onsdag 12. desember 2012

Om soving og skriking...

I dag skal jeg skrive noen ord om en debatt som raser, og som jeg egentlig ikke har fulgt med så grundig  som jeg kanskje burde.
Men det er vel allikevel lov til å komme med noen tanker, vel?

Det gjelder barn og søvn, skrikekurer, samsoving osv...

Det er ikke måte på hvor mange meninger det er om dette, og det har vært sterke krefter ute og gått på Facebook og i andre medier, særlig blant folk som mener at barn og babyer ikke må ligge og gråte seg i søvn.
Det ble skikkelig baluba da Nasjonalt Kompetansesenter for søvnsykdommer gikk ut og anbefalte en "skrikekur" på 2-3 netter, der man skulle la barnet gråte, og de mener det er en effektiv måte å endre barnets adferd på.
 http://www.aftenbladet.no/nytte/familieliv/-La-barnet-grate-to-tre-netter-3080735.html

Etter massive protester og innklaging til Helsetilsynet, har de i dag trukket disse , og har moderert rådene sine.

 http://www.abcnyheter.no/nyheter/2012/12/12/trekker-omstridt-soevnrad-smabarn


Jaja, sier nå jeg... Etter å ha oppdratt fem unger, alle med ulike personligheter og søvnbehov og vaner/uvaner, så har jeg vel erfart at det er mange veier til Rom, og at man ikke kan være bastant og bombastisk verken den ene eller den andre veien.

Noen ting jeg har erfart er iallefall at barn liker at man er KONSEKVENT!
Har man bestemt seg for å prøve seg på å endre noen "dårlige" vaner, så man man være konsekvent over noen dager. Orker man å være tydelig og konsekvent, så er det enklere for barna å endre adferd også, tror jeg, på en trygg måte og i forutsigbare omgivelser.

Jeg tror personlig ikke at barn tar skade av å gråte litt i forbindelse med innsovning, så sant det er i trygge rammer. Da snakker jeg IKKE om at de skal plasseres på et eget rom hele natten, for å ligge der alene og gråte.
Jeg tror ikke barn blilr utrygge eller ulykkelige, med fare for langvarige skader, av at vi prøver å "oppdra" demi forhold til soving heller. Men under forutsetning av at vi gjør det på en forutsigbar, vennlig og trygg måte.
Vi snakker ikke om små babyer under 6 måneder, og noen ganger mye lengre. Dette er som sagt individuelt, både for mor og barn, og for far og mor... Vi har jo amming også, som spiller inn, og en del barn trenger mat i løpet av nattet etter denne alderen, men dette er et eget kapittel...!





 En ting jeg har stusset over lenge, og som jeg mener er relevant i denne sammenhengen er folks tilsynelatende behov for å plassere små babyer og barn på EGET ROM fra der er bittesmå. Det må jeg si jeg ikke forstår poenget med, og personlig mener jeg det kan være med å gjøre dette problemet enda større enn det hadde behøvd å være!
Det må da være mye mer tungvint for foreldre å løpe frem og tilbake til barnerommet, enn å ha barna inne hos seg til de har blitt litt større??

Det er blitt så trendy å innrede søte og nusselige barnerom i rosa, blått og andre farger, og jeg syns denne trenden har gått for langt i å få barna inn på egne rom.
Jeg tror at våre små kjenner seg tryggere og kan sove bedre ved å være sammen med foreldrene sine til de er både 1, 2 og 3 år.
Ja, tenk, jeg mener det!
Jeg vet samtidig at dette er veldig individuelt, og noen påstår at de sover dårligere dersom barna er inne hos seg, og at barnet også blir mer urolig.
Jeg tror også, at selv om det er "pinlig" å snakke om, at en del foreldre syns det er litt problematisk å ha unger inne hos seg med tanke på det intime samlivet, og at det er "enklest" å sende barna inn på sine innredde rom tidligere enn de kanskje hadde trengt av den grunn?

I den motsatte enden har vi dem som sverger til at barna skal få ligge i samme seng som foreldrene, og syns dette er det riktige.
Uansett hvilke krefter og interesseorganisasjoner som popper opp, så er det kjent blant fagfolk at samsoving IKKE er så lurt, i allefall ikke med tanke på risiko for krybbedød og ulykker. I allefall er det viktig å definere et eget lite område i sengen som er  for barnet. Man kan ligge nær barnet sitt selv om man ikke ligger i samme seng.

Ja ja, dette er vel et vepsebol å blande seg inn i. Men vi må passe oss litt for at det blir en masse-reaksjon på råd som kanskje har noe fornuft i seg.

Ingen ytterligheter er særlig fornuftige, egentlig...!




tirsdag 11. desember 2012

Magisk julestemning...

I helgen fikk jeg for første gang opplevd den kjente julestemningen i Tivoli i København.
Dette har vært på ønskelisten i mange år, og endelig fikk jeg ta del i denne "godtebutikken" av julemagi og vakker stemning.

Det gir en ekstra glede å oppleve dette sammen med barn, og vi hadde en skikkelig "jentetur" til vakre København, der Tivoli var høydepunktet.




Og jeg må si at det sto helt til forventningene!

Det er så deilig å innimellom kjenne på den følelsen av pur forvetning og lykke, når man opplever noe nytt og spennende, som også er litt magisk. Sånn syns jeg det var i Tivoli når mørket kom, og hundretusenvis av lys i alle farger kom til sin rett, og hele parken var dekorert smakfullt og gjennomført. Man kjente seg litt hensatt til sin barndoms dal, og man så det på ungene også at det lyste i øynene av alle de fine inntrykkene og opplevelsene.
Jeg har vokst opp med faste sommerturer til København, med en mormor som bodde midt i byen, og da hørte det med minst en tur i Tivoli. Så denne unike og tradisjonsrike fornøyelsesparken har fulgt meg hele livet, og det er ikke den krok jeg ikke vet om tror jeg...!




Det var  deilig å få være litt "barn" igjen, og det var en ny opplevelse å se Nimb og de andre bygningene i vinterskrud for første gang.
Dette kan de!