He ain´t heavy, he´s my brother...

Noen ganger setter sanger seg PANG i kroppen. Man kjenner sterke følelser både i kropp og hode, og blir beveget og rørt.
Musikk gir oss sterke følelser, og det kan vekke minner og opplevelser, som er både gode og vonde.

En gang var jeg på et møte med en psykiater, som fortalte om traumer og vansker av ulike slag, og hvordan mennesker takler disse på så ulike måter.
Dette var en spesiell foredragsholder, og han avsluttet med å synge den kjente sangen som the Hollies gjorde kjent på 60-tallet; "He ain´t heavy, he´s my brother".
Før han satte seg ved pianoet for å synge og spille sangen, fortalte han sin versjon av hvordan denne sangen ble til. Dette grep meg veldig sterkt, og gjør det hver gang jeg hører sangen.

Denne versjonen går ut det som en Vietnam-veteran fortalte om en opplevelse fra Vietnamkrigen. Han var på oppdrag ved en landsby, da det kom gående en gutt langs veikanten, med en yngre død gutt på skuldrene.
Den amerikanske soldaten spurte gutten om det ikke var for tungt for ham å bære den andre, hvorpå gutten svarte "han er ikke tung, han er broren min...".

Jeg må si at dette er veldig sterkt, og om det er en vandrehistorie eller ei, så sier det så mye, føler jeg.

Noen ganger er det ikke snakk om hva man må gjennom, eller spørsmål om hvordan man kommer gjennom det, det må gjøres, og man må bare gjennom det.

For dem som møter motgang i livet eller kommer ut for store livskriser, så kan det se helt mørkt ut, og man forstår ikke hvordan man skal komme seg gjennom vanskene. Når vi hører om noen som blir utsatt for tragedier, tap eller andre kriser, så sier vi gjerne ting som "jeg forstår ikke hvordan det går an å komme seg gjennom noe slikt", eller "hvordan skal de klare å leve normalt etter dette?".
Saken er at man har ikke noe valg...! Står man midt i en krise i livet, så har man ikke valg, man må bare prøve å karre seg videre, om enn etter noe tid, med lammende sjokk og sorg.

Og det utrolige er at de aller fleste av oss har disse reservene til å kjempe oss videre, og å mobilisere krefter når vi må, og vi ikke har noe valg eller alternativ. Hvor disse kreftene kommer fra, er ikke godt å si, men det er godt å vite at de er der...!

Det er akkurat dette denne vakre sangen handler om. Noen ganger er det ikke spørsmål om vi klarer noe, det må bare klares:-)

Her er to vakre versjoner; med the Hollies, og med Heine Totland, som har sunget den inn ved flere anledninger, og tolker den nydelig syns jeg:


http://www.youtube.com/watch?v=C1KtScrqtbc&feature=related

http://www.youtube.com/watch?v=KEyqeTdMeJM


"He Ain't Heavy, He's My Brother"

The road is long, with many a winding turn
That leads us to who knows where, who knows where
But I'm strong, strong enough to carry him
He ain't heavy - he's my brother

So on we go, his welfare is my concern
No burden is he to bare, we'll get there
For I know he would not encumber me
He ain't heavy - he's my brother

If I'm laden at all, I'm laden with sadness
That everyone's heart isn't filled with gladness of love for one another
It's a long long road from which there is no return
While we're on our way to there, why not share
And the load, it doesn't weigh me down at all
He ain't heavy - he's my brother
He ain't heavy - he's my brother, he's my brother, he's my brother