Denne uken må sies å ha vært intenso...!
I dag har flyttelasset gått fra Kongens Gate 93, og hele legekontoret vårt er nå installert i en vakker gul brygge i Ravnkloa, et tradisjonsrikt sted i Trondheim. Men for en jobb...!
Fy søren, det er mye å tenke på når et helt kontor skal demonteres, pakkes, og flyttes. Og ikke minst, det å skulle pusse opp et helt nytt kontor. Ikke bare skal man tenke på hva vi selv liker og har lyst på. Man skal selvfølgelig også tenke på hva som fungerer best med pasienter av alle slag som skal inn og ut hos oss, hver dag og i mange år fremover.
Og så er det masse krav som kommunen setter i fohold til handicap-fascililteter, så det er ikke rart at man kan bli litt "hautoillat" innimmellom.
Når det i tillegg står malerkoster, ledninger stikker ut i hytt og vær, og vaskene ikke har kommet på plass ennå, og vi skal ta i mot pasienter om tre dager, så er kunsten å puuuste ut, og telle til ti, minst ti ganger...
Men det blir så bra til slutt! Og jeg gleder meg slik til å sitte og kikke ut over fjorden, og til Munkholmen, innimellom pasientene, og når jeg ellers har en ledig stund.
Jeg er en ekte nostalgiker, og er egentlig ikke så veldig glad i overganger eller avslutninger av epoker.
De minner meg om at alt er så forgjengelig, og at livet går så altfor fort...
Derfor kjenner jeg et vemod når jeg vi nå stenger døren til det gamle kontoret, selv om jeg gleder meg veldig til det nye, og er sikker på at det skal bli veldig bra.
Men så er jo denne sommeren spekket med "overganger" og da...; minsten slutter i barnehagen denne uken, og tiden som barnehagemor er over. Eldstemor flytter hjemmefra, og barndomshjemmet selges, og er historie.
Ingenting å klage over, eller syte for, jeg vet det. Men det er lov til å tillate seg å kjenne på et vemod, og reflektere ekstra over det som har vært, og alt det har betydd. Det gjør jeg iallefall.
Og det tror jeg er viktig, før man legger ut på nye erfaringer, eventyr og livsepoker...!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar