Barndommens rike...

Påsken er her, og som så mange ganger før, så feirer vi den i min barndoms dal; Vindøldalen i Trollheimen.
Her har vi hatt hytte siden jeg var bitteliten, og hele slekta bruker å møtes i løpet av påskedagene.
Nå er det nye generasjoner som treffes, og har det artig med ski, aking og pølsebål.

Innimellom spising og kos, så blir det tid til en skitur også. Og som så mange ganger før, så gikk jeg meg en tur opp til "treet mitt".  Fra jeg var 8-10 år så har jeg gått opp til dette treet, som ligger noen hundremeter oppe i lia ovenfor hytta vår.
Treet er skakt og skjevt, og har bare grener som peker utover dalen. Når man sitter der kan man se utover fjelltopper i Trollheimen, bla Snota.
Jeg har alltid funnet slik ro oppe ved treet mitt, og har kost meg med å høre på stillheten der.
Det er godt å ha et slikt sted som er "sitt".

Jeg skrev til og med en norskstil om treet mitt da jeg gikk på ungdomsskolen... Det sier vel litt om hvilket forhold jeg har til treet, og stedet mitt der oppe i lia:-)

Etiske dilemmaer...

Denne kronikken hadde jeg i Adresseavisen på lørdag.
Jeg tror den setter søkelys på en del ting vi er nødt til å tenke i gjennom, og ta stilling til, i lys av den medisinske utviklingen som går i rasende fart.

God lesning!

http://www.adressa.no/meninger/article1619661.ece

Melk, melk...

Jeg har nå i 1 uke samlet melkekartonger. Jeg har i lang tid lurt på hvor mange liter melk som egentlig blir båret inn i huset vårt i løpet av en uke, for jeg syns ikke jeg gjør annet enn å fylle kjøleskapet med nye kartonger...
Det blir noen liter med syv stykker i huset, og særlig når hele gjengen vil ha havregryn med melk til frokost, og ungene drikker melk både titt og ofte.
Så her er resultatet for denne uken; 21 kartonger!

Sært påfunn, og tror ikke jeg skal samle kartonger i ett år f.eks....-)

Første gang på stand...

Denne uken har det vært en stor helsesøsterkongress her i Trondheim
Over 600 helsesøstre har vært samlet til faflig påfyll og treff i 3 dager.

Så slik ble det til at jeg for første gang i mitt liv har stått på "stand"...!
Gruet meg på forhånd til i dag, og så for meg meg selv som selger på martnad, bare at tovete votter og flatbrød var byttet ut med Lykkelig som liten sine økologiske og miljøvennlige mor/barn-produkter:-)

Og vi fikk kjemperespons! Masse besøk på plassen vår, og dermed mange nye helsesøstre som har fått kjennskap til produktene våre. Og helsesøstrene er jo viktige i forhold til hovedkundegruppen vår, nemlig småbarnsmødre:-)

Og dessuten så har jeg stor sansen for helsesøstre. Det er mange solide, trivelige og blide damer blant dem, og jeg har møtt en god del av dem i årenes løp, både som mamma og som fastlege.

Så da håper vi at de har fått sansen for Lykkelig som liten, slik at stadig flere rundt om i landet får øynene opp for vårt lille firma:-)

Fristende, spennende, men nødvendig og ufarlig...?

 Dagbladet skriver om at svenske myndigheter lenge har advart gravide mot å ta unødvendige ultralydundersøkelser av barnet. Da mener de flere undersøkelser enn anbefalt i det offentlige helsevesenet.
Nå følger Statens Strålevern etter, og advarer mot bruk av ultralydundersøkelser "for moro skyld".
Sitat:
«Ultralyd bør ikke anvendes for å ta bilder eller film av foster til annet formål enn medisinsk. Selv om metoden generelt betraktes som risikofri, kan ultralyd ved feilaktig bruk forårsake skadelig oppvarming av fosteret,» advarer Statens strålevern.

Det foreligger faglige internasjonale og andre nasjonale vurderinger som peker på mulige effekter på hjerneutviklingen hos små dyr ved eksponering for ultralyd ved de nivåer som benyttes i slik ultralydavbildning, men det er utilstrekkelig forskning på dette hos menneskefostre, ifølge Strålevernet.

De legger til grunn et et føre-var prinsipp, og fraråder derfor å ta ultralyd flere ganger i løpet av svangerskapet, om det ikke er medisinsk nødvendig.

http://www.dagbladet.no/2011/04/10/tema/klikk/helse/16136779/

Jeg er den første til å være enig i at det å være på ultralyd når man er gravid er veldig spennende og artig, og man kan føle at man aldri får nok av å se den lille sparke inni magen.
Men: vi er nødt til å forholde oss til at et ultralydapparat er et teknisk og fysisk og instrument, som altså kan sees på som et tveegget sverd, ved for hyppig bruk. Det skjer en oppvarming av fosteret, som kan være skadelig i for høye doser. De lærde strides, og da er spørsmålet om man skal ta i bruk Føre var-prinsippet, kanskje tenke seg litt om før man betaler dyrt for 3D-undersøkelser og 12-ukerskontroll, i tillegg til at man kanskje går til anskaffelse av hjemme-Doppler...
Det er stadig mer reklame og markedsføring av alle disse tilbudene, og nye ultralyd-senter popper opp, for det er jo penger i dette. I USA kan man sågar ta en titt på barnet på ultralydapparater som er hengt opp på enkelte shoppingsentre...

Det kan hende det er greit, men jeg heller litt mot at vi skal være på den sikre siden, og motså fristelsen til å invadere livmoren mer enn nødvendig. Noe annet er det selvsagt dersom det er snakk om medisinske spørsmål, og faren for sykdom og komplikasjoner. Da er ultralyd et supert tilbud.

Svangerskapet er en fantastisk greie allikevel, og det finnes også andre måter å bli kjent med og ha kontakt med barnet sitt gjennom svangerskapet:-)

Kanskje vi skal la forskningen komme litt lenger før vi uten skepsis hiver oss på trenden med å ha tilgang til barnet fra første stund?
Og hvem vet hva hovedpersonen i magen syns...? ;-)

Unge globetrottere...

I dag skriver Dagbladet om en familie som har tatt med ungene sine på ryggsekkturer rundt om i verden. Og de har allerede planene klare om nye eventyr i fjerne himmelstrøk, og barna er like ivrige som foreldrene til å komme seg avsted igjen.
Les: http://www.dagbladet.no/2011/04/09/tema/reise/reiseeksperter/15743981/                     

Samtidig advarer en lege i samme avis, at det er lurt å tenke seg godt om før man legger ut på turer til eksotiske strøk med små barn.
Jeg er egentlig enig med ham, og har fått spørsmålet på legekontoret en del ganger også.

I våre dager der det ikke lenger er noen som leer på øyebrynet når de hører at familier skal til Thailand eller Egypt, så er det greit å være bevisst på hva man gjør, iallefall. Så går det stort sett veldig bra!

Jeg er selv nokså reisegal, og dro med eldstemann til Thailand da hun var bare 1 1/2, noe som ikke anbefales av alle mine kolleger... Det gikk bra, og gjør som regel det.

Men; det er greit å ha tenkt gjennom situasjoner som kan oppstå dersom småen blir syk. Hva vil man synes om å ha ungen sin på et sykehus i Thailand, Vietnam eller Mexico? Stort sett er det gode sykehus i de store byene i mange av de landene vi snakker om, og det snakkes engelsk en del også. Men er man på landsbygda, eller oppe i fjellene i Himalaya eller i jungelen i Amazonas, så kan det fort være langt til "sivilert" hjelp. En ting er at vi voksne greier oss fint, men unger er mer sårbare, blir lettere dehydrert, og har et mindre robust immunsystem enn oss. Barns motstandskraft utvikler seg i årene etter fødselen, og en del leger anbefaler at man tenker seg godt om, og kanskje venter med å ta med barn til eksotiske land til de er 4-5 år.

De vanligste "farene" er:

*Dehydrering; barn uttørkes lett pga varme eller diare og evt oppkast. Det er fort gjort å få diare med så mye         fremmed bakterieflora i maten.

*Malaria er utbredt i mange land, og det er absolutt en risiko for å bli bitt av malaria-mygg. Da gjelder det
        å ha på godt med myggmiddel, klær, dekke seg til om natten og huske evt forebyggende medisiner.

*Pass på solen! Selv om vi syns solen kan være sterk her på berget innimellom, så snakker vi om sterk    
        stråling i tropene, ved Middelhavet for den del. Smør og smør med solkrem med høy faktor, dekk til
        barna med klær og hatt/caps, og hold dere borte fra solen midt på dagen!

*Vask hender titt og ofte! Det er det enkleste og beste hygienerådet, både hjemme og ute.

*Unngå at barna klapper og koser med hunder og katter, som det er flust av i mange land.


*Husk å sjekke om det trengs vaksiner i god tid før reisen.

*Det er alltids også lurt å sjekke om det er politisk uro i de områdene man har tenkt seg til.





Jeg har alltid elsket reising, og syns det er topp å ha med ungene på ulike type turer, alt fra "syden"-turer og storbyturer, til mer type opplevelsesturer. Man blir vant til å drasse på vogner, bleier, barn og det ekstra som hører med når man reiser hele familien. Barna blir også vante, og de får etterhvert en bra toleranse for å sitte mange timer i bil, eller å vente i timevis på en flyplass. Jeg vet ikke hvor mange ganger vi har lekt "Mitt skip er lastet med", talt røde, hvite og grå biler langs veien, eller hatt vitsekonkurranser med barna. Det er utrolig hvor mye fortere timene går langs landeveien da...:-)
Jeg tror barn har veldig godt av å se hvordan andre mennesker lever, og ikke minst å se at de aller fleste andre i verden klarer seg på så mye mye mindre enn vi omgir oss med i vår privelegerte del av kloden.
Det er vanskelig for ungene å fatte hvor godt de har det, og reising er en veldig fin måte å lære om andre, og sette ting litt i perspektiv.

Så, mine unger slipper ikke unna; de må fortsette å bli med på turer til "rare" steder. Drømmen er en flere måneders reise til Asia, med sekk på ryggen og "skolebøkene" underveis.
Det er bare å begynne å spare og drømme!

Ammedag...:-)

I dag har jeg vært på dagstur til Oslo, og møte i Helsedirektoratet.
Jeg er så heldig å få være med å se på om retningslinjene for amming og spedbarnsernæring fra 2001, bør endres på noe vis, og vi skal jobbe med dette fremover.
Jeg er en av lege-representantene i gruppen, og ellers er det helsesøster, jodmor og ernæringsfysiologer i gruppen, kjempelærerikt og spennende.

Og amming er iallefall et tema som angår og engasjerer, det er bare å ta en titt på media det! Stadige innslag og meningsytringer, og det som jeg har lagt merke til er at det er veldig mye følelser, emosjoner og temperatur omkring dette temaet. Det er jo naturlig på sett og vis, fordi det å amme er så "intimt" og nært på en måte, og er knyttet til det å være mor og bildet man har på det.

Da er det iallefall viktig at vi som skal jobbe med dette klarer å se klart, og fokusere riktig, slik at det blir saklighet og faglighet som styrer oss i bunnen.
Men allikevel så er det så komplekst, og så mange faktorer som spiller inn i forhold til om man ammer eller ikke, og hvor lenge man ammer.

Vi skal også se på hvor lenge man bør fullamme, om det er det riktige å fortsatt anbefale 6 måneder eller litt kortere. Både i Norge og i 20 land i Europa så er det anbefalingen, i tråd med WHO sitt råd.
Vi skal se på forhold som allergi, mattilvenning, infeksjoner, jernmangel og en del andre ting, i forhold til når det er lurt å starte med annen mat.

Men rådet i Norge er altså fullamming i 6 måneder, deretter gradvis tilvenning av fast føde sammen med mormelk, opp til minst 1 år.

Det var unison mening om at morsmelk er supert, både for barnet og for mor.
Så blir det spennende å se om det blir noen endringer i kostholdsrådene, når vi får lest gjennom noen bunker med ny forskning:-)