mandag 16. april 2012

En reise innover seg selv ved hjelp av pennen...

I helgen har jeg vært på reise.
I tillegg til å reise i fysisk forstand, til et vakkert sted i Rogaland, så har jeg også vært på en ferd innover meg selv, ved hjelp av penn og papir.



I mange år har forfatteren Kristin Flood sammen med sørafrikanske Merle Levin, som også er forfatter, arrangert skrivekurs som er litt annerledes. Kurset har tittelen "Skriv deg innover", og vi blir gjennom de to dagene invitert med på en prosess der vi tar utgangspunkt i skrivegleden, til å gjøre litt dypdykk i oss selv.



Med vakre omgivelser ved Viste utenfor Stavanger, lå det virkelig tilrette for å kunne finne frem litt inspirasjon og filosofere litt rundt det som Kristin og Merle tok opp, og innviet oss i.
Her er det ikke noen krav om at man går med en forfatter i magen, eller at man må prestere noe som helst. Det er faktisk ingen som skal se på det man skriver i det hele tatt, og alt man tegner ned på papiret er bare beregnet på deg selv å lese.
Ingen som dømmer eller måler, andre enn deg selv,- selv om det er nettopp deg selv som der den hardeste dommeren innimellom...


Det å skrive seg innover er egentlig ikke mer mystisk enn at man blir utfordret og oppfordret til å bruke sin fantasi og intusisjon, og rett og slett bare sette igang å skrive, uten noe egentlig mål, eller uten et egentlig formål.
Man blir satt på sporet av Kristin og Merle, ved at vi gis en innledende setning eller kanskje bare et ord, så skal vi spinne videre på det, og se hva det ender med til slutt.
Denne gangen fikk vi bl.a. en oppgave som kunne lyde: "Da jeg var barn..." Så var det bare å sette seg ned med pennen, og sette på papiret det som kom til én.
Spennende, og litt skremmende, nesten som å hive seg utfor noe en ikke kjenner seg helt trygg på...



Og det er fascinerende hvor mye som kommer opp til overflaten når man jobber på denne måten. Og det gir en boost i kreativiteten også, å få så frie tøyler til å skrive i vei. Og det kan ta veier som man ikke ante da man satte ned det første ordet.  Men det er ikke så farlig, og det er ingen vei som er rett eller gal når en jobber på denne måten.
Målet er at disse prosessene skal hjelpe en som har lyst til å skrive noe mer konkret, være seg en bok, dikt, artikler eller hva som helst, til å finne sin vei!





Mange sitter med både drømmer og tanker om ting de kunne tenke seg å gjøre, lage eller utrette, på et eller annet vis. Det kan være både ytre store ting, eller små ting eller forandringer. Men det er mange som lar være, eller ikke orker, fordi det er så greit å bare ha det som det er...

En viktig grunn til dette "forsvaret" mot å gjøre endringer, ligger i at vi alle er utstyrt med en sabotør. Denne sabotøren er en kritiker av det vi gjør, sier og er, og den sitter som en apekatt på skulderen vår og forteller oss hvor dumme, håpløse, naive, udyktige eller mislykkede vi er. Sabotøren liker også å påpeke og minne oss på at vi er for tykke, late, ikke duger til det vi drømmer om å gjøre eller lære oss, slik at mange blir helt slitne av denne indre sabotøren, og bare lar det være.
Sabotøren evaluerer den minste ting vi gjør, og ender nesten alltid med et kritisk blikk på det vi gjør.

En sabotørstemme inni oss kan bli vekket av noen vi er redde, har usunn respekt for, noen som har vært ugreie mot oss og krenket oss, eller en eller annen autoritet som trekker oss ned på et vis.

Men den aller verste sabotøren er rett og slett oss selv!

Vi er så utrolig selvkritiske, og har en tendens til å devaluere oss selv og det vi står for. Det gjelder ikke minst når vi står og har lyst til å hoppe ut i noe nytt, som vi kanskje har drømt om, og som vi kanskje er redde for at andre skal synes noe om.

Er det noen andre enn meg som kjenner seg igjen i dette...??

På skrivekurset jobbet vi mye med denne sabotøren, og det var veldig interessant å bli kjent med denne negative "kraften", og på den måten kanskje klare å skyve den bort fra skulderen vår.
Det må være en befriende følelse når man klare å hamle opp med denne energisugeren...!



Jeg går ikke med noen bok "i magen" jeg, men dette skrivekurset kan absolutt anbefales til alle som er glad i å skrive litt eller mye, og som er glad i å filosofere om lite eller om stort...:-)



"Salige er uvirksomhetens timer,
  thi da arbeider vår sjel."

Egon Friedell





http://www.kristinflood.com/

2 kommentarer:

  1. Takk, kjære Kari, for en flott beskrivelse av kurset. Nydelig!
    Og jeg stemmer i sammen med deg: ANBEFALES!
    29 deltakere gikk beriket fra kurset, forlot det med noe annet inne i seg enn de kanskje hadde ventet det skulle bli. Forundret annerledes.
    Velkommen alle i hele Norge. Gi deg selv dette i gave, eller gi det som gave til noen du er glad i.
    Klem fra Ingveig (www.gogive.no)

    PS: Og takk for din vakre tilstedeværelse, Kari!

    SvarSlett
  2. Tusen takk, kjære Ingveig!
    Jeg unner folk å få oppleve kurs med Kristin og Merle; det er et påfyll i livet, rett og slett.

    Klem fra meg

    SvarSlett