Kjærlighet er et sted å feste blikket...

Disse ordene passer fint nå som det har vært Valentines day.
Det er vel mange av oss som har fått eller gitt blomster i går, og det er mange som har utvekslet små oppmerksomheter for å vise at de er glad i noen, eller kjenner det ekstra som kalles kjærlighet.

Selv var jeg så heldig å få gaver, blomster, kyss og klemmer fra både barn og mann som viste at de er glade i meg, og at jeg er noe helt spesielt for dem.
Heldige meg-

Nå er det hverdag igjen, etter en dag der handelsstanden og markedsføringskreftene er svært "behjelpelige" med å fortelle oss av vi må huske hverandre og prise kjærligheten.
Det er i hverdagen det gjelder å minne både seg selv og sine medmennesker om at vi er elsket, ønsket og satt pris på. Med både våre styrker og svakheter.
Det trengs egentlig hverken hjerter, blomster eller gaver for å vise dette. Det er som regel nok med vår tilstedeværelse og ekthet.

Ordene til Anne Grethe Preus er så treffende, syns jeg.
Kjærlighet er et sted å feste blikket

Kjærlighet, og det å kjenne seg elsket, gir en indre ro og trygghet, en plattform i livet. Det trenger ikke å være en partner-kjærlighet, kjærlighet er så mange slags relasjoner.
Når kjærlighet til en samlivspartner fungerer godt, er det virkelig et sted å feste blikket. Der finner man ro, bekreftelse og støtte. Men kjærligheten til en partner kan være så sårbar, og er forbundet med et forbehold, i og med at den kan ryke så nådeløst.
Spørsmålet er da om man tør å hive seg uti kjærligheten, med de usikkerheter som alltid henger der. 

Piet Hein sier det så godt:

Husk at elske mens du tør det,
 husk at leve mens du gør det


I en videre sammenheng er jo kjærlighet så mangt, og ikke minst kjenner vi hva ekte kjærlighet er når vi får barn. Denne typen kjærlighet er så betingelsesløs.
Det er mange måter å vise kjærlighet overfor sine barn, og unger kan nok ikke bli bortskjemte når det gjelder det vi gir dem av dette. Men det ligger jo mye kjærlighet i det å sette grenser, og gi dem gode og fornuftige grenser og oppfattelse av hva livet egentlig er også.

Jeg satt sammen med syvåringen min og hørte et intervju med Steellan Skarsgård i går kveld. Han ble spurt om hva det er som har gjort ham så suksessfull og godt likt. Han gjenga da et sitat fra faren sin, som han brukte å si til Stellan. Dette brente seg fast i både meg og gutten min;

Husk at det er ingen som er mer verdifull enn deg, Stellan.
Men husk at det er heller ingen som er mindre verdifull enn deg.

Dette kommer nok til å bli sitert av meg til mine barn fremover,
av ekte kjærlighet-