fredag 28. februar 2014

Screener vi oss bort fra den gode samtalen...?

 Gjennom jobben som fastlege og som deltaker i ulike arbeidsgrupper som jobber med svangerskaps- og barselsomsorg, har jeg begynt å fundere over fenomenet screening.

Vi blir stadig presentert for ulike nye screenings- og kartleggingsskjemaer, som det er meningen at skal fylles ut i en konsultasjon.
De mest aktuelle innen svangerskapsomsorgen er screening for alkoholbruk, depresjon og vold.
Dette er høyst viktige og aktuelle problemstillinger, som vi som helsepersonell må ta på største alvor. Desverre så er det ikke alle gravide som har det like bra, eller som gir sitt ufødte barn de beste vilkår for et spirende liv.
Det jeg er mer usikker på er om den beste måten å avdekke et eventuelt økt alkoholbruk eller at kvinnen utsettes for vold, er gjennom å spørre hver og en gravid om dette gjennom ulike skjemaer og poengivninger.



Kommunikasjon er et viktig arbeidsredskap i møtet med pasienter, også den gravide og nybakte mor. Dette er et enkelt redskap, men akk så komplisert også noen ganger.
Som universitetslektor for legestudenter er nettopp kommunikasjon med pasienter mitt hovedfelt, og det er flott at dette blir satt stadig høyere opp på timeplanen en del studiesteder.

Jeg er derfor veldig opptatt av at vi skal foredle dette med samtalen, og ønsker å skape et fokus på om hva som er den beste veien å gå i forhold til å ta best mulig vare på vår gravide pasient.

Stadig nye skjemaer og en mer "teknisk" opplagt samtale kan etter min mening være uheldig, og vi må iallefall vite og være bevisst på hva vi skal gjøre med det vi avdekker gjennom et skjema.

Les gjerne bloggen min nedenfor!



http://blogg.tidsskriftet.no/2014/02/27/screener-vi-oss-bort-fra-den-gode-samtalen?utm_source=rss&utm_medium=rss&utm_campaign=screener-vi-oss-bort-fra-den-gode-samtalen

tirsdag 25. februar 2014

Hytteluksus...

Noen ganger kan man spørre seg hva som egentlig er luksus.
I vår fylte, rike og velfødde hverdag er det jammen ikke lett å kjenne på den ekte gleden av å være omgitt av all verdens komfort og behag. Man blir skremmende fort vant til nye anskaffelser, og det tar ikke lang tid før man tar for gitt utstyr og goder man har skaffet seg for å gjøre hverdagen enklere og mer behagelig.
Det er også en astronomisk forskjell bare fra da jeg selv var liten til det mine egne barn lever med som helt selvsagte remedier og tekniske duppeditter.




Tenk på hvor sjelden vi kjenner på basale og primitive "følelser" og ubehag som det å fryse, være sulten og tørst og å følge en døgnrytme uten tidsnød og timeplaner.

Det tror jeg både vi og barna har godt av innimellom, og et sted vi får kjent litt på noen av disse tingene er på hytta vår!
Vi kan verken skilte med fancy hytte eller flotte løyper og afterski i nærheten. Men vår vesle og nøysomme "Gerhardsen-hytte" er et herlig og avslappende sted å tilbringe noen dager, og et sted der man få kjent på hva man virkelig trenger for å leve.




Hytta vår er akkurat stor nok til å vi får plass, og det første vi må gjøre er å fyre opp i ovnen, tenne talglysene og gå ut og lete etter vann i bekken.
Man skulle tro at blaserte byunger syns dette er helt teit, men det er artig å se hvordan de omstiller seg, bretter opp ermene, og elsker det å måtte jobbe for å få varmen og at man ikke bare kan gå og slå på en bryter for å få på lyset.
Denne gangen var det faktisk så mye is og så lite vann i bekken at det ikke var mulig å finne rennende vann. Da ble løsningen å ta med bøtta et sted det var ren snø, og smelte den over ovnen, og slik få litt vann til matlaging og tannpuss.



Det er en egen ro og idyll over det å sitte i lyset fra peisen og talglys, spille brettspill og lese i boken sin. Barna, som har en tendens til å hive seg over PCen eller mobilen sin ved første mulighet, lever på hytta som om slikt ikke finnes, og de får frem en kreativitet som er mye mer fargerik og levende enn i hverdagen.




Det er dette som er luksus! Vi kan dra dit vi vil, kjøpe det vi vil, og fylle livet med all verdens ting.
Men det å gå seg en tur i uberørt natur, kjenne på gleden når hytta varmes opp om morgenen, og sitte med familien sin i en stille og rolig hytte på fjellet; det er eksklusivt og herlig det!