Vi har opplevd historiens våteste 17 mai her i Trondheim, iallefall siden de begynte å måle i 1892; og det siser ikke så lite her i Trøndelag! Vi er vante både med regn, vind og neglesprett på nasjonaldagen, og det skal mye til før vi klager.
Men i år syns jeg virkelig synd på alle barna som hadde gledet seg til å få på finstasen, gå i tog og spise is og pølser til det tøt ut av ørene på dem.
I går var det knapt nok kø foran iskioskene, og barnetoget så mer ut som en parade av paraplyer og regncapes, med noen våte bunader og dresser under...
Men jeg tar av meg hatten for pågangsmotet og positiviteten til alle skolebarna og korpsungene, som sto på og holdt ut i regnværet. De gikk og marsjerte, og sang "Ja vi elsker" av full hals, slik at vi som sto under paraplyene og kikket etter våre håpefulle ikke hadde noe som helst vi skulle klage over!
Det var godt å komme hjem etter endt barnetog, og her i huset måtte dyne og ullteppe frem for å varme seg litt mellom slagene;-)
På ettermiddagen ble det skolearrangement som vanlig, men også her var det glissent på uteaktivitetene.
Det ble ikke mye inntekter til klassekassen for dem som sto for arrangementet i år, og det var nok en del unger som syns at det ikke ble helt 17 mai-stemning denne gangen.
Men, med premie og snop i sikte, så er det utrolig hvor ivrig man kan bli, og det ble en hard dyst mellom storesøster og lillebror i potetløpet. Fotballbanen der løpet var så vel mer ut som en potetåker i år, men innsatsen var det ikke noe å si på!
Ingenting er som å ta av bunaden etter en lang dag. I år var det ekstra godt, og mor i huset trakk fort i joggebukse og ullsokker.
Med et glass rosa boblevann, så ble det faktisk en veldig god avslutning på en fin, men vååååt nasjonaldag:-)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar