Barselbesøk på kontoret..;-)

I dag hadde jeg trivelig besøk på legekontoret.
En nybakt mamma kom på 6-ukerskontroll til meg, og hadde med seg et lite nurk i babystolen.
Dette er en veldig koselig legetime, også fra fastlegens side, og det er alltid så spesielt å møte det lille barnet, etter å ha passet på mor og mage i ni måneder frem til fødselen!

I løpet av svangerskapskontrollene har man nådd å klemme på og måle magen en del ganger, og hørt fosterlyden.
Man får på en måte et forhold til barnet i magen på det viset, og det er nesten magisk å treffe et lite fullt utviklet barn som ligger og kikke på deg, noen uker etter fødselen.

Barselkontrollen, eller postpartumkontrollen, er en godt innarbeidet del av omsorgen for mor etter fødselen, og de aller fleste nybakte mødre kommer til legen sin omlag seks uker etter fødselen, uansett om de har gått til både jordmor og oss.

Dette er etter min mening en viktig kontroll, selv om en del, spesielt flergangsfødende, kjenner seg i tipp topp form etter fødsel, og har det meste klart.

En postpartumkontroll er en gylden anledning til å snakke med mor om fødselsopplevelsen, når hun har fått den litt på avstand, og å få et inntrykk av hvordan hun mestrer den nye rollen som mor.
Vi snakker også om kosthold, trening og bekkenbunnstrening, som er viktig å komme i gang med etter en fødsel. Det er også naturlig å ha en samtale omkring prevensjon, for de fleste er ikke helt klare for å gå løs på en nytt svangerskap riktig med en gang;-)

Det er et faktum at mor og barn blir sendt ut fra barselavdelingene stadig tidligere, og dette gir større utfordringer i forhold til både amming og andre ting. Det er ved kort liggetid også enda vanskeligere å luke ut kvinner som er sårbare i forhold til psykiske vansker, og ved at vi har en god og solid etterkontroll hos fastlegen kan vi ha en gylden anledning til å vurdere kvinnen, også med tanke på depresjonstegn og psykisk tilstand.
Vi kjenner gjerne kvinnen fra før, og vet om hun  har strevd med depresjoner eller angst før, og at hun da trenger å bli fulgt opp tettere av oss enn andre nybakte mødre.

Det er også en del førstegangsfødende som er litt i tvil om hvordan underlivet skal være etter en fødsel, og som kjenner seg litt sår, eller at de har blitt sydd i forbindelse med fødselen. Da er det greit å ta en kikk for oss leger, og de aller fleste blir beroliget om at alt ser såre vel ut.

Fra barnet er født er vi automatisk fastlege også til babyen, og det er utrolig hyggelig å få startet et lege-pasientforhold med en liten nydelig bylt, som kommer sammen med en stolt mor til kontroll:-)

Matjuks og -fanteri...!

Jeg har knapt nok nådd å skrive en blogg om småjuks med mengder og innhold på matvarer som vi kjøper i butikkene,- så er det en annen matsak, og større skandale, som eksploderer i media, nemlig saken om hestelasagne!
http://lykkelig-som-liten.blogspot.no/2013/02/smr-krymping.html

Her har man levd i lykkelig uvitenhet om at man har spist "storfe" som man ikke visste var på middagsbordet, og folk blir naturligvis forbanna av at de er blitt rundlurt.

Mens hestekjøtt regnes som delikatesse i mange land, og er et nokså vanlig innslag i kjøttdisken, så er denne firbente vennen noe helt annet for de fleste her på berget.
Iallefall skal den ikke befinne seg i lasagnen!

Hos oss er den nok et fast innslag på frokostbordet og i matpakken, fordi det vel er vanlig med innslag av hest i både morr og fårepølser.

Men saken her er at man blir lurt, og ført bak lyset, og det er IKKE greit! Man har rett til å vite hva man har i seg, og det bør være et minimum av informasjon bakpå matemballasje om hva maten vi spiser inneholder.
Begrepet "storfe" er  vel mye utvidet her, og det virker som om ikke grossister eller butikkjeder har visst noe som helst heller.

Man kan bli skuggeredd av å tenke på hvor mye svineri det er i maten vi har i oss, og som forbruker er det helt umulig å holde seg oppdatert og å føle seg trygg på at vi får det vi kjøper.

Forhåpentligvis så vil denne saken gjøre at flere vil see nytten og gleden av å legge litt mer tid i matlagingen, og å lage litt mer fra bunnen av. Da har man i det minste litt mer kontroll på hva vi spiser, og hva vi fórer barna våre med. Og så er det sunnere mat også, når vi bruker flere råvarer, grønnsaker og mindre salt og usunt fett, som disse ferdigproduktene inneholder.

I disse Valentine-tider så kan man kanskje foreslå at det er "luft og kjærlighet" som er den eneste trygge måten å leve på...?

Jeg syns vi nordmenn i det siste har hatt en litt overdreven tendens til å blåse opp små "matskandaler" i media; som at noen finner en mark i salaten eller et eller annet kryp i frukten. Slike overskrifter vitner om at man har beveget seg vel langt fra kunnskapen om hvor mat kommer fra...
Men det er mer forståelig at det lages en stor sak av matjuks i stor skala, slik som hestelasagne-saken.
Det kan ikke tolereres, uansett om man  spiser hest både i Frankrike og andre steder...!

Smør-krymping...!

Er det flere enn meg som syntes at Bremykt-boksene plutselig begynte å se litt annerledes ut?
Eller at fløteboksene har krympet?

Ved nærmere øyesyn så har plutselig 1/3-literen med kremfølte blitt 3 dl, og Bremykten har blitt "slanket" fra 400 gram til 390 gram...!

Makan til snik-innføring!

Jeg må innrømme jeg ikke har sjekket prisen, og sett om de har satt ned prisen tilsvarende, men uten å ta for hardt i, så regner jeg ikke med det. Det betyr at dette er en reell prisstigning, og hvem er det som sitter med fortjenesten? Jo, de sammen som alltid, tenker jeg.

Det ble faktisk litt krøll i forhold til oppskrifter når fløteboksen hadde krympet med 0,3 dl, for det spiller faktisk en rolle når man skal bake.

Jaja, det er ikke det at det er verdens undergang, men jeg syns faktisk dette er frekt, og kjenner at vi blir lurt som forbrukere.

Hørte også fra en snusende familiemedlem at snuseskene plutselig hadde krympet fra 50 til 42 gram, samtidig som prisen har gått jevnt opp.
kanskje ikke det verst produktet å prise ut det..., men jeg syns faktisk ikke det er greit dersom slikt forekommer i stort omfang, trolig helt bevisst!

Det er greit nok at man vil at vi skal spise mindre smør og fløte, og bruke mindre snus, men det skal ikke gjøres med lureri, hvis det er det dette er.

Jeg skal trekke alt tilbake dersom det er jeg som har misforstått noe her, men inntil da; vær på vakt, forbrukere!

Heia helsesøstre...!

Endelig fikk helsesøstre litt spalteplass, og i går fikk vi høre at 7 av 10 helsesøstre mener de ikke har tid til å jobbe forebyggende med elever.

http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Helsesostre-mangler-tid-til-a-hjelpe-7114171.html

Jeg mener det er en veldig feilprioritering av samfunnet og myndighetene ikke å sette av mer penger til opprutning av helsestasjoner og skolehelsetjenesten. En ny rapport viser at jo mer forebyggende arbeid overfor barn i kommunehelsetjenesten, jo mindre behov for fosterhjem og mer drastiske tiltak.

Helsesøstre er i mine øyne ikke en gruppe som er så "flinke" til å si tydelig fra om sine utfordringer, og å vises, verken i media eller i ulike instanser i helsevesenet.
Jeg har nå vært engasjert innen barsels- og fødselsomsorgen både lokalt og nasjonalt i flere år, og sitter bla i nasjonalt Fagråd. Det som slår meg gang etter gang, er at mens det er mange jordmødre samlet (og det er bra det), så er det knapt en helsesøster å finne i slike råd og utvalg. Dette selv om det er temaer og saker som absolutt er relevante og viktige innen deres felt, og der helsesøstre sitter med viktig kunnskap og erfaring!

Jeg er nå fastlege, og det er egentlig ikke mitt bord å snakke så mye helsesøsters sak, men jeg ser faktisk nytten av gode helsesøstre og godt fungerende skole- og helsestasjonstjeneste gjennom jobben min som lege for mange barn også!
Jeg blir veldig glad hver gang en helsesøster ringer meg og ønsker et tett samarbeid omkring en familie eller et barn som hun er bekymret for. Det er vi i samarbeid som kjenner til disse barna, og klarer vi å jobbe mer sammen og kommunisere på et et lavterskelnivå, så blir det bra, ikke minst for våre små pasienter.

Det er et feil skritt å gå å redusere antall helsesøstre i skolene. Det betyr mye for en fjortis å kunne banke på døren til en helsesøster de kjenner til, og å kunne lufte tanker og bekymringer på et "ufarlig" nivå. Jeg er helt overbevist om at dette er med og forebygger både mobbing, spiseforstyrrelser og angst/depresjoner.
Myndighetene prater og prater om forebyggende helsearbeid, og om hvor viktig det er å komme til tidlig, for å hindre plager og sykdommer senere i livet.
Hvorfor iallverden klarer de ikke å se at dette er virkelig en arena å satse på??
Vi leger har også jobbet for å få utvidet gratis-tilbudet til å gå til lege frem til 20 år, og dette vil også legge listen lavere for en del ungdommer, selv om det er en større terskel enn å banke på døren til helsesøster.
Men forskning viser at ungdommer er storforbrukere av fastlegen, og det kan jeg skrive under når det gjelder vårt legekontor iallefall.

En illustrasjon på prioritering og hvor skjevt "tyngdeforholdet" er innen feltet svangerskap, barsel og barnefeltet, så er det at det nå er diskusjoner om å impementere både tidlig ultralyd som standard tilbud, samt såkalt tidligsamtale i begynnelsen av svangerskapet. Dette i tillegg til de 8 gratiskontrollene som allerede er rutine og tilbud i løpet av svangerskapet.
Jeg mener ærlig talt at man her må tenke litt, og vurdere hvor det nå trengs mest at man setter inn støtet, når det gjelder bevilgninger og ressursbruk av både penger og fagfolk.

Kanskje er samfunnet og folkehelsen mer tjent med at disse millionene brukes på barn som allerede er født, og deres mor og far?
Jeg mener at dagens svangerskapsomsorg er bra i Norge, selv om det alltids er noe å rette på. Men det er faktisk en god ivaretakelse av de aller aller fleste gravide, og som både fastleger og jordmødre, så evner vi ofte å prioritere enda mer dem som trenger ekstra oppfølging.

Nei, her må det ropes opp litt, og jeg håper flere helsesøstre står på barrikadene, og får frem hvor lite tid de har til å ta seg av barna og ungdommene våre!
De gjør en kjempeviktig jobb; ikke bare til å vaksinere, veie og måle, men å se ungene på skolene rundt omkring. Unger og ungdommer som har god nytte av en voksenperson som lytter til dem når de sliter med et eller annet i livene sine.

Dét er forebyggende helsearbeid det, og det er tross alt vår fremtid vi snakker om!
 







 

70 år- og for ei dame!

I dag har jeg vært så heldig å få være med å feire en flott 70åring! Gro Nylander, fødselslege og forkjemper for mor og barns rettigheter og for amming gjennom generasjoner, fyller 70 i dag, og vi var sammen på møte i Helsedirektoratet.
Den spreke syttiåringen syntes det var et ypperlig sted å feire dagen sin, og særlig når det var nettopp barselomsorgen som var på timeplanen.

Gro har vært i media og en synlig lege i mange år, og har ikke vært redd for å stå i vinden for sine synspunkter og overbevisning.
Hun har jobbet iherdig for å bedre den nybakte mor og barnets kår ved barselavdelingene, slik at forholdene skulle ligge best mulig til rette for en god start for den viktige relasjonen mellom mor og barn.

Det Gro er mest kjent for, både i Norge i hele verden, er hennes utrettelige innsats for å øke forekomsten av amming. Det startet på den tiden at det var "ut" å amme, og hun har vært foregangskvinnen for å få Norge i verdenstoppen, og har enorme kunnskaper om amming som helsebringende faktor for det lille barnet og for mor.

Denne enorme innsatsen har også kostet Gro dyrt, og hun er blitt ganske vant til å få slengt etter seg de styggeste karakteristikker fra folk som mener at hun med sin innsats utøver et ammepress på kvinner.
Det å drive helseinformasjon, og å stå på for helsefremmende tiltak som griper inn i folks private sfære og følelse av selvbestemmelse, kan koste dyrt, det vet f.eks. Røykelovens far, Dagfinn Høybråten også...
Man vil alltid risikere å påføre noen dårlig samvittighet, for at de enten ikke klarer eller ønsker å følge råd som blir tydelig gitt.

Men det kan ikke bli slik at man som helsepersonell skal la være å gi råd man vet er bra, for å ta hensyn, så lenge rådene gis med respekt og varsomhet.
De som kjenner Gro, og som hører hva hun egentlig sier, forstår at  har hun stor respekt for dem som ikke kan eller vil amme, men det går ikke på bekostning av å få frem det viktige budskapet hun har å komme med.

Gro Nylander er et varmt og inspirerende menneske, som jeg har stor respekt for.
Blir man slik som henne når man blir 70 år, så har man ikke noe å frykte;-)

Hjertelig tillykke med dagen, kjære Gro!

http://www.aftenposten.no/nyheter/--Det-er-slitsomt-a-amme-7112414.html

Spis, tren og vær glad...!

Jeg skal ikke begynne å bevege meg inn i den store jungelen som dreier seg om trening, slanking eller kosthold, men har noen ord på hjertet allikevel!

Ingen kan unngå å komme over artikler, TV-programmer eller innlegg over nettet om kosthold, trening, og hva som er "riktig" måte å leve på, for å få en slankere, sprekere kropp, og lengre liv.

Vi tytes ørene fulle med hva som er det optimale kostholdet, og den riktige typen trening. Ekspertene er uenige, og vi sitter igjen forundret og forvirrede.

En ting de aller fleste kan si seg enige i er at det er smart å holde kroppen i form, og å spise forholdsvis sunt.
Det høres så fordømt enkelt ut, men er dessverre ikke det for alle. Overvekt og passive liv er blitt et stort samfunnsproblem også i Norge, og det kan virke som om det er stadig mer ytterpunkter; noen lever så innmari sunt og sprekt, mens mange lever nokså usunt.

Det er her jeg tror noe av problemet ligger. Nemlig at det er et voldsomt fokus på trening der man måler i oksygenopptak, avansert utstyr og andre urealistiske mål på hva som er "riktig" trening.
Selv om det ikke er så mange i antall i forhold til befolkningen totalt, skrives det og fokuseres det voldsomt i media på berømte og lange skirenn, sykkelritt, som Birken, Vasaloppet ect, og treningsmetoder, som gjør at mange tror det er slikt blodslit som må til for å få noen treningseffekt.

Det er viktig å få frem at en god spasertur i brukbart tempo er flott, og så mye bedre enn å ikke bevege seg i det hele tatt! For en person som har 100 kilo eller mer å bære rundt på, så er det viktig å få hjelp til å sette seg realistiske mål. Da kan man etterhvert få opp intensiteten og varigheten på mosjonen, og man ser gode resultater, både på vekten og på blodtrykket.

Det samme gjelder kostholdet, etter min mening.

Det er vel og bra med grønnsaker, mager mat og måtehold. Men det er  viktig at det ikke blir en "besettelse", om at alt må være sunt og meningsfullt hver gang man åpner munnen.
Jeg er nesten fascinert jeg, over å lese og se familier der de klarer å fore ungene med smoothies med grønnsaker, avocado, og bare sunne supper og gryter.
Vi har noe å lære der, men jeg tror at man skal kunne variere litt, og finne en god balanse mellom å fokusere hele tiden på at ting må være sunt, og å rett og slett kose seg innimellom, uten å tenke noe som helst, egentlig.

Og ikke å snakke om alle piller, tilskudd og super-food som mange sverger til! Der er jeg også fascinert over hvordan folk greier å få i seg alle de pillene de skal hver dag...!

Alt med måte, og sunn fornuft; det kommer man egentlig ganske langt med.
Og så er det dette må å akseptere seg selv, og det man får til av fremskritt; da klarer man å motivere seg selv til stadig flere fremskritt etterhvert:-)

En skamfull plett i vår hverdag...

Denne uken hadde jeg et blogginnlegg i Tidsskriftet for den norske Legeforening.
Temaet er noe som har opptatt meg, berørt meg og rystet meg i mange år; vold og mishandling mot barn.

 http://blogg.tidsskriftet.no/2013/01/nar-virkeligheten-er-for-vond-a-se/

Dessverre så er dette dystre temaet en alt for aktuell og hyppig forekommende skamplett i samfunnet, og det angår oss alle, om vi vil eller ei.

Vold mot barn er ikke bare "vold" i den forstand at barn blir slått eller fysisk mishandlet av sine foreldre, foresatte eller nære omsorgspersoner. Mange barn blir også utsatt for vanskjøtsel og av psykisk mishandling i stor grad og forekomst, og det er dessverre så altfor "lett" å se bort og å overse alle små som utsettes for dette.

De aller fleste omgås barn og unge som har en traurig hverdag, og som trenger at vi "ser" deres situasjon, og hjelper dem ut av en oppvekst som er med og bryter dem ned i stedet for å bygge dem opp.
Vi "ser" dem i nabolaget, i barnehagen, på skolen. Eller så er det det vi nettopp ikke gjør; det er barn som kanskje aldri er med på aktiviteter, på bursdager, og hvis foreldre aldri møter opp på foreldremøter eller tilstelninger.
Det er dysfunksjonelle familier, der barna kanskje er mer omsorgspersoner for sine foreldre enn omvendt, der mor eller far ikke står opp om morgenen pga rus eller psykisk sykdom, og barnet aldri får hjelp til lekser eller å lage matpakke. Hvor mange lærere er det ikke som oppgjennom har sett elever som har kommet trøtte på skolen, med skitne klær, uten matpakke og uten at leksene var gjort, dag etter dag..., uten å spørre hvorfor?

Barn er så veldig lojale mot sine foreldre. Hva skal de ellers være...? En 4-5åring har ingen andre verdensanskuelser enn å stole på at foreldrene vil dem vel, og at det de opplever, skal være slik.

Vi har alle et ansvar for å se til at barn har det trygt og godt. Det kan være ubehagelig å mistenke noe annet, men dette ubehaget må vike for at flere barn skal få slippe å leve i en hverdag fylt av frykt og destruktiv påvirkning.