Forbrødring i englesangen...

Denne helgen har vært spesiell her i huset.
Vi har nemlig vært vertsfamilie for to søte og koselige "Sølvgutter" fra Oslo. Tiåringen vår synger i Nidarosdomens Guttekor, og for første gang i historien var det duket for at disse to fantastiske guttekorene skulle møtes og "forbrødres".

Sølvguttene er en en kjent institusjon i hele Norge, og for mange av oss blir det ikke jul før vi har fått med oss "Deilig er jorden" på NRK1 på juleaften.
Det har aldri vært noen konflikt mellom disse korene, men selvfølgelig blir det jo en del unevnelig "kniving" når to såpass like kor skal sammenlignes, og så mange gutter og menn er i samme bransje.
Kanskje derfor har det tatt så lang tid før de møttes også, men denne helgen ble det, og det ble en helt fantastisk opplevelse!

Det er to kor med lange tradisjoner. Sølvguttene ble stiftet av Torstein Grythe i 1940, og han ble jo selv en institusjon, med sine 60 år som dirigent.
Nidarosdomens Guttekor har faktisk en historie som er like lang som den store flotte katedralen, altså 8-900 år!
Det har vært noen opphold, men det koret som blomstrer i dag ble stiftet i 1927, og Bjørn Moe har holdt stand i snart 40 år som dirigent, det er bare imponerende!

I går kveld hadde begge korene en flott konsert sammen, og fikk vist seg frem både hver for seg selv, og gjennom noen nydelige fellesnummer. En kjempeopplevelse, også for guttene.
De har jo hatt litt vitsing og spøking om "rivalene" sine, og det var helt sikkert sunt for dem å møtes ansikt til ansikt, og høre og se at også Sølvgutter fra Oslo er trivelige og flinke gutter,- og ikke minst motsatt; at Osloguttene fikk oppleve hvor flinke gutter vi har her i Trøndelag!

Samlingen i helgen ga med neste assosiasjoner til jule-TV-serien om Blånissene og Rødnissene, der de møttes til fest på Månetoppen, etter mange år med skuling og fastgrodde holdninger om hverandre...;-)
Her i byen ble det iallefall full forbrødring og mange nye vennskap. Vi hadde to koselige gutter boende hos oss, og det ble full klaff med vår korgutt fra første stund!
Det blir nok ikke så lenge til det blir Oslotur og gjenvisitt, tenker jeg.

Og for en musikkopplevelse for oss som var til stede i Domkirken, både i går kveld, og på høymesse i dag!
Det er noe vi ikke kommer til å glemme, for det å høre en slik mengde med vakre klare guttestemmer setter seg i både kropp og sjel.

Rett og slett vakkert!