så er jeg stemmeløs og litt daffere enn vanlig.

Da tar jeg frem tekoppen, og fyller den med te, honning, sitron og et hel hvitløksfedd som jeg knuser oppi.
Nam nam...! Da har kroppen fått i seg et heksebrygg som virusene blir skremt av, og formen er oppadstigende ganske fort etter noen slike kopper.

Reseptfritt er det óg!

P-piller, trygt eller...?

I dag har media skrevet om p-piller. En stor dansk studie har sett på blodproppsrisiko for du ulike merkene. Og det er ikke som man alltid tror, at det nyeste er det beste...!
Med noen unntak, så var det de mest moderne og nye p-pillene på markedet som kom dårligst ut, og de dobler faktisk riskoen for blodpropp sammenlignet med de andre typene!

Det er omlag 300 000 kvinner som bruker p-piller i Norge. Det er mange, så det er viktig at folk er informert, og er bevisste når de bruker dette medikamentet i år etter år.

http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Moderne-P-piller-dobbelt-s-farlige-6680295.html

Sammenlignet med kvinner som ikke bruker kombinasjons-p-piller, så har også de "snilleste " p-pillene 3 ganger så stor risiko for venøs blodpropp. De verste har 6 ganger så stor risiko. Det gjelder bl.a. Yasmin, Yasminelle og Marvelon. De som er mindre risikofylte er bl.a. Loette og Microgynon. Vi snakker om små tall i forhold til alle de kvinner i verden som knasker p-piller, så klart, men det er ikke til å komme fra at dette er noe vi må være bevisste på og ta hensyn til. Å få blodpropp kan være svært alvorlig, og i verste fall kan kvinner dø av det.

Vanligste sted å få blodpropp er i en arm, et ben, i lunger eller i hodet. Oppdages det raskt, går det som regel fint med riktig behandling.
Vær obs på smerter og hevelser i arm eller ben, og ikke vær redd for å ta kontakt med lege. Det er bedre å komme en gang for mye enn en gang for lite.

For oss leger kan det være fort å tenke en skade, vridning eller noe bagatellmessig når en ung frisk kvinne kommer med smerter i et ben, men vi må alltid huske på å spørre kvinnen om hun bruker p-piller. Det er mange jenter som sier nei dersom du spør om de bruker medisiner; de tenker ikke alltid på at p-piller absolutt er et medisin.
Det at p-piller er lett tilgjengelig, og gratis på helsestasjon for jenter er vel og bra i de fleste tilfeller, men kan noen ganger skape uheldige situasjoner da vi fastleger ikke har oversikt over at de faktisk bruker p-piller, og jenta ikke tenker på det selv heller.

I min hverdag som fastlege, med masse damer, jenter og unge studiner på listen, så skriver jeg gjerne ut p-piller flere ganger daglig. Jeg har faktisk respekt for denne jobben, og tar de alltid inn til time dersom de ønsker å få p-piller første gangen. Det skal da tas blodtrykk, og det er viktig å spørre dem om de røyker, finne ut om de er overvektige, har migrene, og spørre dem ut om det har vært sykdommer i familien deres (foreldre, nær slekt) som har hatt blodpropp og andre relevante sykdommer. Det er også enkelte arvelige genvarianter som øker riskoen for blodpropp, og disse jentene skal ikke ha vanlige kombinasjonspiller.

En del kvinner kommer og ber om å få utskrevet et konkret merke, med begrunnelsen at de har venninner som liker dette merket godt. Min erfaring er at det er veldig individuelt hvilken type prevensjon som passer for den enkelte, også når det gjelder hvert enkelt p-pillemerke. man må prøve et merke i minst 3 måneder for å si om man trives med det eller ei, er en grei tommelfingerregel.

Studien viste også at risikoen viste også at risikoen for blodpropp øker med økende alder. Det er ikke noen fast alder på hvor lenge man kan bruke p-piller. Det har vært vanlig å si 35 år, men har man ingen riskofaktorer, så kan man bruke det lenger.

Det finnes p-piller med og uten hormonet østrogen. De såkalte minipillene, uten østrogen, viste i studien ikke økt risiko for venøs blodpropp. Det er bl.a. Cerazette.

Hva skal man så gjøre dersom man går på  p-piller som kom "dårlig" ut? De som står bak forskningen har uttalt at man ikke trenger å springe til legen for å skifte merke. Men vi leger kommer nok til å være mer forsiktige med å skrive ut disse til nye brukere.

Det er anbefalt å unngå å ta for mange lange pauser, for så å starte på igjen med p-piller. Grunnen til det er at risikoen for blodpropp er størst de første 6-12 månedene etter oppstart.

Jeg må innrømme at jeg gjerne har sverget til noen av de "snille" p-pillene allerede jeg! Dette pga en erfaring jeg har med bla Yasmin, som veldig mange bruker; jeg syns mange rapporter humørsvingninger og endret psykisk form etter at de har gått på dem en stund.
Jeg syns ikke vi skal kimse av at mange jenter og kvinner faktisk går rundt og er såpass preget av bivirkninger pga p-pillebruk. Dette gjelder også på sex-lyst, der mange faktisk rapporterer en nedsatt libido når de bruker p-piller.

Jeg har ikke særlig gode alternativer, for p-piller er supert på mange måter det. Men det at mange unge, spreke og vitale jenter går rundt med nedsatt lyst og humør er noe som må tas mer på alvor enn det gjør i dag!

Men damer: ikke kast brettet i søpla fordi om det kommer studier som denne! Da kan dere fort bli gravide, og det gir faktisk mange ganger så stor risiko for å få blodpropp...! Men den risikoen er de fleste villige å ta, når man er klare for det;-)

Puppulistisk skivebom...!

To dager er gått siden jeg leste Dagbladet, der barne- og likestillingsminister Audun Lysbakken gikk ut og yppet til ammestrid.
http://www.dagbladet.no/2011/10/22/nyheter/politikk/sv/regjeringen/amming/18728578/

Lysbakken oppfordrer mødre til å sette jobb og karriere foran amming, og går rett ut mot sin egen regjering og myndighetenes egne offentlige ammeråd, med likestilling som et ideologisk bakteppe. Han sier på den ene siden at vi skal ha tydelige råd om at amming er bra, men han legger ikke skjul på at hensynet til det han kaller likestilling er minst like viktig som å følge rådene som helsemyndighetene gir. Han nevner fars muligheter til å være tidligere hjemme i barselpermisjonen og mors muligheter for å jobbe tidligere som viktige faktorer, og stressnivået i familien.

Jeg syns det er ganske rystende at det er vår egen barne- og familieminister som går ut på denne måten! Her har han utelukkende tatt på seg likestillingsminister-hatten, som så mange ganger før. Men det triste er at han faktisk ikke fungerer som en likestillingsminister heller, iallefall ikke på vegne av svært mange kvinner! Måten han jager og hundser med kvinner og en del av våre unike kvaliteter og roller på, gir ikke meg en følelse eller trygghet på at han er opptatt av det jeg vil kalle likestilling. For ham er begrepet tydeligvis ensbetydende med at kvinner og menn skal være like, og at all ulikhet og alle ulike egenskaper mellom kjønnene blir definert som uheldig, og som en trussel mot det som er rettferdig.

Med et slikt tankemønster kan man kanskje se hvordan Lysbakken tenker, når han nå går løs på ammingen, fordi det er enda en torn i øyet på ham, og denne ekstra "forbindelsen" som mor har til sitt barn må han da forsøke å underminere viktigheten av, for å rydde plass til at far skal kunne få være like mye hjemme i barselpermisjon som mor. Alt annet er ikke "likeverdig" i følge ham.

Dette utspillet fra Audun Lysbakken er slett ikke overraskende. Han har siden han fikk jobben som barne- og likestillingsminister stått på barrikadene for økt fedrekvote og det han kaller likeverdig foreldreskap, hva nå det er. Og han er tydeligvis god til å snakke for seg, for på kort tid har nå fedrene fått lenger fastlagt barselpermisjon enn mødrene, og enda er han ikke fornøyd...
Nå er det ammingen som står for tur, og han er ikke redd for å flagge sin røde ideologi.

Det som er mest skremmende, og også trist, er at Lysbakken så og si er blottet for å flagge hensynet til dem det mest dreier seg om her; nemlig barna! Her er det foreldrenes rett som gjelder, og i størst grad fedrenes rettigheter.  Han kaller det mødres rett til å jobbe osv, men det er ikke så mye mødres rett til å kjenne på at de faktisk er slitne etter et langt svangerskap og barseltid, eller mødres rett til å kjenne på at de og barnet har en spesiell tilknytning. Eller at det faktisk kan være rett for dem å være lenger sammen med barnet sitt, og få amme så lenge det kjennes naturlig for de to.

Det er også veldig skremmende og oppsiktsvekkende at vår egen barneminister går ut med meninger som stritter helt i mot myndighetenes forskningsbaserte råd, som de fleste land i verden følger...!
Han bagatelliserer de rådene og anbefalingene helsemyndighetene gir, og prøver å vise til at folk må bestemme selv, slippe press om amming, og han mener at det ikke er så nøye at vi her i Norge følger rådene.

Her er Lysbakken helt på jordet! Forskning viser at amming også i industrialiserte land er svært gunstig for barnet, ikke bare i u-land. Hvordan en minister kan gå ut med og ignorere klar og tydelig forskning, for å vinne ideologiske poeng, det forstår jeg ikke.

Hvordan kan han ignorere at risikoen er nesten 4 ganger så stor for å bli lagt inn for luftveisinfeksjon hos flaskeernærte som for fullammete barn på 4 måneder? Tenk på gevinsten både for barnet, familien og samfunnsøkonomisk!
I tillegg til luftveisinfeksjoner reduserer amming forekomsten av ørebetennelser, tarminfeksjoner, sepsis; det er vist en viss økt kognitiv funksjon hos ammede barn, og det gir også en klart redusert risiko for moren for å få brystkreft.
I tillegg kommer de mindre målbare effektene som erfaringsbasert kunnskap har vist. Det må også være lov til å forfekte synet at mor og barn har en ekstra tilknytning den første tiden, som etter min mening blir satt på en hard prøve all den tid barseltiden til mor blir presset og stresset mer og mer ned. Det er ikke stuerent lenger, iallefall ikke innen Lysbakkens ideologiske kretser, å snakke om morsbinding eller andre tradisjonsrike begrep som knytter mor til barnet sitt. Selv om mor nesten blant alle pattedyr har en spesiell tilknytning til sitt barn, før far kommer mer på banen etterhvert.

Lysbakken snakker om stressnivået i familien som et av argumentene for å ta mindre hensyn til ammerådene som gjelder. Unnskyld meg, men i mine øyne så øker Lysbakken og hans meninger stressnivået i familiene, slik han driver og stresser med å bestemme hvordan enhver familie skal dele alt likt, og sende mor ut og far hjem slik han mener det er riktig og korrekt! Og det går i neste omgang ut over det lille barnet, som ikke får sjanse til å starte livet ved puppen i ro og fred, fordi mange mødre føler at de må ha lyst til å gå tilbake i jobb mens melken sprenger i brystene, og de mentalt ennå er i "mamma-modus".

Nei, kjære Audun Lysbakken; nå har du skutt langt over mål. Jeg håper bare du ikke har fått gjort alt for mye skade selv om du har hatt skikkelig skivebom...!

Bøssebæreren...:-)

I ettermiddag har jeg vært med 8-åringen min på en runde med innsamlingsbøsse. Hun var raskt ute og vervet mamma etter at hun hadde fått hørt om innsamlingsaksjonen på skolen.

http://www.folkehjelp.no/no/tv-aksjonen_nrk/

Og det går jo til en god sak da, så det var en trivelig runde vi hadde, der folk sto klare med pengene da vi ringte på døra:-)

Det er fint at ungene blir engasjerte i slikt også, syns jeg. De har også fått mye fin info om hva Norsk Folkehjelp står for gjennom Supernytt i NRK. Der har de vist reportasjer om barn som har fått sprengt bort føtter og hender fordi de har tråkket på miner, eller trodd minene var leketøy de kunne plukke opp. Slike reportasjer gjør inntrykk på et barn.
Vi har vel alle litt godt av å høre slike historier, og bli påmint hvor utrolig godt og trygt vi har det her i landet. Vi kan trygt sende barna våre ut og leke, uten å tenke på at det kan ligge miner gjemt på bakken eller under jorden...

I dag møtte vi bare blide og gavmilde folk på ruten vår, og vi håper at Norsk Folkehjelp får inn masse penger rundt omkring;-)

Osteporosedagen...!

I dag, den 20 oktober, er det den internasjonale osteporosedagen.
Osteporose, eller benskjørhet, som vi kaller det på godt norsk, er faktisk ikke bare en "gammelmannssykdom". For det første er det mest kvinner som blir rammet, og det er også en del som er langt under eldre-kategorien som rammes av osteporose.
Det er faktisk 100000 kvinner i Norge som har osteporose, så vi snakker ikke akkurat om et lite problem...!
Derfor syns jeg det er ok å ta det opp her i bloggen.

Benmassen vår reduseres gradvis helt naturlig i løpet av årene, og særlig i alderdommen. Når kvinner når menopause, overgangsalderen, er risikoen klart økt for å få osteporose. Kvinner med tidlig menopause(før 45 år), må være ekstra obs.

Andre risikofaktorer er: tidligere brudd, enkelte tarmsykdommer, ekstra høye kvinner, lav fysisk aktivitet, lav vekt, langvarig kortisonbehandling, røyking, lite sol og høyt alkoholforbruk. Noen av disse faktorene kan vi ikke gjøre så mye med, mens andre kan vi faktisk være bevisste på!

Man ser faktisk idrettsutøvere som i ganske ung alder får påvist osteporose. Det gjelder særlig dem som trener masse ensidig, er tynne og "asketiske". Det er bla. kjent at skiløperen Oddvar Brå fikk påvist osteporose! Dette er jo en typisk kvinnesykdom, men det er unntak fra alle regler.

Har man først fått påvist osteporose ved målinger, så finnes det medisiner man kan ta, som bedre situasjonen, det blir vurdert av lege i den enkelte situasjon.

Osteporose koster samfunnet milliarder hvert år, og ikke minst så koster det mange mennesker mye smerter, plager og redusert livskvalitet.
De vanligste bruddene pga osteporose er  hoftebrudd, håndleddsbrudd og ryggvirvelbrudd. faktisk så regner man med at halvparten av kvinner over 50 år får et brudd, mens hver fjerde mann får det samme.
Det er store tall!

Hva kan vi så gjøre for å unngå dette da??

Vi damer skal begynne å trene styrke! Det er vist at vektbærende trening er gunstig for benbygningen får, og kan være med å hindre benskjørhet.

Det er gunstig å få litt sol på kroppen, fordi ben trenger vitamin D.

Vi skal unngå å bli for tynne;-) Dette er vel en av de få gangene man kan si at det ikke er så lurt å være tynn.

Stump røyken!

Eldre skal holde seg på bena, enten det gjelder å unngå glattisen ute eller snuble i matter og tepper innendørs.



Så damer; det er bare å ta fram vektene og pumpe jern, og ikke stresse med kiloene for mye...;-)

Foredrag-dag...;-)

I dag har jeg vært med og holdt foredrag for omtrent 100 fastlegekolleger. Temaet var svangerskapsomsorg, og målet var å gi mine kolleger som skal bli allmennspesialister, en skolering og økt interesse for dette viktige feltet!
Nå er vel jeg over gjennomsnitt engasjert i svangerskapsomsorg, og syns dette er et veldig viktig og spennende felt i jobben vår. I tillegg er det jo oftest en veldig hyggelig del av en legehverdag, innimellom mange andre traurige og tunge case på kontoret.

Det var masse respons og spørsmål fra salen, og det lover godt for både yrkesgruppen min, og for de gravide, med så mange engasjerte fastleger i salen:-) Og det er jo masse spennende tema som ble tatt opp, i tillegg til de er trivielle temaene; tidligultralyd, hjemmedopplere, fødselsangt, trening og fosterdiagnostikk og den store bruken av sykmelding i svangerskapet.

 Gravide er en gruppe som er veldig hungrige på informasjon, råd og undersøkelser, og mange, særlig førstegangsfødende, føler seg usikre i sin nye situasjon. Mens enkelte takler det å være gravid veldig enkelt og greit, er det andre som sikkert kunne hatt 20 kontroller dersom de fikk mulighet for det. Det er ikke alle som tør å stole på seg selv og kroppen, og det er nettopp dette vi må bidra til gjennom våre kontroller.
Det er viktig å ikke sykeliggjøre et svangerskap, men det er også viktig at hver enkelt skal få lov til å føle at dette er helt unikt, hver gang!

Det blir spennende å se hva som skjer, med den nye Samhandlingsreformen, som er på trappene. Helsevesenet er i stor endring, det knappes ned på ressurser her og der, og den som roper høyest får sikkert mest ressurser...

Jeg er selv med i arbeidsgrupper i Helsedirektoratet, som jobber med nye planer for svangerskapsomsorg og temaer som har med dette å gjøre. Og nylig var jeg på mitt første møte som medlem av nasjonalt Fagråd for svangerskaps- fødsels- og barselomsorgen. Det er veldig artig og utfordrende å få være med, og man får et lite innblikk i hvordan prosessene er "der oppe", og hvordan beslutninger tas.

Det er viktig å engasjere seg, iallefall, uansett hva det gjelder. Og jeg håper vi klarte å smitte noe av engasjementet vårt til legekollegene våre i dag, slik at de drar hjem til kommunene sine og gjør en enda bedre jobb for gravide og deres kommende smånurk:-)